Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Redningsarbeidet har startet

Været har bedret seg, og russisk marine gjør nå et nytt forsøk på å koble et redningsfartøy til den havarerte ubåten «Kursk».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den russiske marinen prøvde tidligere i dag å koble en såkalt Kolokol-dykkerklokke til Kursk. Dykkerklokken har plass til 10-15 personer, og kan tilføre skipet strøm og oksygen. På grunn av dårlig vær, undervannstrømmer og ubåtens slagside på over 60 grader måtte de gi opp forsøket.

I ettermiddag har været i området bedret seg, og ifølge nyhetsbyrået Interfax ble et nytt redningsforsøk satt i gang ved 13.30-tiden. En storskala redningsoperasjon kan allikevel neppe starte før sent i ettermiddag.

«Merkelig skader»

Skroget ved nødlukene skal ikke være skadd. Ifølge nyhetsbyrået Interfax skal miniubåter ha funnnet skader to steder på baugen. Ubåten ligger på sandbunn 108 meter under havoverflaten. Noe av nødbelysningen ombord skal fungere.

Den russiske visestatsministeren som leder redningarbeidet sier ifølge NRK at skadene skal ha «en svært merkelig form». Årsaken til skadene er ennå ikke fastslått, men to av teoriene er en mislykket torpedoutskytning, eller at ubåten har truffet en mine fra krigens dager.

Den amerikanske ubåteksperten Stan Zimmermann sier til Bellona Web at med tanke på den store mengden naturlig oppdrift som er innebygd i konstruksjonen på ubåter i Oscar II-klassen, må det store skader til før den synker.

Hvis ubåten hadde hatt elektrisk strøm kunne den blåst ballast-tankene og kommet seg til overflaten med egen hjelp. Men hvis det er oppstått skade på reaktorene, eller de ble nødavstengt, kan de ikke startes igjen.

En heving av den 154 meter lange og 18 000 tonn tunge unbåten kan neppe gjennomføres før mannskapet slipper opp for luft. En mekanisk heving kan føre til ytterligere skader på båten.

Står klar til å hjelpe

Både britiske og amerikanske myndigheter har tilbudt seg å bidra med spesialutstyr for berging av mannskapet. Den amerikanske bergingsubåten Mystic kan gå helt ned på 1500 meters dyp, og tar 24 personer om gangen. Mystic ligger nå i San Diego i California, men kan på kort tid flys til Barentshavet.

Også britiske myndigheter har tilbudt seg å hjelpe. Deres system kan berge ni personer av gangen, og virker helt ned på 365 meters dyp. Den svenske marinen har og en spesialkonstruert redningsubåt, URF, som kan gå helt ned på 460 meter.

Den russiske marinen har til nå avvist alle tilbud om hjelp, og sagt at deres utstyr ikke er noe dårligere enn det amerikanske. De britiske og amerikanske redningsfartøyene er heller ikke tilpasset russiske ubåter.

«Kursk» har et eget et redningskammer som kan frigjøres fra ubåten i nødstilfeller. Men ifølge Bellona har kammeret kilt seg fast, og er dermed ubrukelig.

Russerne har egne redningsminiubåter, men de nærmeste ligger i Østersjøen, hele seks dagers ferd unna.

Kan svømme opp

Mannskapet ombord skal være trent til å svømme ut gjennom torpedo-rørene, men dette er ekstremt risikabelt på grunn av det ekstreme trykket og det kalde vannet. I tillegg må det være trykk-kammere tilgjengelig på overflaten for å unngå skader på grunn av trykkforandringene.

Problemet er at for hver person som reddes ut av ubåten, må det fylles vann inn i båten. Det fører etter hvert til en trykkøkning i fartøyet og fare for «dykkersyke» for dem som er igjen i dypet.

Flere mannskaper omkom da en sovjetisk ubåt gjennomførte en slik evakuering fra bare 40 meters dyp i 1983. Ifølge VG har den norske marinen gjennomført vellykede oppstingsforsøk fra hele 180 meter med spesielle oppstigningsdrakter. Også britiske ubåt-mannskaper skal ha gjennomført såkalte frie oppstinginger fra tilsvarende dyp.

FORSØKER: Et russisk marinefartøy og et helikopter på vei ut til ulykkesstedet i formiddag.
TORPEDO-ROMMET: Skadene på «Kursk» kan skyldes en eksplosjon eller en mislykket utskytning i torpedorommet.