Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Reddet fra gjørme, stank, søppel og urin

SKOPJE (Dagbladet): Fra den umenneskelige tilværelsen i gjørma og stanken av søppel, urin, dritt og bål med rå ved oppe på grensa mellom Kosovo og Makedonia i Blace, fraktes nå tusenvis av albanske flyktninger til en flyktningleir utenfor hovedstaden Skopje. Feltsykehuset der er under norsk ledelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NATO-styrkene i Makedonia satte opp leiren på halvannet døgn, ved Brazda, femten kilometers vei mot Skopje. Her får flyktningene en nøktern luksus, sammenliknet med slumtilværelsen de hadde på grensa.

- Jeg har verdens mest spennende jobb akkurat nå. Det er slitsomt. Men jeg er blant mennesker som jobber tusen prosent for det samme målet hele tida: Å få folk på beina og å få dem levende ut herfra. Jeg har vært på vakt i hele natt.

Det sier overlegen ved feltsykehuset, major Christen Halle, til Dagbladet.

TUSEN PASIENTER

Når deres første døgn er omme, tror han feltsykehuset har tatt imot rundt tusen pasienter. De fleste er helt utslitte etter ventingen ved grensa og de forferdelige forholdene i den store leiren der oppe i ingenmannsland.

I går, da sola til all lykke smilte til flyktningene, nådde stanken i leiren ved Blace nye høyder. Over 50 mennesker har i løpet av ei uke blitt båret ut døde.

I den nye leiren er livet allerede ved første øyekast et annet. I en bekk, som riktignok ikke er uten skitt, vasker flyktningene av seg gjørma fra leiren i Blace. Flyktninger og NATO-soldater samarbeider om å sette opp nye telt.

- Folk er utslitte når de kommer hit. Mange er uttørkede. De har fått nedsatt immunforsvar, og dermed har de fått infeksjoner i halsen, lungebetennelse og urinveisinfeksjoner, forteller overlege Halle.

Halle legger seg på kne over Fatima Raslani, som bæres bevisttløs inn i teltet på båre. Hun kom fra Pristina i bil og måtte vente i sju dager på grensa, sier slektninger. Hun er uttørket og helt utslitt, fastslår Halle og foreskriver intravenøs næring.

KASTER OPP

Sjukepleiere, leger og legestudenter blant flyktningene kommer og melder seg til tjeneste.

Ei jente fra Mor Theresas hospital i Pristina kommer til Halle, og hun settes umiddelbart i arbeid. - Etter hvert ser de hvem som kan brukes og ikke, forklarer han. Ni leger, tre briter, to nederlendere, en tysker og en franskmann foruten major Karsten Myhre arbeider under Halle. I tillegg er korporal Thomas Bornø og fenrik Frank Horgen med dem.

Fehme Avdiu kommer med sin to år gamle sønn Leutrim, som har kastet opp i to døgn og skriker uavbrutt. Han har litt feber, og faren får beskjed av Myhre om å gi sønnen vann med næringssalt og noe febernedsettende.

Plutselig er det utrykning med ambulanse i leiren. Ei middelaldrende kvinne har fått hjerteslag. Hun må sendes videre til et av de offentlige sykehusene i Skopje. Men der avviser man ofte pasienter som er flyktninger.

- To gravide som vi sendte dit i går, ble sendt tilbake til oss, sier Myhre.

Like ved feltsykehuset sitter ei gammel dame ved sida av ektemannen på båre. Han lider av Parkinsons sjukdom og har vært uten medisiner i ti- tolv dager.

- Han vil bli avvist ved et offentlig sjukehus her. Vi har bare akuttmedisin. Så han må bare vente, sier Myhre.

FØRSTE DØDSFALL

I går kom det første dødsfallet, et barn på to måneder.

- Soldatene mine synes dette er en ufattelig opplevelse. Menneskene kommer hit med ei veske i hånda. Det er alt de har fått med seg. Der ligger fortida, samtida og framtida deres. Det ryster oss. De soldatene som har vært ute og hjulpet til under begravelsen av et nyfødt barn, de har sterke følelser inni seg nå, sier overlege Christen Halle.

I leiren er noen så medtatte at de sitter eller ligger ute og sover. En lang kø venter på matrasjoner. Ingen vet riktig hvor mange flyktninger som er i leiren, anslagene spriker mellom tolv og tjuefem tusen.

Ved bekken vasker mange sko og klær i det halvt reine vannet.

- Hvordan er det her i forhold til i Blace?

- Mye, mye bedre. Her er det nesten fint, svarer en gutt i tjueåra med ettertrykk.

HÅP: Endelig er det håp for lille Leutrim på to år. Sammen med faren sin, Fehme Avdiu, kom han til den nyopprettede flyktningeleiren utenfor Skopje. Her får han hjelp av major karsten Myhre (til høyre).
STANK OG TRENGSEL: En liten gutt venter blant tusenvis av andre flyktninger på å komme vekk fra leiren på grensa mellom Kosovo og Makedonia.