Reddet seg ut av dødstoget

KAPRUN: - Jeg tok farvel med mine kjære. Jeg regnet med at livet var slutt for både meg selv og min datter Christiane. Men Gerhard Hanetseder (39) og hans 12 år gamle datter var blant de 12 som kom seg ut av dødstoget i Kitzsteinhornfjellet i live.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

To dager etter den verste katastrofen som har rammet Østerrike i etterkrigstida, kan Gerhard ennå ikke helt fatte hvordan han reddet seg selv og datteren - i samme øyeblikk som han hadde tatt farvel med livet.

Ellers husker han forbløffende klart detaljene fra ferden med dødstoget. Med en nesten unaturlig ro skildrer han dem i et intervju med avisa OV-Nachrichten i Linz, vel hjemme sammen med Christiane, kona Renate og sønnen Alexander (14) i landsbyen Gallspach i provinsen Ober-Vsterreich. Der arbeider han som medarbeider i en sportsforretning.

Dyttet datteren ut

Han og datteren hadde kommet seg på kabeltoget blant de siste og sto som sild i en tønne helt bakerst da brannen brøt ut.

- Jeg husker at jeg ved et øyeblikks innskytelse oppdaget et vindu som en medpassasjer hadde knust. Jeg dyttet Christiane ut. Hvordan jeg selv greide å ta meg ut av den smale åpningen, aner jeg ikke.

Ute i den stappende mørke tunnelen klamret Gerhard seg til en kabelstreng som løp langs skinnegangen, mens han forsøkte å finne ut hvor datteren var.

- Andre ropte at jeg skulle krype bort til dem, for der gikk metallstigen med trappetrinn gjennom tunnelen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Igjen hadde han en utrolig flaks. Ikke før hadde han sluppet taket, da flammene slikket langs kabelstrengen. Far og datter fant hverandre i infernoet der panikkslagne mennesker kjempet for sine liv.

Blåmerker og skrammer

Gerhard Hanetseder skryter av datteren for hennes ro. Ikke et eneste øyeblikk skrek hun av redsel. Hun bare ropte forsiktig for å forsikre seg om at faren fulgte etter nedover metallstigen.

I det fjerne så de det vesle, reddende lysskjæret fra tunnelåpningen. Dit nådde de, med noen blåmerker og Christiane med skrammer i ansiktet. Men ikke verre enn at de kunne reise hjem til resten av familien samme ettermiddag.

- En gang snudde jeg meg og så meg tilbake oppover tunnelen. Da var vogna der vi hadde oppholdt oss, et eneste flammehav. Da visste jeg at vi hadde å gjøre med en ufattelig katastrofe som ingen flere kunne komme levende fra.

Gerhard forteller at han instinktivt visste at den eneste veien til redningen var å flykte nedover. Andre passasjerer framover i kabeltoget forsøkte desperat å flykte oppover i tunnelen, vekk fra flammene.

Fordi det brant bak dem i kjøreretningen, var dette en forståelig, men tragisk feilvurdering.

Forsøkte å varsle

Gerhard Hanetseder avviser alle spekulasjoner om at brannkatastrofen kan skyldes at ungdommer om bord hadde med seg fyrverkeri eller tente ild.

- Det er tøv å hevde noe slikt, sier han.

Gerhard Hanetseder forteller at andre medpassasjerer hadde ropt opp om at det brant om bord allerede før toget kjørte inn i tunnelen. En passasjer forsøkte å slå alarm over mobiltelefon, men for seint, siden toget allerede var inne i tunnelen, og forbindelsen ble brutt.

- Brannen oppsto uten tvil i det tomme rommet som togføreren bruker på nedturen. Da vi kjørte inn i tunnelen, så jeg en liten flamme gjennom pleksiglasset som omga førerrommet. Sekunder etter eksploderte flammene, og røyken veltet ut. Jeg hørte flere eksplosjoner. Toget ble plutselig stående stille, med låste dører. For meg virket det som brannen oppsto i en kabel.

<B>FLYKTET:</B>Bare med skrammer og blåmerker overlevde Gerhard Hanetseder (39) og datteren Christiane (12) katastrofen i Østerrike.