Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Reagerer på lov-trekk:
- Dypt skeptisk

Regjeringen overrasker jusseksperter og setter ut lovarbeid på anbud. Arbeiderparti-nestleder Hadia Tajik reagerer sterkt - og vurderer å legge inn et tilbud.

INTERESSERT: Hadia Tajik har både nynorskkunnskaper og erfaring med å utarbeide lover. Hun vurderer å legge inn et tilbud på anbudet om å utarbeide ny foreningslov. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
INTERESSERT: Hadia Tajik har både nynorskkunnskaper og erfaring med å utarbeide lover. Hun vurderer å legge inn et tilbud på anbudet om å utarbeide ny foreningslov. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Øyenbrynene er godt hevet i både juridiske og politiske miljøer etter at regjeringen varslet at de «på vanlige måte» ville sette ut på anbud å lage lovforslaget til ny foreningslov.

Det er Rett24 som melder om saken.

Førsteamanuensis Jon Christian Fløysvik Nordrum ved UiO, som forsker på lovarbeid, kan fortelle at det er alt annet enn «vanlig måte» at utarbeidelsen av lovforslag settes ut på anbud.

- Jeg har aldri sett det gjort på denne måten før, sier Nordrum til Rett24.

Og ganske riktig, ute på anbudsportalen Doffin ligger anbudet fra regjeringen om å lage lovforslaget.

PRESSEKONFERANSE: Fredag 26. juni holdt statsminister Erna Solberg sin halvårlige pressekonferanse. Reporter: Jørgen Gilbrant. Video / foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet TV Vis mer

Tajik: - Aldri hørt om

Vanligvis er det fagdepartementene som utarbeider lovforslag, kan også Ap-nestleder Hadia Tajik fortelle. Som heller ikke har funnet en eneste sjel som har hørt om å sette denne typen arbeid ut på anbud.

- Jeg kjenner ikke til at et lovarbeid har vært lagt ut på anbud før. Jeg har foreløpig heller ikke funnet noen som har hørt at det har vært gjort før, sier Tajik til Dagbladet.

Det er som kjent Stortinget som vedtar lover i kongeriket, men det ligger også mye makt i å skrive dem, framholder Tajik.

- Departementet er ment å sikre uavhengighet i utarbeidelsen av lover, derfor er dette oppsiktsvekkende. Ved å legge det ut på anbud hos en privat aktør, sikrer man ikke denne uavhengigheten og jeg er dypt skeptisk til at man bruker dette virkemiddelet, sier Tajik.

For hvilke andre oppdragsgivere har den som får anbudet? Noen som kan ha en interesse i at loven for eksempel skal avgrenses på en bestemt måte? spør Tajik.

- Det kan gjøre at andre hensyn - også økonomiske - tas i lovarbeidet, som ikke man har oversikt over, advarer Ap-nestlederen.

Departementet: - Skjer ofte

Departementet avdramatiserer anbudet og sier til Dagbladet at det absolutt ikke er en ny praksis at man kjøper inn juridisk bistand.

- Det er fortsatt departementet som har ansvar for prosessen og arbeidet med loven. Det er ganske vanlig i lovarbeid at departementene kjøper kompetanse fra juridiske miljøer. Det skjer ofte, som et alternativ til å sette ned tunge utvalg. Det som er nytt her er at departementet har offentliggjort oppdraget. Det vanligste er å gå til direkte innkjøp, skriver kommunikasjonssjef Trond Viken i Nærings- og fiskeridepartementet i en e-post til Dagbladet.

Viken skriver videre at selve lovarbeidet skal utføres og forankres i departementet - som vanlig, men at anbudet åpner for at flere juridiske miljøer kan gi tilbud.

Ap er interessert

Et miljø med både juridisk og politisk kompetanse er Arbeiderpartiet. Der vurderer de nå om de skal søke på anbudet.

- Hvis regjeringen har gått tom for ideer eller gjennomføringsevne, kan vi godt ta over, sier Tajik.

- Hvis man ser på kriteriene for utlysningene av anbudet, så innfrir Arbeiderpartiet kravene. Vi har praktisk erfaring med lovarbeid, både fra Stortinget og i regjering med tidligere - og framtidige - nærings- og kulturministre. Vi har juridisk kompetanse og flere med nynorskkunnskaper, sier Tajik, som også vil understreke alvoret i det hun frykter er en utvikling der mer og mer overlates til private aktører.

- Ideologisk drevet

Men trenger kongeriket en foreningslov?

Hadia Tajik - som er tidligere kulturminister - har aldri hørt om noen som har etterlyst en ny lov som skal regulere området. Etter å ha vært i kontakt med flere i foreningslivet i løpet av fredagen, har heller ikke Tajik kunne oppdrive noen som har hørt om den nye loven.

- Jeg har sjekket med sentrale aktører i norsk frivillighet i dag: Ingen har hørt noe om dette. Det virker som regjeringen har veldig lyst til å gjøre noe, men ikke helt vet hva de skal gjøre. De har i hvert fall ikke spurt de frivillige organisasjonene. Det virker ideologisk drevet, sier Tajik.

I stedet for å lage en ny lov, foreslår Tajik følgende fem punkter til regjeringen, som kan gjøre det bedre og enklere å drive med frivillig arbeid:

  • Frivilligheten må være fri. Den egner seg veldig dårlig for lovregulering
  • Frivilligheten må være ubyråkratisk. De må ha færrest mulig pålegg og krav til rapportering
  • Forutsigbar tilgang til penger
  • Ordentlig coronakompensasjon. Paraplyorganisasjoner må kunne søke på vegne av medlemsorganisasjonene sine
  • Frivilligheten må få full momskompensasjon. Det vil gi mer aktivitet over hele landet.

Kommunikasjonssjef Viken i Nærings- og fiskeridepartementet sier formålet med den nye foreningsloven absolutt ikke er å gjøre det mer komplisert å drive frivillig arbeid.

- Formålet med ny lov er å gjøre det enklere å drive forening. Det er en forutsetning at organisasjonsfriheten ikke skal begrenses, skriver Viken.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!