Redaktør Giske

Kulturministeren har utnevnt seg selv til generalredaktør.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen Stoltenberg raver i ringen etter knyttneveslagene den fikk i blasfemi- og hijabsakene. Nå ber den om mer juling. I går la kulturminister Trond Giske fram sin løsning på striden om politisk reklame i fjernsyn. Regjeringen vil fortsatt ha forbud mot reklame, og instruerer i stedet NRK om hvordan valgsendingene skal foregå. Slik viser regjeringen nok en gang at den er lam og døv når prinsipper og verdier blander seg i praktisk politikk.

BAKGRUNNEN FOR striden er en dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) som tillater politisk TV-reklame. I begrunnelsen heter det at slik reklame kan være eneste mulighet for små partier til å nå fram til publikum. Tidligere har Trond Giske antydet at dommen ville bli anket, men nå har han i stedet brukt revens metode og gravd seg et smutthull. I stedet for å etterkomme kravet om TV-reklame, vil Giske endre NRK-plakaten slik at den også inneholder følgende formulering: «Samtlige partier og lister over en viss størrelse omtales normalt i den redaksjonelle valgdekningen».

TROND GISKE tror sikkert han har vært smart som kom på denne løsningen. Han har jo både pekt nese til domstolen og stanset politisk reklame i fjernsynet. Slik fryd har likevel en pris. Giske demonstrerer for hele Norge at det er statsråden, ikke kringkastingssjefen, som er NRKs øverste redaksjonelle leder. Gjennomføringen av NRKs valgsendinger skal heretter styres etter en politisk beslutning, ikke etter redaksjonelle vurderinger. I pressemeldingen om saken klager Giske over at EMD la for strenge føringer på rammene for den politiske debatten. Nå er han selv blitt rammefører på et område han ikke skal styre.

DETTE ER GROTESK fordi det bare er et par måneder siden «Lov om redaksjonell fridom i media» trådte i kraft. Denne loven var et av kulturstatsrådens paradenumre. Giske skrøt av den og fikk mye fortjent skryt i retur. Ikke minst fordi loven uttrykkelig slår fast at eieren av mediet ikke kan «instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål». Loven ble vedtatt 1. april i fjor, og mange mediefolk lurer i dag på om det lå en dypere mening i det.

SPØRSMÅL SOM gjelder rettsstaten eller ytrings- og religionsfrihet er krevende fordi de inneholder prinsipper som avgrenser politikernes og statens instruksjonsrett. Trond Giske synes ikke å bry seg særlig om slike utfordringer. Statsrådens cæsariske forhold til styringen av NRK kommer på toppen av hans forslag om et statlig medieombud. Normalt er ikke slike saker noe som vekker rovdyret i velgerne, men de siste ukenes kamp om verdispørsmål har vist at potensialet for politiske banesår finnes der. Regjeringen Stoltenberg lever farlig hvis den ikke snarest finner seg noen rådgivere som har mot og kunnskap til å forklare statsrådene dette.