Forsøpling av strender:

Reddet hjelpeløs sau ut av fiskegarn

- Det som er så trist, er den torturen de går gjennom. Det er en langsom død der de sulter i hjel, sier Rolf-Ørjan Høgset om sauene som aldri blir reddet.

SULTER I HJEL: Sau fanges i garn som skyller i land og må reddes for å kunne overleve. Video: Rolf-Ørjan Høgset Vis mer

«Andre sauen jeg skar løs på en dag!» skriver Rolf-Ørjan Høgset under videoen han postet i gruppen for aktører mot marin forsøpling.

Lørdag skar han løs sauen som kjempet for livet i Åsvær, Dønna kommune.

«In the same boat» er en organisasjonen som driver med strandrydding, Høgset er en av grunnleggerne. Han og andre frivillige drar til dette området på høsten etter at fuglene har hekket ferdig. På våren er det ferdselsforbud på grunn av hekketid.

Virksomheten er i stor grad driftet av frivillighet. De som utfører jobben får ikke lønn, men jobber i perioder på en til tre måneder.

- De fleste av de langtidsfrivillige er unge voksne fra andre steder i verden, som reiser til Norge for å oppleve vår vakre kyst, og ta i et tak for havet.

DØR AV SULT: Da de frivillige så sauen gjennom kikkertsikte måtte de gå inn for å hjelpe. Foto: In the same boat
DØR AV SULT: Da de frivillige så sauen gjennom kikkertsikte måtte de gå inn for å hjelpe. Foto: In the same boat Vis mer

En langsom død

Fugleområdene som har ferdselsforbud tidligere på året, ligger gjerne langt ut og er vanskelig å komme seg til. Høgseth forteller at de var der på for å undersøke, men at det ikke var planlagt å gå inn.

Men da de så sauen i kikkerten, måtte de gå inn for å hjelpe.

- Vi har funnet en del død sau. Og rester av sau i garn. Vi vet at det er mange som går fast, dør og blir spist av ørn, andre fugler, mink og oter.

- Det som er så trist, er den torturen de går gjennom. Det er en langsom død der de sulter i hjel. Å sitte fast i et garn kan ikke være noe være særlig.

De hadde aldri klart å komme seg løs på egen hånd, understreker Høgseth. De får heller ikke i seg vann og har begrenset tilgang til mat, så de vil ikke overleve så lenge når de først har satt seg fast i et slikt nett.

- Vi har funnet fire levende sau. Også har vi funnet en del rester av døde sau. Innimellom er det gjerne beinrester eller skall, der tau og garn har grodd inn i beinet. Disse har sannsynligvis sittet fast en stund, man kan tenke seg hvor gale det har vært, sier han på nordlandsdialekt.

- Hvem er det som mister disse garnene?

- Det er fiskere som mister dem, både fra havfiske og kystfiske. Det er mye snurrevad, trålposer og reketrål.

På øyene der gruppa har funnet sau har de allerede telt mer enn 50 garn.

EFFEKTIVT: Seks frivillige og to profesjonelle skippere ryddet 50 tonn med avfall i løpet av åtte uker. Foto: In the same boat
EFFEKTIVT: Seks frivillige og to profesjonelle skippere ryddet 50 tonn med avfall i løpet av åtte uker. Foto: In the same boat Vis mer

Kan rydde alle strendene

Det provoserer Høgset at næringene, som fiskerinæringene ikke gjør mer for å stoppe dette. Han synes også det er provoserende at de ikke vil hjelpe dem å rydde opp.

- Det er vi som gjør dette. Jeg har ikke hatt ordentlig lønn på tre år. Vi har ingenting. Vi tigger mat, diesel og havneleie. Vi har fått midler fra miljødirektoratet og Handels Miljøfond.

Men dette dekker bare en tredjedel av organisasjonens utgifter.

Metoden «In the same boat» bruker er at de har en «base» bestående av en boligbåt for frivillig mannskap og en arbeidsbåt. Disse har kapasitet til å rydde 25 strender per uke i perioden april til november.

TRENGER HJELP: Høgset har planen klar for å rydde Norges kyst, men for å realisere planene trenger de mer økonomisk støtte, ifølge han. Foto: Privat
TRENGER HJELP: Høgset har planen klar for å rydde Norges kyst, men for å realisere planene trenger de mer økonomisk støtte, ifølge han. Foto: Privat Vis mer

Ved hjelp av denne metoden kan de rydde 20 000 strender over fem år, hevder han.

- Dette vil utgjøre 160 uker effektiv rydding, og med fem baser langs kysten ender vi opp med rydding av 20 000 hotspots eller forsøplede strender.

- Det er i praksis hele Norges kyst. Vi har mulighet til å fjerne alle garnene. Og det koster nøyaktig 0,25 promille av verdiskapningen i sjømatnæringa. Så lite koster det.

For å bevise at dette er mulig gjorde de en intensiv test på Helgeland i vår, på nøyaktig samme premisser.

Sjømatnæringa har en verdiskapning på nesten 100 milliarder per år. Oppryddinga vil ifølge Høgset koste 25 millioner per år, i fem år for å rydde hele kysten.

- Det er ingenting, slår han fast.

Han forteller at det brukes 1,5 milliarder kroner på tiltak mot marin forsøpling, men at det meste administreres bort og tilbakeføres til næringen.

- Det som skjedde med sauene er bevis på hva som faktisk skjer. Noe må bli gjort. Ting kan ikke fortsette som i dag.

Utfordrer klimaministeren

Det er næringene selv som står for forsøplinga, da må de også rydde opp etter seg, mener Høgset.

- 80 prosent av det vi finner er fra fiskeri og oppdrettsnæring. Når de ikke selv vil være med på å ta regninga må noen pålegge dem å gjøre det.

Han nevner oljenæringa som et eksempel på en næring som blir pålagt ansvar gjennom oljevernforeningen.

- Alle som driver med olje i Nordsjøen må betale en andel av omsetninga til å finansiere opprydding. På samme måte burde fiske og oppdrett betale avgift.

- Selv om vi av og til kan klare å spore eier, så får det ikke konsekvenser. Så lenge det er greit å forsøple uten konsekvenser, kommer dette til å fortsette.

Høgset ønsker å utfordre klimaminister Ola Elvestuen på dette, og mener at Elvestuen burde ha tatt tak problemet for lenge sida.

- Vi har møtt ham. Vi fikk til og med utdelt pris fra ham. Men det hjelper ikke. Det må gjøres mer.

VISJON: «In the same boat» ble etablert med ett mål for øye - å rydde så mye plast fra havet som overhodet mulig. Foto: In the same boat
VISJON: «In the same boat» ble etablert med ett mål for øye - å rydde så mye plast fra havet som overhodet mulig. Foto: In the same boat Vis mer

Kan få mere ansvar

Elvestuen forteller at en produsentansvarsordning for fiskeri- og oppdrettsnæringen er i emning. Miljødirektoratets forslag vil komme i løpet av høsten.

MER ANSVAR: I tillegg til at fiskeriutstyr havner i havet, er det også viktig det fiskere og andre finner på havet levers inn, sier Elvestuen. Foto: NTB Scanpix
MER ANSVAR: I tillegg til at fiskeriutstyr havner i havet, er det også viktig det fiskere og andre finner på havet levers inn, sier Elvestuen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Begge disse næringene får et ansvar for utstyret de bruker gjennom hele livsløpet, også etter at det har blitt til avfall.

Han nevner også at det ligger et krav om produsentansvar som følge av det nylig vedtatte EU-direktivet, om å redusere miljøkonsekvenser av engangsartikler og fiskeriutstyr av plast.

I tillegg til å hindre at fiskeriutstyr havner i sjøen er det viktig at avfall som fiskere og andre får opp fra havet leveres inn, understreker han.

- Regjeringen viderefører derfor ordningen med havnemottak hvor fiskebåter, helt gratis, kan levere avfall de fisker opp.

- Samtidig ser jeg nå på en ordning foreslått av Miljødirektoratet der fiskere betaler et generelt avfallsgebyr uavhengig av avfallsmengde. Fiskeridirektoratet gjennomfører også årlige oppryddingstokter etter tapte fiskeredskap.