Reagerer på «hemmelighold»: - Demokratisk problem

Snart to år ut i pandemien mener jusprofessor Hans Fredrik Martinussen det er på høy tid at myndighetene gir innsikt i forholdsmessigheten rundt coronatiltakene.

ETTERLYSER ÅPENHET: Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen etterlyser mer åpenhet rundt myndighetenes coronabeslutninger. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ETTERLYSER ÅPENHET: Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen etterlyser mer åpenhet rundt myndighetenes coronabeslutninger. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Hva er det de egentlig er redde for? Hvis det er å bli sett i korta, så er det et stort demokratisk problem!

Det sier professor i rettsvitenskap ved UiB, Hans Fredrik Marthinussen, til Dagbladet.

Snart to år ut i pandemien står vi nok en gang i en situasjon med kraftige innstramminger som retter seg mot folks privatliv. Mange av bransjene som rammes økonomisk av de nye tiltakene, frykter for framtida og gjør på ny vurderinger rundt permitteringer.

Nå mener Marthinussen det er på høy tid at myndighetene gir innsikt i vurderingene som gjøres rundt tiltakene.

- Vet ingenting

- Jeg mener det er en altfor stor grad av hemmelighold, det er for strengt! Jeg forstår det ikke: Det gjøres jo politiske vurderinger før en beslutning fattes, hvorfor kan de ikke gi oss innsikt i disse? Noen kan ta referat. Gi oss ti sider med forklaring, eller at noen tar lydopptak under diskusjonene, sier Marthinussen.

- Det er så alvorlig med så store inngrep i samfunnet vårt, derfor bør befolkningen gis innsikt i vurderingene, fortsetter han.

ETTERLYSER ÅPENHET: Jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen. Foto: Universitetet i Bergen
ETTERLYSER ÅPENHET: Jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen. Foto: Universitetet i Bergen Vis mer

- Hva konkret er det du ønsker at vi fikk vite?

- Egentlig alt, men i alle fall ønsker jeg et grundig bilde av situasjonen vi er i og hva vi kan forvente oss framover. Hva skjer med sykehusene dersom vi får ti flere intensivpasienter nå. Hva skjer hvis vi får 50? Man ser TV-innslag av intensivsykepleiere som gråter på jobb, mens sykehusledelsen virker mer avslappet og går over til gult nivå. Jeg opplever at det sender litt motstridende signaler, sier han og fortsetter:

- Når denne pandemien ser ut til å bli langvarig, så spiller det ingen rolle om arbeidet med å gi innsikt tar noen uker. Lag et tykt hefte med en situasjonsbeskrivelse og avveininger som må gjøres. Nå sitter vi her, snart to år ut i pandemien, og vi vet ingenting.

- Får ikke vurdert lovmessigheten

Marthinussen ønsker også å vite mer rundt milliardkostnadene tiltakene og kompensasjonsordningene medfører. Han påpeker at milliardene SV fikk flyttet på i statsbudsjettet er minimale sammenliknet med utgiftene til kompensasjonsordningene.

- Vi har ikke innsikt i de vurderingene regjeringen til slutt gjør i samråd med FHI og Helsedirektoratet. Ofte lander regjeringen et sted mellom deres anbefalinger, men vi vet for lite om beslutningsgrunnlaget bak dette. Det gir et for tynt grunnlag til å vurdere deres jobb.

- Vi får innsyn i helsemyndighetenes anbefalinger kort tid før pressekonferansen. Holder ikke det?

- Det er ingen grunn til at det ikke kunne vært sendt ut i det samme minuttet dette sendes til regjeringen. Dersom det skulle være noen feil her, ville man også hatt mulighet til å oppdage det før beslutningene er fattet av regjeringen.

Marthinussen mener myndighetene må være tydelig på det som er vanskelig, men mener det i stedet nærmest virker som om de beskytter seg selv mot kritikk.

- Heller ikke coronakommisjonen, som har et bredt mandat, har full tilgang på beslutningsgrunnlaget fordi det ikke foreligger skriftlige forholdsmessighetsvurderinger, sier han til Dagbladet.

Jusprofessoren understreker at det er vanskelig å vurdere lovmessigheten av tiltakene når man ikke har innsikt i nettopp forholdsmessighetsbegrunnelsen.

- Støre sa selv at tiltakene som innføres «ikke er en eksakt vitenskap», så nå er det på høy tid at det gis en helt annen innsikt i vurderingene.

Ikke nytt

Også SV-leder Audun Lysbakken har flere ganger tatt til orde for at store coronabeslutninger skal tas til Stortinget.

- SV mener inngripende tiltak som disse burde behandles i Stortinget, og mener regjeringen har for vide fullmakter til å bestemme alene, sa Lysbakken seinest forrige tirsdag, etter at Støre-regjeringen kom med nye innstramminger.

NYE TILTAK: Jonas Gahr Støre snakker om de nye tiltakene og coronasertifikat etter pressekonferansen tirsdag kveld. Reporter: Johannes Theodor Fjeld. Video: Emma Thingstad Dalen. Vis mer

I mai fremmet SV et representantforslag i Stortinget om begrensinger av regjeringens fullmakter.

I begrunnelsen skrev de blant annet at «også i krisetid må målet være normal lovbehandling, åpenhet og meningsbrytning. Det er derfor behov for parlamentarisk prøving av inngripende tiltak og andre endringer som sikrer mer demokratisk kontroll av smittevernloven».

Marthinussen understreker at kritikken om hemmelighold strekker seg tilbake til begynnelsen av coronapandemien, og at Solberg-regjeringen var like dårlig på dette.

- Men jo lengre tid som går, desto viktigere blir dette, påpeker han.

Frykter for tilliten

Marthinussen understreker at han ikke ønsker å male fanden på veggen, men at han er bekymret for at en slikt hemmelighold på sikt kan gå utover nordmenns tillit til myndighetene.

- USA har opplevd et dramatisk fall i tillit til myndighetene de siste 20-30 åra, og man ser godt hvilke konsekvenser det har og hvordan det påvirker samfunnet, sier han og fortsetter:

- I det siste har vi sett utallige saker rundt politikere om pendlerboligjuks og rot med reiseregninger. Når i tillegg folk er tiltakstrøtte og leie, og tilliten til helsemyndighetene faller, så kan man bli bekymret for at oppslutningen rundt tiltakene faller. Det siste vi vil nå er at folk skal slutte å følge anbefalinger og bry seg mindre om påbud. Dette mener jeg kan bli bedre dersom begrunnelsen henger på greip og folk skjønner bakgrunnen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer