(Dagbladet): Etter å ha oppdaget en kampanje på Leger uten grensers hjemmeside, som omtaler mediedekningen av flått som «tull», reagerer trebarnsmoren Veronica Zimmer. Hun har selv en sønn som ble syk av flått. Nå beklager organisasjonen for å ha hengt ut borreliasyke. 

- Det er veldig moderne å legge seg flat. På den måten kan man enkelt fraskrive seg alt ansvar, sier Veronica Zimmer.

Hennes sønn (14), som ikke ønsker å stå frem med navn, ble bitt av flått på Hvasser i Vestfold i fjor. Flåtten ble raskt fjernet, men rundt fem uker senere begynte sønnen å føle seg uvel. Siden den gang har han vært inn og ut av sykehuset, og Zimmer har selv sluttet i jobben som gründer for å ta seg av sønnen. 

«Glemte kriser» Kampanjevideoen, «Glemte kriser», fikk begeret til å renne over for Zimmer. Videoen, som er satt sammen av flere norske avisforsider, omtalte flått som en «tullesak». 

- Det at sykdommen henges ut som tull og tøys oppleves som svært vanskelig. De beklager det, og har endret forsiden på videoen for ikke å støte pasientene, men nå som de har beklaget det kunne det like godt være et eksempel på innhold vi ønsker at media skal fokusere mer på, sier hun.   

Zimmer opplever at sønnen ikke blir trodd på, og at flere leger og enkeltindivider «bagatelliserer» sykdommen. 

- Hadde du snakket med meg i mars hadde jeg bare sittet her og grått. Sønnen min var så dårlig at han gikk med tungen ute og måtte støttes for å holde balansen. Da sa legen at det ikke er uvanlig når man er psykisk syk. Da får man sånn «licence to kill»-følelse. Det er helt greit å være psykisk syk, jeg kunne faktisk heller ønske han var det nå - enn å ha en lidelse som de ikke finner noen diagnose for.

«Så rødt» Hun forteller til Dagbladet at hun «så rødt» da hun oppdaget kampanjen på organisasjonens hjemmesider, som hun mener viste den generelle holdningen til flåttsyke i Norge. 

- Da jeg så kampanjen følte jeg de måtte settes på plass. Jeg har blitt fortalt at enkelte som jobber for Leger uten grenser ikke vil assosieres med videoen - de vil ikke ha ansvar for hva som er i den. Jeg vil kalle det et utrolig inkompetent valg: Her har noen jobbet med utformingen av kampanjen, men ingen i Leger uten grenser har sett konsekvensene av valget, sier hun.   Zimmer ba mandag om å få møte med ledelsen i Leger uten grenser, som har endret forsidebildet på videoen etter bemerkningene. 

Nils Mørk ved Leger uten grenser forteller til Dagbladet at deres intensjon aldri var å fremstille flåttpasienter i kategorien «tullesaker». 

- Det vi snakket om var glemte kriser i verden, og ikke borreliasyke i Norge. Vi beklager at borreliasyke føler seg støtt av at flått ble nevnt som en tullesak. Det var en skeivbemerkelse, sier han til Dagbladet. 

- Feil Han mener det er feil å si at de har tråkket på sykdomsgruppa. 

- Jeg vil si at vi ikke føler vi har tråkket på noen. Flåttforsidene ble brukt som en muntlig bemerkning på at media bruker for mye tid på tullesaker, og ikke nok om de glemte krisene. De bør ha mer fokus på ting som handler om liv og død, folk som kan reddes i humanitære kriser, sier han.  Flåttforsidene handler i stor grad om flåtten, ikke om pasientene. De som lider av Borrelia blir sjeldnere skrevet om, sier han. 

Han mener organisasjonen ikke har noen hensikt i å henge ut pasientgruppa. 

- Det er ingen interessekonflikt mellom vårt arbeid for folk som lider i glemte kriser i verden, og borreliasykes arbeid for bedre behandling i Norge. Men vi jobber ikke i Norge, fordi Norge er et av verdens rikeste land og har et velfungerende helsevesen med ansvar for norske folks helse, sier Mørk. 

Selv mener Zimmer at Leger uten grensers video viser til samfunnets generelle holdninger til borreliasykdommen, som hun mener er skyld i at sønnen er syk. 

- Jeg ser hvor syk sønnen min er, selv om jeg må minne legene på det når vi er på sykehuset - fordi han ikke behandles som andre pasienter. Jeg «har jo ikke noe sykt barn», kronisk borreliose «finnes jo ikke», sier hun.