Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Reddet hval: - Panikkartet

En knølhval-kalv surret seg inn i et iletau og en blåse utenfor norskekysten fredag. - Disse tingene skal ikke på avveie i naturen, sier marinbiolog.

REDDET: En knølhval-kalv surret seg inn i et iletau og en blåse utenfor norskekysten fredag. - Disse tingene skal ikke på avveie i naturen, sier marinbiolog. Vis mer

Fredag hadde en knølhval-kalv klart å vikle seg inn i et iletau og en blåse fra en sjark nord for Skjervøy, utenfor Ytre Kvernanger.

Silda har nemlig trukket nordover, og med dem følger hvalen.

Fredag fikk Fiskedirektoratet og Kystvakten i samarbeid frigjort hvalen etter flere timers arbeid.

- Vi fikk kappet løs tau og blåse slik at hvalen ble frigjort. Super jobb av vårt mannskap på sjøen! skriver Kystvakten på Twitter.

Krevende arbeid

Det var mannskapet på «KV Heimdal» som oppdaget hvalen, og ba Kystvakten om hjelp. Først ble to nye blåser festet til hvalen for å bremse den.

Det var ikke veldig enkelt å frigi hvalen. Hvalen var stresset, og måtte få tid til å roe seg ned. Det sier Knut Rekdalsbakken, inspektør og toktleder på patruljebåten «Rind».

- Vi fikk kommet nærmere, og filma under vannet med GoPro, for å se hvor vi skulle kutte tauet. Det hang over kalvens høyre sveiv. Det ble hengende litt igjen, men det går av seg selv. Vi gjorde det vi kunne, sier Rekdalsbakken til Dagbladet.

Mora passet også på kalven, og gjorde arbeidet vanskelig.

- Det var det at hun svømte rundt og passet på. Men hun forsvant i perioder, så det var ikke noen stor trussel. Hun var rolig.

Menneskelig forsøpling

Rekdalsbakken sier at hvalen forsvant i stor fart når arbeidet var fullført.

Han sier det hender at Sjøtjenesten har liknende oppdrag. I fjor var det snakk om en fem-seks situasjoner der en hval enten hadde rotet seg inn i noe, eller svømt inn mot land og måtte ha hjelp til å finne veien ut.

Fredrik Myhre, marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, omtaler blåsen som en gjenstand som «ikke skulle vært der i utgangspunktet og dyrene har vansker med å forholde seg til».

- Vi mennesker skaper veldig mange problemer for dyra i naturen med det vi produserer, og mange av metodene vi høster fra havet med, sier Myhre til Dagbladet.

- Panikkartet

- Hvordan reagerer en hval når han drar noe sånt på slep uten å komme seg løs?

- Det kan fort bli en panikkartet følelse for hvalen. Du kan selv tenke deg hvordan det er å bli fanget i noe man ikke kommer seg ut av. Det er vanskelig for hvalene å hjelpe en artsfrende i nød, og hvalene er langt på vei avhengig av mennesker for å få den hjelpen de trenger i de situasjonene. Her er det helt topp at Kystvakten har lyktes med å få hvalen løs, slik at den har en god sjanse til å overleve, sier Myhre.

Han sier at det er viktig at vi sørger for at søppel fra mennesker ikke havner i havet - det gjelder både gamle fiskeredskaper og plasten fra sjokoladen du spiste på vei hjem fra butikken.

Han sier at det er viktig at vi sørger for at søppel fra mennesker ikke havner i havet - det gjelder både fiskeredskaper og plasten fra sjokoladen du spiste på vei hjem fra butikken.

- Disse tingene skal ikke havne på avveie ute i naturen.

EKSPERT: Marinbiolog Fredrik Myhre. Foto: Monica Larsen
EKSPERT: Marinbiolog Fredrik Myhre. Foto: Monica Larsen Vis mer

Forsøpling

Myhre påpeker at norske havområder ikke er de som er aller verst berørt av plastforsøpling.

- Samtidig er det enorme mengder plastsøppel langs kysten og i norske havområder. Vi ser at mye av plasten som vi finner langs våre strender og i våre havområder, stammer fra deg og meg som norske forbrukere. I tillegg er det mye plastavfall jo lenger nord man kommer, som stammer fra fiskeri- og oppdrettsindustrien. For å løse forsøplingsproblemet, må vi stille mye strengere krav til både deg og meg som forbruker, at vi ikke kaster søppel på bakken, men også spesielt til alle som produserer plast, mener Myhre.

- Norge trenger å få på plass et produsentansvar for alle som produserer og importerer plast her i landet, også fiskerinæringen. Dette bør inn i en helhetlig strategi mot marin forsøpling, som det haster å få satt i live.

Klima- og miljødepartementet holder for tida på å utvikle en strategi mot marin forsøpling.

Klimaminister Ola Elvestuen sa til Dagbladet i august at en produsentansvarsordning for fiskeri- og oppdrettsnæringen er på vei.

- Begge disse næringene får et ansvar for utstyret de bruker gjennom hele livsløpet, også etter at det har blitt til avfall, sa Elvestuen da.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media