Reagerer: - Forferdelig hjerteskjærende

Stortingsrepresentant Anna Molberg (H) mener det er nødvendig å tenke nytt rundt uføretrygd. Hun ønsker at Nav-systemet endres.

POLITIKER: Anna Molberg (H) avbildet under den muntlige spørretimen i Stortinget i april i fjor. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
POLITIKER: Anna Molberg (H) avbildet under den muntlige spørretimen i Stortinget i april i fjor. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Vi må tenke nytt rundt uføretrygd. Den siste tida har vi sett flere saker om mennesker i krise i media. Vi ser eksempler på folk som vil tilbake i jobb, men som finner ut at de vil tape penger på å arbeide framfor å leve på trygd.

Det sier stortingsrepresentant Anna Molberg (H) fra arbeids- og sosialkomiteen til Dagbladet. Det gjør hun i etterkant av flere nyhetssaker som har berørt henne og partiet.

- Jeg synes det er forferdelig hjerteskjærende å lese om. Vi kan alle havne utfor en ulykke, bli kreftsyke, eller skade oss stygt. Det kan skje i morgen med hvem som helst, sier Molberg, før hun fortsetter:

- Da trenger vi et system som tillater at man kan bruke de evnene man har igjen, sier Molberg.

Dagbladet har kontaktet Nav for å gi dem mulighet til å kommentere Molbergs utsagn, men har ikke besvart henvendelsen. Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen kommenterer temaet lenger ned i saken.

- Et dumt system

Historier som Dagbladets sak om Maria Kiland som gikk i «uførefella», og NRKs sak om Mats Bendiksen som opplever at staten tar 65 prosent av lønna hans fordi han er uføretrygda, er historier Molberg ønsker en slutt på.

- Uføreordningen i Nav er et dumt system når det er slik at du får mindre inntekt ved å velge jobb framfor trygd. At lønnen som butikkmedarbeider er lavere enn trygda, gir ikke mening, sier Molberg.

Hun mener staten burde ha et mye større informasjonsansvar når folk blir uføre.

- I historien om Maria vet vi at hun hadde valgt annerledes om hun visste hvilke muligheter hun hadde. Her ser vi tydelig at det er noe galt med informasjonsflyten fra Nav.

På grunn av dette vil Molberg og Høyre komme med nye konkrete forslag til Stortinget i nær framtid.

- Vi vil ha en totalgjennomgang. Det blir for teknisk å justere reglene for hver enkelt person, og derfor må vi endre systemet der ting slår urimelig ut, og motsatt. Vi er først og fremst opptatt av at det skal lønne seg å jobbe.

- Det de er redd for

Molberg ønsker at disse tiltakene skal tre i kraft så fort som mulig, men da trenger de støtte fra regjeringen.

- Om vi senker skatten for dem som går på ytelse, vil det gi dem mer lyst til å gå ut i arbeid igjen.

- TRIST: Ved Fattighuset i Oslo ser de ansatte og frivillige en økning i antall besøkende som kommer for å få matposer. Reporter/Video: Karoline Guldbæk Olsen/Bjørge Dahle Johansen Vis mer

Høyre-politikeren forteller at det i flere situasjoner ikke lønner seg for folk som er uføretrygda å gå tilbake til arbeidslivet, noe som har med skatt og inntektsgrense å gjøre.

- En person på trygd kan tjene 45 000 kroner i året, men tjener man én krone mer, blir man avkorta. Det er ikke rettferdig i mange situasjoner, sier Molberg, før hun fortsetter:

- Når jeg snakker med folk som er uføretrygda, er det mange som bekymrer seg over inntektsgrensa. Med en gang man har tjent en krone for mye kan man få enorme tilbakebetalingskrav fra Nav med renter, og det er veldig traumatisk. Det er de mest redd for, for det har enorme konsekvenser.

Utfordrer regjeringen

Med helsejustert lønn ønsker Molberg å fremme en form for lønnstilskudd fra staten til bedrifter som ansetter folk som ikke har full arbeidsevne.

Hun forteller at det vil koste litt på statsbudsjettet, men føre til at folk kommer ut i jobb.

- Vi legger fram forslagene til våren. Dette er en ny politikk Høyre ønsker å komme med. Vi vil foreslå dette i Stortinget, og håper på å få med oss flertallet. Om regjeringen blir med på dette, kan vi hjelpe mange flere ut i arbeidslivet, sier Molberg.

Hun håper på god respons og en reaksjon fra regjeringen på alle vedtakene de skal foreslå i Stortinget, og ser ikke hvorfor de skal ha noe imot dette.

- Vi bør samarbeide og fikse disse proppene i systemet.

Molberg mener at med dagens medisinske- og teknologiske utvikling, vil det være lettere for flere å gjøre en eller annen form for arbeid. Derfor tenker hun at det er et stort potensial for å komme seg lettere inn i arbeidslivet.

Marte Mjøs Persen svarer: - Bekymringsfullt

- Det skal alltid være sånn at du sitter igjen med mer penger hvis du som ufør jobber noe, enn hvis du ikke jobber i det hele tatt. Hvis det viser seg ikke å være sånn i praksis, er det noe vi må endre på.

Det sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen til Dagbladet.

KOMMENTERER: Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen. Foto: Javad Parsa / NTB
KOMMENTERER: Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer

Hun har sett at andelen uføretrygdede i befolkningen har økt over tid, og synes det er særlig bekymringsfullt at økningen er blant unge, da de potensielt har mange år foran seg i arbeidslivet.

- Det å redusere antall unge mottakere er en viktig og en krevende jobb. Spesielt nå, for under høyreregjeringen ble antall unge uføre doblet, sier Mjøs Persen.

AVBRYTES: Vladimir Putin fikk til slutt nok av sin egen visestatsminister under et regjeringsmøte 11. januar. Video: AP. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

- Det gjør vi noe med

Hun sier at hun er enig med Molberg i at vi trenger et system som tillater at man kan bruke den arbeidsevnen man har.

- Derfor er det viktig å få til økt inkludering i arbeids- og samfunnsliv, gjennom tidlig innsats i skole, helsevesen og Nav lenge før uføretrygd blir aktuelt.

Hun vet det har vært prøvd ulike tiltak for å øke andelen som kombinerer uføretrygd med arbeid, men få tiltak som kan få arbeidsgivere til å ansette flere personer med varige helseutfordringer.

- Det gjør vi noe med. Regjeringens prioriterer denne gruppen med ungdomsgarantien og forsøk med arbeidsorientert uføretrygd, gjør hun klart.

Hun forteller at hun har bedt Nav gjøre rede for praksisen knyttet til tilbakebetaling av uføretrygd for personer som har begynt i fullt arbeid.

- Det har jeg gjort for å få oversikt over både omfanget og problemstillingen, men også for å vurdere om det på dette området er behov for endring av regelverk eller praksis, sier Mjøs Persen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer