Reddet i siste liten

Hver tredje innbygger går sulten i Niger i Afrika. Nær 150 000 barn trues av sultedøden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dakoro/Maradi/Niamey (Dagbladet): Sju måneders gamle Rahaman ligger med en sonde gjennom nesa på Leger Uten Grensers klinikk i Dakoro, 13 timers kjøring østover fra hovedstaden Niamey. Han er en av de få heldige.

Sterkt underernært ble han fraktet hit av moren Karamic for fire dager siden. Dehydrert og med diaré var livet i ferd med å ebbe ut.

Her ligger Rahaman og Kader og 110 andre ofre for den akutte matmangelen i Niger. Siden nyttår har Leger Uten Grenser (MSF) behandlet over 12 000 barn på sine klinikker i denne provinsen.

Ingen oversikt

Ingen kan svare på hvor mange som ikke har nådd fram i tide. Eller hvor mange som vil dø de neste ukene.

-  Vi har bare oversikt over hvor mange vi har tatt imot på våre klinikker det siste halve året. Ut ifra våre tall og det jeg hører fra andre organisasjoner, står det klart for meg: Vi står overfor en ny sultkatastrofe hvor hundretusener kan dø, om ikke massive mengder mat deles ut raskt, sier MSFs ansvarlig i Niger, norske Johanne Sekkenes.

Langs veien ut mot de verst rammede områdene, er det lite som tyder på en kommende sultkatastrofe, bortsett fra et og annet kadaver i veikanten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men åkrene gir ikke mat før i slutten av september.

 I TIDE: Karamic kom til klinikken i tide til å redde sønnen Rahamans liv. Den unge moren vet ikke sin egen alder, og i likhet med mange av de andre mødrene på klinikken kan hun verken lese eller skrive. Legene mener den utbredte analfabetismen i landet gjør den akutte matmangelen vanskeligere å håndtere. Foto: Sveinung Uddu Ystad
I TIDE: Karamic kom til klinikken i tide til å redde sønnen Rahamans liv. Den unge moren vet ikke sin egen alder, og i likhet med mange av de andre mødrene på klinikken kan hun verken lese eller skrive. Legene mener den utbredte analfabetismen i landet gjør den akutte matmangelen vanskeligere å håndtere. Foto: Sveinung Uddu Ystad Vis mer

I mellomtida ser vi barn, kvinner og menn krumbøyd på de spredte teigene for å pleie kornet så godt de kan. Men det er vanskelig å få nok energi til det nødvendige arbeidet når magen er tom.

Den eneste kraften utenom sin egen er noen esler. Ikke et eneste mekanisk hjelpemiddel er å se.

Et land i krise

Den umiddelbare årsaken er at tørke og gresshoppesvermer ødela så mye av avlingene i fjor. Landet mangler 223 000 tonn mat og 4,6 millioner tonn dyreftr.

Men folk i Niger har i mange år levd i en nærmest kronisk krise.

Siden frigjøringen fra Frankrike i 1960 er befolkningen firedoblet, mens den dyrkbare jorda er halvert. Samtidig har prisene på den viktigste eksportartikkelen, uran, falt dramatisk. Og de globale klimaendringene har gjort det tørre klimaet enda tørrere og forørkningen i denne randsonen til Sahara enda sterkere. Så langt den «naturlige» forklaringen.

Det som er noe vanskeligere å skjønne, er hvorfor ikke flere gjorde noe for å berge alle barna, kvinner og menn som rammes.

Heldige

Rahaman og Kader er heldige fordi de ble reddet i siste liten. Samtidig er de eksempler på hvordan myndigheter, organisasjoner og verdenssamfunnet har sviktet dem på to vis: Nødhjelpen kom for seint i gang, og landet har aldri klart å nå det første trinnet på stigen ut av den tærende fattigdommen.

Leger Uten Grenser varslet allerede i april om at folk måtte få gratis mat og gratis tilgang til helsevesenet. Myndighetene tok ikke affære før i slutten av juni.

-  Myndighetene skiftet ikke fokus fra langsiktig u-hjelp til akutt nødhjelp før for to uker siden, konstaterer Sekkenes.

Vil ta tid

Det vi kaller verdenssamfunnet vet nå at massiv innsats er nødvendig. Men det vil ta tid. For å dekke behovet er volumet så stort at det er umulig å få flydd inn all hjelp. Det ville tatt fire måneder. Skip er eneste mulighet. Sjøveien tar imidlertid tjue dager. Deretter må lastebiler frakte maten inn til landet som mangler kystlinje, er tre ganger større enn Norge og som har mye dårligere veier. Men det kunne ha vært verre. Det kunne vært krig.

tgj@dagbladet.no

Kader er 11 måneder og veier bare 4,8 kilo. Uten hjelp ville livet vært over nå. Dagbladets medarbeidere Tore Gjerstad og Sveinung Uddu Ystad er de eneste norske journalistene som følger den prekære matmangelen i Niger. Verdens nest verste land å leve i.