Redder babyer med kengurumetoden

Premature overlever uten kuvøse i Nepal.

KENGURUMETODEN:  I Nepal er spedbarnsdødeligheten høy. Mange barn blir født for tidlig. Et samarbeid mellom Redd Barna og nepalske myndigheter lærer opp mødrene i spedbarnsstell og kengurumetoden, som går ut på å bære den nyfødte tett inntil kroppen hele døgnet til babyen er moden nok til å overleve uten den konstante varmen fra moren. Foto: Redd Barna.
KENGURUMETODEN: I Nepal er spedbarnsdødeligheten høy. Mange barn blir født for tidlig. Et samarbeid mellom Redd Barna og nepalske myndigheter lærer opp mødrene i spedbarnsstell og kengurumetoden, som går ut på å bære den nyfødte tett inntil kroppen hele døgnet til babyen er moden nok til å overleve uten den konstante varmen fra moren. Foto: Redd Barna.Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Kengurumetoden ble utviklet i Sør-Amerika på 80-tallet. Der hadde de ikke tilgang på kuvøser, men la babyen naken til morens bryst og surret godt igjen, sier sykepleier Kristine Olsen.

I mars i år var hun i Nepal sammen med to andre sykepleierstudenter og evaluerte et program som Redd Barna har startet for å få ned spedbarnsdødeligheten i det fattige fjellandet.

- Babyen ligger der 24 timer i døgnet og får kroppsvarme og hudkontakt. Premature barn har umodne lunger, og kan slutte å puste innimellom, sier Olsen.

STRØMMEN BORTE:  Fra fødestuen ved distriktssykehuset i Bardiya i Nepal.  En stråleovn fungerer som varmelampe for de nyfødte. Den har begrenset funksjon, siden strømmen ofte er borte 10-20 timer i døgnet. Likevel er helsestasjonen veldig mye tryggere for mødrene og barna enn å være overlatt til seg selv. Foto: Kristine Olsen
STRØMMEN BORTE: Fra fødestuen ved distriktssykehuset i Bardiya i Nepal. En stråleovn fungerer som varmelampe for de nyfødte. Den har begrenset funksjon, siden strømmen ofte er borte 10-20 timer i døgnet. Likevel er helsestasjonen veldig mye tryggere for mødrene og barna enn å være overlatt til seg selv. Foto: Kristine Olsen Vis mer

Hun viser til at  på et vanlig norsk sykehus blir premature spedbarn overvåket hele tiden av avanserte tekniske apparater de ikke har tilgang til i Nepal.

- Men når man bærer barnet tett inntil seg som i kengurumetoden, forekommer pustestoppene som er vanlige hos premature sjeldnere, babyen legger på seg fortere, og tilknytningen mellom mor og barn går lettere med bæring enn i kuvøse, viser undersøkelser, forteller Kristine Olsen. Mange føder før tiden I Nepal blir svært mange barn født for tidlig og med lav fødselsvekt fordi kvinnene arbeider hardt under hele svangerskapet og over halvparten er feilernærte. Snittalderen for førstegangsfødende er 16 år, og kvinnene får mange barn i rask rekkefølge.

- De nyfødte dør av luftveis- og hudinfeksjoner. Det blir ikke brukt sterilt utstyr under fødselen, og mange har ingen kunnskap om hygiene. Mange nyfødte dør av nedkjøling fordi de ikke blir tørket og iført varme, rene klær etter fødselen og fordi de blir badet for tidlig, før kroppstemperaturen har stabilisert seg.  Mange av mødrene har lite eller ingen kunnskap om babystell, forteller Olsen.

Nå overlever flere babyer enn tidligere blant annet fordi mødrene får opplæring i den såkalte kengurumetoden, som går ut på at moren bærer barnet inntil kroppen hele døgnet. Hudkontakten og varmen fra morens kropp gjør at for tidlig fødte babyer kan overleve uten tilgang på kuvøser, maskiner som overvåker pusting eller annet avansert utstyr.

EN DAG GAMMEL:  Et døgn gammel baby født ved distrikssykehuset i Bardiya. Luen og stoffet som barnet er inntullet i fikk moren for å komme til helsestasjonen for å føde. Foto: Kristine Olsen.
EN DAG GAMMEL: Et døgn gammel baby født ved distrikssykehuset i Bardiya. Luen og stoffet som barnet er inntullet i fikk moren for å komme til helsestasjonen for å føde. Foto: Kristine Olsen. Vis mer

- På en av helsestasjonene klarte en mor å redde barnet sitt som bare veide 800 gram da det ble født. Det er en aldri så liten sensasjon. Det tilsvarer omtrent svangerskapsuke 25 hos en velernært, frisk gravid. Et svangerskap varer i 40 uker, så dette er i et nedre grenseområde for hva man klarer å redde, også på norske sykehus, sier sykepleier Olsen.

Hun forteller også om en annen mor som bar på sitt 1100 gram tunge barn, og reddet det.

- Kengurumetoden er både rørende og svært effektiv: Det er påvist at mangel på stimuli og hudkontakt kan ha negativ innvirkning på utviklingen av lillehjernen. Kengurubarn opprettholder kroppstemperaturen, og har et mer stabilt oksygennivå i blodet. De skriker også veldig mye mindre enn barn som ikke blir båret.  Det er så billig og enkelt, forklarer Olsen.

Kengurumetoden i bruk på norske sykehus
Nå er norske sykehus i ferd med å innføre kengurumetoden på intensivavdelinger for nyfødte i tillegg til kuvøsebehandling.

FÆRRE DØR UNDER FØDSELEN:  Fødeseng. 80% av kvinnen i Nepal føder uassistert. Redd Barnas program har ført til at 30% flere kvinner nå føder på helsestasjoner. Det bidrar til at spedbarnsdødeligheten går ned. Foto: Kristine Olsen.
FÆRRE DØR UNDER FØDSELEN: Fødeseng. 80% av kvinnen i Nepal føder uassistert. Redd Barnas program har ført til at 30% flere kvinner nå føder på helsestasjoner. Det bidrar til at spedbarnsdødeligheten går ned. Foto: Kristine Olsen. Vis mer

- Noen avdelinger praktiserer kontinuerlig kenguruomsorg hvor moren eller faren bærer barnet 24/7. Disse avdelingene er bygget spesielt for kenguruomsorg hva gjelder foreldrefasiliteter, sier Solfrid Steinnes, undervisnings- og fagutviklingssykepleier ved Nyfødt intensivavdelingen på Ullevål universitetssykehus i Oslo.

- Avdelingene har kriterier for hvilke barn som kan være kengurubarn, det går på respiratorisk og sirkulatorisk stabilitet mer enn alder og vekt. Barna overvåkes på ulike måter, for eksempel trådløst. Akademiska Sjukhuset i Uppsala var nok først ute med ombygging til Kenguruvård, sier Steinnes.

Hun har skrevet deler av en fagbok om pleie av nyfødte, og forteller at det er mer vanlig på norske sykehus med såkalt "intermitterende kenguruomsorg", altså at barnet ligger ute hud mot hud deler av døgnet. Små barn som får pustehjelp kan også ligge ute på mors eller fars bryst i lange perioder, og de fleste prosedyrer kan utføres når barnet ligger ute. Det er barnets modenhet mer enn vekten som bestemmer tidspunkt for når kenguruomsorg kan startes opp.

VAKSINERES:  Lokale helsearbeidere får videreutdannelse i spedbarnsstell, som de tidligere hadde lite eller ingen kunnskap om. Her venter en mor på at barnet skal få en vaksine. Foto: Kristine Olsen.
VAKSINERES: Lokale helsearbeidere får videreutdannelse i spedbarnsstell, som de tidligere hadde lite eller ingen kunnskap om. Her venter en mor på at barnet skal få en vaksine. Foto: Kristine Olsen. Vis mer

- Ulike avdelinger har ulik praksis, men skandinaviske avdelinger praktiserer mye hud mot hud, eller intermitterende kenguruomsorg, sammenlignet med resten av Europa, Australia og USA, sier Steinnes, som anbefaler mer bruk av hud mot hud og kenguruomsorg i norske avdelinger enn det som praktiseres i dag.

Rita Amundsen, assisterende seksjonsleder på intensivavdelingen for nyfødte på Rikshospitalet i Oslo, forteller at de oppfordrer foreldrene til premature barn til å være mest mulig sammen med den nyfødte.

- Kengurumetoden er flott for å utvikle en god kontakt mellom foreldre og barn. Barnet skal være mest mulig på mors eller fars bryst. Vi syr spesielle kengurutopper som foreldrene kan ha på seg og bære barnet i.  Det er viktig at barnet er stabilt, og at det ikke er fare for pustestopp. Barnet må dessuten kunne være ute av kuvøsen uten å trenge å ha for mye overvåkningsutstyr koblet til kroppen.  

Amundsen forklarer at metoden er svært effektiv når foreldre til et prematurt barn skal bli kjent med babyen sin og lære å lese signalene som barnet sender.

- De må kunne se hvordan barnet kommuniserer at det er sultent, og kjenne hvordan det våkner. Barnet skal lukte morens hud og bli kjent med henne. Et prematurt barn kan ikke alltid ta morens bryst og die, men det kan i alle fall ligge på brystet og kjenne lukten av mor.

Barnedødelighet redusert
Nepal hadde tidligere en av verdens høyeste dødsrater når det gjaldt spedbarnsdødelighet. Det har lykkes hjelpeorganisasjonene å få ned spedbarnsdødeligheten, selv om forskjellene øker: barnedødeligheten går ned i privilegerte grupper, men den øker blant utsatte grupper, som minoriteter, fattige eller jentebarn. Slik er det over hele verden, viser forskning, ikke bare i Nepal. Det er vanskelig å hjelpe de mest utsatte.

Den viktigste årsaken til den høye spedbarnsdødeligheten i Nepal er at over 80 prosent av kvinnene føder uassistert hjemme.

- De hadde ingen tilgang til helsehjelp. For det første finnes det ofte ingen helsehjelp, og for det andre bor de langt unna det som finnes. De har ikke råd til transporten, og får ikke alltid lov av ektemannen eller svigermoren til å reise. De få gangene de oppsøkte hjelp, kom de ofte for sent, forteller Olsen.

Fra tre spedbarnsdødsfall i timen til ett i halvåret
Bruk av kengurumetoden er del av et helseprogram som Redd Barna bidrar til i Nepal. Programmet går ut på å videreutdanne helsepersonell som ikke har kompetanse til å behandle nyfødte. Deretter rekrutteres lokale frivillige kvinner, som får helsefaglig opplæring av Redd Barna og den nepalske staten. Både de kvinnelige frivillige og mødrene er ofte analfabeter og har lite kunnskap om hygiene, ernæring, fødsel og spedbarnsstell, og får grunnleggende informasjon om disse temaene. Deretter fungerer de som en lokal helsearbeider for gravide kvinner og mødre. De går fra dør til dør i landsbyen og videreformidler kunnskapen sin til gravide og oppfordrer dem til å oppsøke en helsestasjon for å føde, slik at de kan få hjelp om noe skulle gå galt under fødselen. De frivillige kan også informere om amming og barnestell, slik at den nyfødte har en større sjanse til å overleve.

Olsen forteller om nybakte mødre som kaster råmelken, som er den gule, tyktflytende morsmelken som kommer i spedbarnets aller første levedager og som inneholder livsviktige stoffer bl.a. for immunforsvaret, fordi de tror den er skadelig. De frivillige helsearbeiderne kan fortelle mødrene at spedbarna skal få denne melken og at de bør fullammes de første seks månedene.

- Evalueringen vår av programmet viser at enkle tiltak som formidling av kunnskap i nærmiljøet, veiledning i grunnleggende hygienetiltak og flere som føder på helseinstitusjoner har en positiv effekt på spedbarns overlevelse, sier sykepleieren.
Etter bare seks måneder har programmet med frivillige, lokale helsearbeidere oppnådd mye, kan Olsen fortelle:

- I Bardiya, distriktet hvor vi evaluerte programmet, viste det seg at 30 prosent flere kvinner fødte ved helsestasjoner. Det betyr at mange flere mødre og barn har en bedre sjanse til å overleve fødselen. I tillegg fikk mange kvinner hjelp av frivillige helsearbeiderne som kom hjem til dem og hjalp til under fødselen.  I Nepal dør mellom tre og fire spedbarn hver eneste time. I Bardiya opplevde de ett spedbarnsdødsfall på seks måneder.
 

En nybakt mor, hennes friske baby, en av de frivillige kvinnelige helsearbeiderne og en fagutdannet helsearbeider sammen dagen etter en vellykket fødsel ved distriktsykehuset. Foto: Kristine Olsen.
En nybakt mor, hennes friske baby, en av de frivillige kvinnelige helsearbeiderne og en fagutdannet helsearbeider sammen dagen etter en vellykket fødsel ved distriktsykehuset. Foto: Kristine Olsen. Vis mer
Forholdene ved helsestasjonen er enkle. Her kommer også mødrene til svangerskapskontroll, til kontroll etter fødselen og for å få hjelp dersom det skulle oppstå komplikasjoner eller sykdom hos barnet etter fødselen. Foto: Kristine Olsen.
Forholdene ved helsestasjonen er enkle. Her kommer også mødrene til svangerskapskontroll, til kontroll etter fødselen og for å få hjelp dersom det skulle oppstå komplikasjoner eller sykdom hos barnet etter fødselen. Foto: Kristine Olsen. Vis mer