Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Reddet av mamografi-bussen

Stadig flere norske kvinner får brystkreft. Stadig flere overlever også sykdommen. Bjørg Størmer er én av dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TROMSØ(Dagbladet): 57-åringen fra Tromsø har alltid levd aktivt og sunt. Hun følte seg helt frisk da hun fikk innkalling til mammografiscreening 20. januar 2000. Hun møtte likevel opp.

- Det reddet livet mitt. Hadde jeg ikke møtt opp, ville kreften fått spre se g uhindret. slår Bjørg Størmer fast.

Professor Nils Bjurstam ved Universitetssykehuset i Tromsø var «fødselshjelper» og koordinator da mammografiscreeningsprosjektet i Troms og Finnmark ble innført høsten 1999.

Prosjektet er del av et riksdekkende opplegg som - etter at det ble innført - gir alle norske kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om mammografiscreening (brystkreftundersøkelse) annethvert år.

I avsidesliggende kommuner sørger mobile mammografibusser for å gjøre det lettvint å komme seg til undersøkelsen. Slike busser er nå i bruk over nesten hele Norge, som et supplement til de store sykehusene.

800 dør årlig

Før prosjektet ble innført, fantes det ingen systematisk kamp mot brystkreft.

- I dag ser vi at 82 prosent møter opp til innkalt time. Dødeligheten blant dem som ikke møter opp, er nemlig nesten dobbelt så høy i forhold til dem som tar testen. Hovedårsaken er at dem som ikke kommer, ofte har langt framskreden kreft når den først oppdages. De som kommer til hver innkalling, har en meget lav dødelighet i brystkreft, sier Nils Bjurstam.

Årlig dør nesten 800 norske kvinner av brystkreft. Dødeligheten før screening-prosjektet startet var oppe i nesten femti prosent. Målet er at dødeligheten skal ned 20- 30 prosent i løpet av de neste åra.

Mer brystkreft i Oslo

I mellomtida vokser antallet registrerte brystkrefttilfeller dramatisk. I løpet av 30 år er antallet nesten fordoblet.

- I Vesten får nå hver tiende kvinne brystkreft, opplyser Bjurstam .

En årsak kan være at før i tida fødte kvinner sine barn i ung alder, det første gjerne i 20-årsalderen. I dag venter kvinner til de er nærmere 30 med å få barn. Disse hormonelle faktorene spiller inn i forhold til brystkreft. I Oslo er brystkreftfrekvensen dobbelt så høy som i Troms og Finnmark, hvor kvinnene fortsatt føder i ung alder. Til gjengjeld er dødeligheten langt høyere nordpå.

- Nå skal jeg dø

Bjørg Størmer ble fanget opp i tide, men har hatt tøffe år .

- Jeg var på screening en mandag. Torsdag fikk jeg beskjed om å komme tilbake; de hadde funnet noe og ville sjekke. Den påfølgende helga var grusom. Det samme var tida etter den andre undersøkelsen. Til slutt fikk jeg beskjed på telefon: «Du har kreft».

Hun forteller at hun ikke hadde kjent antydning til kuler i brystene. Likevel var det ene brystet fullt av små, små forkalkinger, som bare kunne oppdages gjennom screening.

- Da jeg fikk beskjeden, ble jeg skjelven og måtte sette meg ned på gulvet. Jeg tenkte at nå skal jeg dø. Man assosierer jo kreft med død, sier Bjørg over en caffè latte på Kaffebønna i Tromsø.

To uker seinere ble Bjørg operert tidlig en morgen. Da hun våknet ut på dagen, hadde hun ett bryst mindre. Også lymfene var vekk.

Likevel klarte Bjørg Størmer tidlig å kjempe seg tilbake til et normalt liv:

- Joggingen ble min terapi.

JOGGER SOM TERAPI: - Jeg er kjempetakknemlig over å ha fått livet tilbake. Joggingen har vært en viktig del av terapien for å bli «normal» igjen fortest mulig, sier Bjørg Størmer, som til høsten stiller i New York City Marathon for niende gang.