Rått mot rødt

Det er rått parti når Erna Solberg leder Høyre i kamp mot den røde fare.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var visstnok

ironisk ment da Erna Solberg kalte venstrealternativet for «den røde fare». Kanskje var hun inspirert av den nylig avdøde president Ronald Reagans famøse utsagn om Sovjetunionen som «det ondes imperium». I hvert fall minner det om før-murens-fall-retorikk, eller det kan være hentet fra et nachspiel i Unge Høyre.

Uansett syntes den nye partilederen det var så rasende godt sagt at hun stadig vekk gjentar det. Med stadig mindre ironi. Venstresiden takker og bukker for beskyldningen og svarer begeistret, arm-i-arm med Gerd-Liv Valla: Ja, vi er farlige. Vi skal vinne valget.

Det er like før du hører fotballsanger med nødrim og artige ordspill fra tribunene mens de to lagene veksler på å gå i angrep. Hvis noen skulle være i tvil, sa Erna Solberg på sitt første sentralstyremøte som partileder i helga at neste års valgkamp blir enda tøffere enn vanlig. Det kommer til å bli en rå stempling av politiske motstandere, varslet hun.

Det hørtes mer ut som et brutalt løfte enn en bekymret spådom. Så her er det bare å ta på seg leggbeskytterne først som sist.

Men hva er det

Erna Solberg spiser til frokost for tida? Det tabloide kallenavnet Jern-Erna synes heller ikke særlig ironisk lenger. Etter bare en drøy måned som partileder har hun svingt retorikken merkbart til høyre. Det er skatt og lønnsomhet og økonomisk vekst for alle pengene. Frp er den mest naturlige budsjettpartneren, og allmuen har da rikelig adgang til Østre Bolærne selv om man er Smiths uvenner.

-  Det går mye bedre enn på flere år, sa Solberg til sentralstyret. Som et ekko av 1980-tallets velmaktsdager og slagordet Kåre Willoch aldri uttalte: Nu går alt så meget bedre.

Riktignok skjer det samtidig som Jan Tore Sanner haler i land en revidert budsjettavtale med Ap, og skattemeldingen fisler i mål uten mening. Men å høre Erna Solberg snakke er for tida en studie som ville gitt vekttall ved Handelshøyskolen. Det burde gjøre KrF-partnerne svette. De ønsker seg verken Frp inn i varmen, eller ivrer for store skattelettelser til høyere inntektsgrupper. Når Solberg stadig hamrer løs på Ap for å være mot skattelettelser, underslår hun at den største regjeringspartneren også er frustrerende gjerrig når det kommer til stykket.

Hvis valget

i 2005 vil stå om blant annet skatt, slik Høyre tror og ønsker, skal de to partiene få problemer med troenigheten. KrF deler vel heller ikke Solbergs syn om at opposisjonen til venstre representerer noen «rød fare», snarere deler partiet venstresidens syn i mange velferdsspørsmål. Det er fortsatt ikke utenkelig at KrF skifter side.

Solbergs finpussing av Høyres ideologiske våpen er selvsagt en opplading til valgkampen - som hun altså mener vil bli helt rå. Da er det jo greit å drive litt skytetrening først. For partiet Høyre er det en klar fordel at skillelinjene i norsk politikk blir mer synlig. Med hjelp av beinhard demagogi gis det inntrykk av at de er enda klarere enn de er.

Det gjelder for venstresiden òg. Erna Solberg byr seg fram som en drømmemotstander for den som ønsker å synliggjøre høyredreiningen i norsk politikk.

Men for Høyre

handler det også om å levere varene, som det heter, til sine velgere i næringslivet og blant folk med høyere inntekter. Foran valget må Erna Solberg i det minste framstå som en mer kompromissløs forsvarer av markedsliberale idealer.

Utfordringen blir å gi en slik iskald retorikk et menneskelig ansikt. Selv om de troende mener å vite at skattelette til de rike og gunstigere rammevilkår for næringslivet skaper arbeidsplasser og øker verdiskapingen, varmer det ikke velgernes hjerter slik ungene til Kristin Halvorsen gjør. Like ille, det gir mang en KrF-er frysninger. Er det denne politikken KrFs statsministerkandidat skal fronte i valgkampen?

Erna Solberg har skjerpet tonen. Og Jens Stoltenberg. Du ser at han retter ryggen og spisser ørene når hun tar ordet. Men det er neppe bare Stoltenberg som har grunn til å frykte Solberg. Det er kanskje uvisst hva hun spiser til frokost, men det høres ut som hun har en statsminister i magen.