Politikere og forskere etter Dagbladets moské-avsløringer:

Reagerer på moské-avsløringene

Arbeiderpartiet, SV og Frp er samstemte i krav om åpenhet og kontroll med norske trossamfunns bånd til utlandet.

FINANSIERT AV UTENLANDSKE PENGER: Moskeen Alnor senter i Tromsø ble i sin tid kjøpt av en saudiarabisk forretningsmann. I årene etter har trossamfunnet fått store overføringer fra en saudiarabisk-støttet stiftelse i Sverige, der styrelederen også er styreleder for moskeen i Tromsø. Foto: Bjørn Langsem
FINANSIERT AV UTENLANDSKE PENGER: Moskeen Alnor senter i Tromsø ble i sin tid kjøpt av en saudiarabisk forretningsmann. I årene etter har trossamfunnet fått store overføringer fra en saudiarabisk-støttet stiftelse i Sverige, der styrelederen også er styreleder for moskeen i Tromsø. Foto: Bjørn Langsem Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
moske grafikk pengesedler

Skjult støtte fra autoritære stater

Les alle sakene her

I to dager har Dagbladet skrevet om hvordan den lille moskeen Alnor Senter i Tromsø har havnet i et internasjonalt islamsk nettverk, gjennom den saudiarabiske forretningsmannen Sulaiman al-Shiddi og den svenske styrelederen Hussein al-Daoudi.

I mer enn 14 år har kontaktpunktene mellom de forskjellige prosjektene og investeringene til al-Shiddi, krysset Alnor senters vei, viser kartleggingen Dagbladet har gjort.

REGNSKAPENE AVSLØRER: Dagbladet har funnet flere ukjente overføringer fra aktører i land uten trosfrihet i Midtøsten. Video: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Ikke minst gjennom det tette samarbeidet mellom Alsalam-skolen i Sverige og Tromsø, og pengeoverføringene fra stiftelsen som før het al-Risalah, men nå har byttet navn til Skandinaviska Stiftelsen för Utbildning (SSFU).

- Det er helt avgjørende å ha kontroll på at det ikke foregår aktiviteter på moskeer, menigheter eller koranskoler i Norge som kan bidra til segregering, radikalisering eller være hemmende for integrering. Dagbladets avsløring om en omstridt skole i Sverige, og mulige koblinger til en menighet i Tromsø som i tillegg har søkt kommunale midler til kjønnsdelt svømmeundervisning, understreker dette, sier Himanshu Gulati (Frp) som sitter i Familie- og Kulturkomitéen på Stortinget, til Dagbladet.

- Må ha kontroll

Alnor stiftelsen, som altså eier og driver moskeen i Tromsø, har nedfelt i vedtektene sine at de ønsker å drive barnehage og skole.

Den svenske forskeren og professoren Aje Carlbom ved universitetet i Malmø, mener derfor koblingen til svenske SSFU blir ekstra problematisk. Carlbom tok doktorgraden sin på relasjoner mellom innfødte svensker og innvandrere i Rosengård i Malmø.

- Stiftelsen som eier og driver Alsalam-skolen, tidligere kalt al-Risalah, er godt kjent som en wahhabistisk organisasjon i Sverige. Den er en del av den store islamistiske virksomheten som holder på å vokse fram i Sverige, finansiert av offentlige midler. Islamister sysler med skolevirksomhet og annen virksomhet for barn, fordi de vil sikre seg at barna sosialiseres til troende muslimer. Islamistene er redde for at unge mennesker påvirkes av det ytre samfunnets blasfemiske kultur, sier Carlbom til Dagbladet.

Alnor senter får mer enn 800 000 i offentlige tilskudd og kompensasjoner i året, viser regnskapene fra 2018.

Verken Alnor, Alsalam eller SSFU har ønsket å svare på Dagbladets spørsmål, men skriver på Facebook at det er de selv som lager opplegget i Tromsø.

«Vi har mange flinke frivillige som hver uke øver på koranresitasjon, lærer arabisk, om islam og hvordan man skal oppføre seg i storsamfunnet og respektere hverandre. Vårt pensum blir utarbeidet i Alnor av kursholderne, komiteene og i samarbeid med foreldrene. Undervisningen følger norsk etikette for oppdragelse og undervisning.», skriver Alnor på Facebook.

VIL HA KONTROLL: Himanshu Gulati (Frp) er glad for at norske myndigheter skal få bedre kontroll med hva som skjer i norske trossamfunn framover. Foto: Dagbladet
VIL HA KONTROLL: Himanshu Gulati (Frp) er glad for at norske myndigheter skal få bedre kontroll med hva som skjer i norske trossamfunn framover. Foto: Dagbladet Vis mer

Bred politisk enighet

Bekymringen for at støtten fra stater uten trosfrihet også skal komme med skjulte føringer for hva slags holdninger som skal formidles til norske muslimer i moskeene, går over hele det politiske spekteret i Norge.

- SV mener det er uheldig at norske trossamfunn får støtte fra autoritære regimer som Saudi-Arabia, fordi vi frykter at det kan føre til en radikalisering og at det skapes forbindelser til autoritære krefter i utlandet, sier Freddy André Øvstegård (SV) til Dagbladet.

Også Øvstegård sitter i Familie- og Kulturkomitéen, og mener Dagbladets avsløringer av pengestrømmene fra Sverige viser noe av problemene med å lovregulere dette.

I den nye trosloven som ble vedtatt i Stortinget i sommer, åpnes det for at tros- og livssynssamfunn kan miste statsstøtten om de får finansiering fra regimer som ikke praktiserer tros- og livssynsfrihet selv.

- Vi har foreslått at det ikke skal tillates å ta imot penger fra autoritære regimer, det har vi fått en delvis seier for. Det skal bli mer åpenhet rundt det, og rapporteres om det. Men dette viser jo akkurat problemene, sier Øvstegård.

Støre sier fortsatt nei

Også Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre mener loven som ble vedtatt i vår, ikke er god nok ennå.

- I dag åpner loven for at man kan nekte tilskudd til tros- og livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til religionsfrihet. Det er bra, men det bør følges av en forpliktende dialog med mottakerne av støtte, noe Arbeiderpartiet har foreslått i Stortinget, sier Støre til Dagbladet.

Som utenriksminister ble Støre involvert i Alnor i Tromsø, da moskeen søkte om offentlig godkjennelse av en milliondonasjon til ny arktisk moské. Det var i 2010, men Støre ville ikke gi finansieringen sin velsignelse.

Skjult støtte fra autoritære stater

Kryptert tips
moske grafikk pengesedler

Han sa nei til pengene.

- Det var allment kjent at saudiarabiske miljøer, som alle er tett koblet til landets religiøse myndigheter, finansierte oppstart av menigheter og religiøse lag i Europa. Jeg var svært skeptisk til dette. Saudi-Arabia har ingen trosfrihet og det kan lede til dødsstraff å konvertere for eksempel til kristendom, sier Støre, og fortsetter:

- Men regelverket for å si nei til finansiering av lovlig virksomhet i Norge var mangelfullt. Derfor formulerte jeg meg på den måten at en slik investering «ikke var velkommen». Det umiddelbare svaret var at man da ikke ville bidra til finansiering i strid med den norske regjeringens ønske, sier Støre til Dagbladet.

SA NEI: Jonas Gahr Støre ønsket og ønsker ikke at land som ikke praktiserer trosfrihet selv, skal bidra til norske trossamfunn. Foto: Hans Arne Vedlog
SA NEI: Jonas Gahr Støre ønsket og ønsker ikke at land som ikke praktiserer trosfrihet selv, skal bidra til norske trossamfunn. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

- På tide

Også Frps Gulati er glad for den nye trosloven som ble vedtatt tidligere i år. Han mener økt tilsyn vil føre til færre tilfeller av utenlandsk finansiering av norske trossamfunn, i hvert fall om trossamfunnene samtidig ønsker offentlig støtte i Norge.

Trossamfunnsloven:

  • Stortinget vedtok den nye trossamfunnsloven 24. april i år.
  • I paragraf 6 om grunnlag for å nekte statstilskudd, ble følgende lovtekst vedtatt:

«Tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd.»

  • Samtidig vedtok Stortinget en utvidet rett til å føre tilsyn med de som får tilskudd, og en utvidet plikt til å rapportere om støtte fra utlandet:

«Tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd, skal hvert år sende inn regnskap til tilsynsmyndigheten. Dersom et tros- eller livssynssamfunn mottar bidrag fra utlandet, skal det opplyse særlig om dette.»

  • Departementets eget forslag til maksimal beløpsgrense et trossamfunn kan få fra utlandet uten å stå i fare for å miste statsstøtten, er 100 000 kroner per år.
  • Omfanget av utenlandsk finansiering av norske tros- og livssynssamfunn er ukjent for departementet, og skal etter planen kartlegges fram mot at loven trer i kraft 1. januar 2021.

- I våres kjempet Frp gjennom et flertall i Stortinget som gjør at det snart blir forbud mot «koranskoler» med overnatting, og at det vil føres økt tilsyn. Lovendringen gjør at det nå ikke lenger er lov for menigheter å motta støtte fra land som ikke selv respekterer religionsfriheten, dersom de ønsker offentlig støtte i Norge. Dette kommer ikke en dag for tidlig, sier Gulati til Dagbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer