Hadia Tajik

Reagerer på Tajik-omslag

«Er fargevalet og posituren meint å leie tankane mot '50 Shades of Grey'?» skriver fakultetsdirektør Karoline Holmboe Høibo om bokomslaget til Hadia Tajik.

BOKAKTUELL: Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik. Her på kontoret på Stortinget. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
BOKAKTUELL: Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik. Her på kontoret på Stortinget. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Feminisert og seksualisert.

Det er blant ordene Karoline Holmboe Høibo bruker om bildet som preger forsiden på Hadia Tajiks bok «Frihet. En politisk og personlig historie».

Høibo er direktør ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora på Universitetet i Stavanger, og mener i debattinnlegget i Stavanger Aftenblad at Tajik ødelegger for seg selv med bokomslaget hun har valgt.

Høibo får sterk kritikk for debattinnlegget, deriblant fra Anette Trettebergstuen, leder for Arbeiderpartiets kvinnenettverk. Les Trettebergstuens utspill lenger nede i saken.

Dagbladet har forsøkt å få en kommentar fra Hadia Tajik, foreløpig uten hell.

ANALYSERES: Slik framstår Hadia Tajik på forsiden av sin nye bok. Foto: Tiden Norsk Forlag
ANALYSERES: Slik framstår Hadia Tajik på forsiden av sin nye bok. Foto: Tiden Norsk Forlag Vis mer

«Et underlig valg»

I debattinnlegget argumenterer Høibo for at bildet i seg selv ikke er problematisk. Hun mener imidlertid at bildebruken indikerer at kvinners meninger ikke er tilstrekkelig interessante i seg selv.

Blant annet skriver Høibo at Tajik ser ut som om hun er «på vei hjem fra glamourfest», noe hun mener svekker troverdigheten til Tajiks politiske fortelling.

«Det er ikkje slik vi kjenner ho frå mediebiletet elles, og den politiske bodskapen blir med eit slikt bilete redusert, nærast drukna i det sensuelle, som om bodskapen hennar ikkje står på eigne bein.»

Høibo trekker også assosiasjoner til den erotiske bok- og filmserien «50 Shades of Grey», der en ung kvinne blir dominert seksuelt av en mer erfaren mann:

«Valet av fargepaletten er òg verdt å merke seg. Den raude fargen følgjer normalt alle andre Arbeidarparti-politikarar, men Tajik sit i kalde, harde fargar. Ho er plassert på ein benk av slipt betong og med betong rundt seg, lett lent framover, med brei beinstilling og handa kvilande på låret. Er fargevalet og posituren meint å leie tankane mot '50 Shades of Grey'? Det er i så fall eit underleg val, sett i lys av dei interne utfordringane dei har hatt i Arbeidarpartiet dei siste åra, der nettopp eldre menn i maktposisjonar sitt seksualiserte blikk på unge kvinnelege partikollegaer har vore kjernen i problema.»

Trettebergstuen svarer på Facebook

Høibos utspill har vakt reaksjoner.

Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen skriver på sin Facebook-profil at debattinnlegget hører femtitallet til.

«Hun har pynta seg. Fordi hun kan. For noen uker siden fikk Finlands statsminister gjennomgå offentlig fordi hun hadde stilt opp i dressjakke med for mye hud under, i et moteblad. Sjøl gikk jeg på slottsball i smoking i fjor fordi jeg er så lei av og blir så forbanna av dette her: at vi damer forventes å kle oss og te oss på bestemte måter, fortsatt.»

Trettebergstuen reagerer også på koblingen Høibo drar til metoo-oppgjøret i Arbeiderpartiet:

«For en drøy slutning.

Dette må jeg derfor tydeligvis si med utestemme: Metoo handler ikke om at kvinner kler seg for pent, men om misbruk av makt fra menn. Kvinner i Ap og andre steder kan kle seg så pent de bare vil, de skal ikke metoo-es av den grunn!»

REAGERER: Ap-stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
REAGERER: Ap-stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

«Kvinnepolitiet»

Tajik får også støtte fra Kristine Gramstad Wedler, som tidligere har vært aktiv politiker i Arbeiderpartiet.

I et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad, titulert «Kvinnepolitiet», skriver Wedler at hun er helt sikker på at Tajik har skuldre til å bære «den malplasserte og nedrige kritikken».

«Derimot kan ikke jeg som kvinne og medsøster finne meg i at kvinnepolitiet forteller andre kvinner hvordan vi skal oppføre oss og hvordan vi skal kle oss», fortsetter Wedler.

Hun avslutter med følgende konklusjon:

«I 2020 skal ikke det være motsetning mellom å være råflott og det å være seriøs.»

Amerikanske forventninger

Karoline Holmboe Høibo er kjent med kritikken fra Trettebergstuen og Wedler. Hun synes det er synd at debattinnlegget leses som et forsøk på å begrense hvordan kvinner skal se ut, kle seg og te seg.

- Det er det motsatte som er intensjonen, sier Høibo til Dagbladet.

- Intensjonen med debattinnlegget er å åpne opp for at flere kvinner, uansett utseende, har mulighet til å bli hørt på lik linje med menn.

Høibo er ikke i tvil om at Tajik og apparatet rundt henne har en klar tanke bak hva klær og utseende kommuniserer i ulike kontekster.

Hun frykter at Tajik med bokomslaget drar Norge i retning av amerikanske forventninger til hvordan kvinner skal framstå, der en «må spille på det feminine og gjerne sensuelle for å bli hørt».

SKAPER DEBATT: Karoline Holmboe Høibo, faktultetsdirektør ved Universitetet i Stavanger. Foto: Elisabeth Tønnesen
SKAPER DEBATT: Karoline Holmboe Høibo, faktultetsdirektør ved Universitetet i Stavanger. Foto: Elisabeth Tønnesen Vis mer

Hun trekker fram Hillary Clinton som eksempel. I dokumentaren «Hillary» (2020) forteller den amerikanske politikeren hvordan hun ble oppfordret til å pynte på utseendet for ikke å ødelegge for ektemannen Bill Clinton.

- Vi har sett at det begrenser, at det ikke er like lett å nå fram med et politisk budskap i USA, hvis man ikke kan pakke det inn i et pent utseende.

- Skal kvinner i 2020 trenge å dekke seg til for å bli tatt seriøst?

- Absolutt ikke. På ingen måte. Men de trenger heller ikke å spille på det sensuelle for å bli hørt. En skal forvente at en blir hørt for å være seg selv, for at boka er interessant, sier Høibo.

- I denne konteksten virker omslagsbildet reduserende på et veldig viktig, velskrevet og bra innhold.

Forklarer «50 Shades»-kobling

Hun utdyper koblingen mellom Tajiks bokomslag, «50 Shades of Grey» og Ap's metoo-oppgjør slik:

- Bildet underbygger et syn på kvinner som først og fremst sensuelle, før deres meninger og politiske budskap får oppmerksomhet. Debattinnlegget legitimerer overhodet ikke at menn skal kunne tilnærme seg kvinner som ikke har dekt seg til.

Høibo understreker at debattinnlegget ikke er en kritikk av bildet i seg selv, eller Hadia Tajik, men springer ut fra et ønske om å diskutere strukturelle rammer og sosiale kulturelle forutsetninger.

- Jeg tror egentlig at målet mitt er nokså likt mange av kritikerne mine: Jeg ønsker å åpne opp rommet for kvinner.

- Kan man ikke si at Tajik nettopp utvider handlingsrommet for kvinner ved å posere slik på bokomslaget?

- Jeg synes det bikker over i å bli unødvendig seksualisert. Når Kristine Gramstad Wedler sier at Tajik står fritt til å være seg selv, tenker jeg at det bildet som her er brukt, ikke er i tråd med slik jeg kjenner henne fra andre bilder eller andre offentlige opptredener.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer