Redaktørens rett

Ytringsfrihet er individets rett til å si hva hun måtte ønske. Men pressefriheten - den tilhører redaktørene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag, 3. mai, er det pressefrihetens dag. Og pressefriheten er ytringsfrihetens fremste ivaretaker. Men selv om pressefrihet og ytringsfrihet lett brukes om hverandre er det slett ikke samme sak. Ytringsfrihet er hvert enkelt individs rett. Pressefrihet derimot, er redaktørenes rett. Pressefrihet gir den ansvarlige redaktør frihet til å velge hvilke saker hun ønsker på trykk i sin avis eller på nett, eller på lufta i fjernsyn eller radio. Og den friheten inkluderer retten til ikke å trykke, til å velge bort stoff. Når John G. Bernander nekter å sende Erling Borgens Dokumentar \'Et lite stykke Norge\', bruker han sin pressefrihet. Når Erling Borgen protesterer, bruker han sin ytringsfrihet.

INGEN JOURNALIST i noe medium kan med henvisning til pressefriheten kreve å bli publisert dersom redaktøren vil det annerledes. Blir man refusert, må man prøve hos en annen redaktør, eller i siste instans starte sitt eget organ. Selvsagt kan man tordne at redaktøren er feig. Det hender det også at redaktører er. Men beslutningen ligger uansett hos den ansvarlige redaktør, enten han nå er feig eller modig. De fleste aviser er en gang opprettet fordi noen mente de eksisterende redaktørers pressefrihet ikke ivaretok deres synspunkter eller informasjonsbehov.Pressefriheten er heller ikke en absolutt frihet. Staten har lover som straffer injurier eller krenking av privatlivets fred. Mediene har sine frivillige avtaler som begrenser pressefriheten, for å sikre om ytringsfriheten. I Norge er Pressens Faglige Utvalg, PFU, ivaretaker av «Vær varsom» plakaten, et sett spilleregler man i fellesskap er blitt enige om, som regulerer hva redaktører bør gjøre. Her er for eksempel tilsvarsretten sikret. Et angrepet menneske skal ha rett til å komme på trykk med sitt motmæle.

INTERNETT HAR DRAMATISK forbedret ethvert menneskes rett til å være sin egen redaktør, og offentliggjøre sine egne saker. Men noen steder kan heller ikke Internett heller garantere offentliggjørelse, for der er en ny redigerende instans dukket opp: Nettleverandørene. Og de føler seg slett ikke bundet av noen redaktørplakat. Som Microsoft, som etter ønske fra Kinas myndigheter simpelthen stengte bloggen til Kinas mest berømte blogger, Michael Anti. Som forretningsmann er Bill Gates vellykket, som redaktør er han feig. Eller ta Yahoo, som aktivt hjalp Kinas myndigheter med å finne avsenderen til et brev om pressesensur til et demokratiforum. Takket være Yahoos ynkelige angiverinnsats soner brevskriveren Shi Tao nå ti år i fengsel. Der sitter han sammen med journalisten Jiang Lijun, som også trodde han kunne stole på Yahoo. De to fangene illustrerer viktigheten av en bevisst redaktørholdning. Slikt finner man sjelden i multinasjonale konsern som kun vil stå ansvarlig for årsresultatet.