4. juni trosset mange land advarslene fra Kina og delte bilder av tente lys i sine offisielle sosiale medier. Lysene er en protest mot Kinas massakre på Tiananmen-plassen i Beijing i 1989.
Men fra Norge var det stille.
På samme tid er to norske brev på vei inn i søknadsbunken hos kinesiske myndigheter. Regjeringen søker om å få eksportere svinekjøtt, melk og meieriprodukter til Kina og planlegger å utnytte Jonas Gahr Støres nylige kontakt med Kinas statsminister som momentum. Det kommer fram i interne e-poster Dagbladet omtalte tirsdag.
Venstre-leder Guri Melby spør seg om det har en sammenheng. Hun mener det er godt mulig at Norge lot være å markere 4. juni fordi de frykter for handelsforbindelsene og eksportsøknaden.
- Man ønsker ikke å tråkke dem på tærne og velger nok derfor å sitte stille, sier Melby til Dagbladet.

Regjeringens hemmelige Kina-plan
- Hva ligger bak?
Venstre-lederen mener Norge burde vært tydeligere. Hun har utfordret utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) på hvorfor ikke den norske ambassaden i Beijing markerte dagen synlig.

Blant landene som har støttet opp om markeringen i sosiale medier, er Frankrike, Polen, Finland, Sverige og Tyskland, skriver Aftenposten. Tente lys kommer også fra USA, Storbritannia, Canada og Australia.
Men verken den norske ambassaden i Beijings Twitter-konto eller det norske konsulatet i Guangzhous Facebook-konto har delt lys i sine sosiale medier.
- Jeg lurer på: Er det tilfeldig? Hva ligger bak det? spør Melby.
Fengsling og fryseboks
Kinesiske soldater inntok 4. juni 1989 Tiananmen-plassen, også kalt Den himmelske freds plass. Det ble en brutal massakre rettet mot studentenes demonstrasjoner for demokrati. Hundrevis, muligens tusenvis, ble drept.
Kina slår hardt ned på alle diskusjoner om massakren og har i år fengslet flere. De har også fjernet minnesmerker i Hongkong og forbudt markeringer.

Forholdet mellom Kina og Norge har vært turbulent etter at den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010.
Norge kom seg ut av Kinas fryseboks i 2016, men pandemien har de siste åra gjort Kinas importregler strengere.

- Legger seg på rygg
Støres momentum
Det har vanskeliggjort handelen med Kina. Norge eksporterer nå stort sett bare fisk og sjømat til kineserne. Planene om en full frihandelsavtale er foreløpig en urealisert drøm.
Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) sendte 10. mai av gårde søknader til Kina om å få eksportere svinekjøtt, melk og meieriprodukter, avdekket Dagbladet. Hun forsikret om at Norge ser fram til et videre samarbeid.

Må skje nå
Melby (V) mener derfor det haster.
- Å avklare hva man kan si og ikke si overfor Kina er viktig nå. Å sitte stille nå er verre enn for bare noen år siden, sier hun.
Hun mener Norge bør teste grensene overfor Kina, før man er viklet mer inn i handelsnettet. Hun påpeker at hvis Kina skulle starte krig med Taiwan, ville det smertet økonomisk å gjennomføre sanksjoner hvis man var mer økonomisk avhengig av Kina.
- Jeg er redd for at vi skal øke vår avhengighet til Kina og dermed miste muligheten helt, sier Melby.
- Var Venstre selv tydelige mot Kina da dere satt i regjering?
- Det har vært en utfordring over mange år at vi ikke er tydelige nok. Der har vi mye å gå på, svarer Melby.
Huitfeldt: Deler bekymringen
Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier at det ikke har en sammenheng at Norge ikke tente lys i sosiale medier og at man vil være på godfot med kineserne etter å ha eksportsøknaden.
- Svaret på det er nei, svarer Huitfeldt i en e-post via sin pressekontakt Guri Solberg.
Utenriksministeren sier hun deler bekymringen for menneskerettighetssituasjonen i Kina.
- Situasjonen er alvorlig, og dette tar vi jevnlig opp i samtaler med kinesiske myndigheter, FN, i uttalelser sammen med EU og gjennom mediene. Seinest da statsminister Støre snakket med sin kinesiske kollega i slutten av april, skriver Huitfeldt.
Hun påpeker at arbeidet med en handelsavtale med Kina pågikk alle de åra Guri Melby satt i regjering.
- Vi vurderer avtalen bredt og vil bruke den tiden vi trenger for å få ivareta våre interesser i forholdet til Kina. Formålet med en frihandelsavtale er først og fremst å skape bedre betingelser for norsk næringsliv i Kina, sier Huitfeldt.