Reddet lillebror

KRISTIANSUND (Dagbladet): Da Arnt Kvammen (32) fikk leukemi, ga søsteren Jorunn Kvammen Gjøstøls (41) beinmarg lillebroren nytt liv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Atle Kvammen jobber egentlig lange dager som snekker i Kristiansund by, men i dag tar han seg en pause på ettermiddagen. Jorunn Kvammen Gjøstøl kommer nemlig med ferje over til fastlandet fra Smøla. Storesøstera som fikk gi broren en del av seg selv for fem år siden.

- Ungene mine sier at onkel Arnt har mammas blod i seg. Det broren min og jeg har vært gjennom, har gitt oss et spesielt forhold, forteller Jorunn om lillebroren.

Jorunn ble minnet om beinmargstransplantasjonen broren var gjennom for fem år siden, da hun leste om alenemoren Wenche Tåje i Dagbladet mandag.

Trebarnsmoren fra Nord-Torpa har leukemi, men står foreløpig uten giver. I de påfølgende dagene har lesere fra hele Norge meldt seg som donorer for å hjelpe henne.

Tilfeldig

- Historien hennes gikk sterkt inn på meg. Jeg håper at så mange som mulig melder seg som donorer av beinmarg, håper Jorunn.

Selv fikk hun oppleve gleden ved å gjøre lillebroren frisk. Arnt Kvammen oppdaget blodsykdommen ved en tilfeldighet. Etter at han hadde vært hos tannlegen, fikk han en liten kul under haka.

- Den kom og gikk i en periode. Det viste seg å være en betennelse, og da jeg dro til legen på kontroll, oppdaget de at jeg hadde unormalt høyt antall hvite blodlegemer, forklarer Arnt.

Han var 27 år, og fikk diagnosen leukemi.

- Jeg følte meg frisk, så jeg fortsatte å jobbe. Jeg hadde så mange tanker i hodet, at så lenge jeg klarte å holde meg på beina, jobbet jeg for å slippe å tenke på sykdommen, forteller han.

Siste uka før han ble lagt inn på sykehuset, brukte han til å innrede et rom i storesøsterens hus.

Nærmeste familie hadde blitt testet, og det var Jorunn som passet best.

- Jeg var ikke i tvil om at han kom til å bli frisk, minnes hun.

- Jeg var mer skeptisk. Jeg lurte mye på hva det var som gjorde at akkurat jeg hadde fått sykdommen, sier Arnt.

Hjemme på Smøla har Arnt hus rett over veien for Jorunn, hennes ektemann og deres to barn. I noen tilfeller kan det være godt å ha en storesøster som passer på. Spesielt hvis hun i tillegg har reddet livet ditt.

- Jeg har vel gjort det enhver ville gjort i min situasjon, men jeg føler at jeg har gjort noe til gagns, medgir Jorunn.

Søsteren ga beinmarg ved høsting av stamceller fra perifert blod.

Ulikt blod

- En stund før transplantasjonen fikk jeg medikamenter som skulle stimulere blodcellene slik at de løsnet i beinmargen og gikk over i blodet. Deretter ble jeg lagt inn på Rikshospitalet. Jeg fikk en kanyle i hver arm, og så ble blodet sentrifugert. De hvite blodlegemene ble igjen i maskinen og de røde gikk tilbake i blodårene, forklarer hun.

Søsterens edle dråper reddet brorens liv.

- Vi har alltid stått hverandre nær, men vi har blitt ekstra knyttet til hverandre etter dette. Det er spesielt å føle at han lever på grunn av noe jeg har gitt ham, sier søsteren.

Hun oppfordrer blodgivere til å melde seg som donorer.

- Det var ikke smertefullt. Og jeg fikk full servering mens jeg lå der, med video og mat, ler hun.

Jorunns vevstypen var bra nok, men ikke perfekt. Med i det nye livet har Atle ikke bare fått storesøsterens blod, men også søsterens allergi.

- Vi hadde ikke samme blodtype, og det gjorde det hele litt mer komplisert. Han måtte få antistoffer for å kunne ta imot mitt blod. Før hadde han blodtype 0 og tålte katter. Jeg hadde blodtype A og var allergisk mot katter. I dag har vi begge blodtype A og er allergiske mot katter, opplyser søsteren.

SØSKENKJÆRLIGHET: Dagbladet møtte søskenparet Arnt Kvammen og Jorunn Kvammen Gjøstøl i strankanten ved Kristiansund i går ettermiddag. Da Arnt fikk leukemi ga Jorunn beinmarg og reddet livet hans: - Det broren min og jeg har vært gjennom har gitt oss et spesielt forhold, forteller hun.