Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Reform på sparebluss ?

Til høsten skal universitetene møte studentene med et helt nytt studieopplegg: mer skole, mindre humboldt. Men blir det bedre?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERGEN (Dagbladet): «Statsraad Lehmkuhl» med sin stolte rigg ligger fortøyd like nedenfor Håkonshallen, men på den andre siden av Vågen er det travel aktivitet rundt de hypermoderne hurtigbåtene som binder sammen by og skjærgård. I Bergen forenes tradisjon og modernitet allerede ved bryggekanten. Under Festspillene kan tilreisende og byboere nyte det klassiske så vel som det eksperimentelle - eller begge deler, som jeg får anledning til da Berlioz' hyperromantiske «Symphonie Fantastique» blir framført av Bergen Filharmoniske Orkester og den katalanske ballettgruppa La Fura dels Baus: et verk svøpt i opium, av en komponist som var syk av kjærlighet, en kontinuerlig hallusinasjon som frambringer besettelser og mareritt, for å si det med konsertprogrammet.

MEN JEG ER KOMMET

til Bergen primært for å se hvordan byens universitet har forberedt seg til overgangen til en ny studieordning. Om noe sted burde forholdene ligge til rette for det nye her. Akkurat som byen for øvrig er også universitetet på Nygårdshøyden en kombinasjon av tradisjon og fornyelse. Gamle patrisiervillaer er nennsomt restaurert, og nye bygninger diskré og funksjonelt faset inn i rommelige bakgårder, og tilbyr moderne undervisnings- og arbeidslokaler for studenter og forskere. Fysisk har anlegget et kontinentalt preg, en del av byen. Noen heslige bygninger av umiskjennelig 60-tallsarkitektur er planlagt revet eller ombygd, så sant man får overtalt finansminister Per-Kristian Foss til endelig å sette sluttstrek for byggetørken i universitetssektoren. Studentenes velferdsbygg burde snarest mulig ha fått en dynamittgubbe i sokkelen. Det er for lite, og så stygt at det nesten ikke er til å tro når universitetets rektor Kirsti Koch Christensen forteller at den kulturelle aktiviteten blant studentene er stor, og trenger større albuerom.

MEN OVERHODET

gjelder det at en sektor som er i rask endring, både trenger flere stillinger og nye hus og rom som er tilpasset nye undervisningsformer. Nå er departementet nesten hyperaktivt i sin lovendringsprosess, men stagnert når det gjelder bevilgninger så man kan legge fysisk til rette for det nye som skal settes ut i livet fra neste studieår. Reformen har fått navnet «Kvalitetsreformen», men få av de involverte omtaler den uten å sette det i anførselstegn. For det er en forpliktende merkelapp. Det er ikke nok å forandre, endringen må også oppleves som betydelig bedre og gi målbare effekter i form av raskere gjennomføring av studiene og redusert strykprosent. Da kan man ikke drive arbeidet på sparebluss. Det skaper bare usikkerhet. Hvis universitets- og høyskolereformen blir en sparereform, er alle holdt for narr.

DET ER SLIKE FORESTILLINGER

jeg ønsker å få bekreftet eller avkreftet når jeg nærmer meg Museplass på Nygårdshøyden. Er det blitt plass for åndsliv i reformen? Det er ingen tilfeldighet at jeg har valgt Bergen. Store navn har preget institusjonen både før og etter at den ble universitet: Fridtjof Nansen, Armauer Hanssen, Vilhelm Bjerknes lyser i norsk akademisk historie. Naturvitenskapen har gitt universitetet faglig trygghet. Blant filologene minner jeg om Gustav Indrebø, som forente forskning og kulturkamp, men som synes å være glemt i dag da selv universitetet må ta reklamespråket i bruk med et oppstyltet mål i annonsetekstene. Det moderne mediespråket kunne kanskje ha behov for en ny fornyer fra Vestlandets universitet? I historie gikk Jens Arup Seips beste elever, Alf Kaartveit, Rolf Danielsen og Knut Mykland, over fjellet til Bergen. Etterveksten synes bra, og faget kan nå smykke seg med et senter for fremragende forskning under Sverre Bagges ledelse. Og i statsvitenskap ble Stein Rokkan den nasjonale strategen, som trakk med seg unge forskere som Gudmund Hernes, Johan P. Olsen, Fredrik Barth. Det ble det andre sentrum i norsk samfunnsvitenskap. Når jeg dessuten nevner Hans Skjervheim og Gunnar Skirbekk innenfor filosofi, er bildet kanskje ikke komplett, men illustrerende. Og om Harald Beyer ikke var noen Francis Bull, samlet han dyktige litterater rundt seg i universitetets første fase.

BERGEN HAR HATT

kreative rektorer og framsynte direktører, som sammen maktet å skape en harmoniserende kultur og et fellesskap som kunne utfordre storebror i Oslo. De hadde byen i ryggen og styrken i å være minst. Samtidig hadde de en stolt akademisk tradisjon å bygge på fra Bergen Museum. Det ga en klang av noe, som lyder den dag i dag. Det er kanskje derfor jeg møter to entusiastiske reformledere på det juridiske fakultetet, professorene Ernst Nortvedt og Kåre Lilleholt. Ikke minst Lilleholt har markert seg som en kritiker av Mjøs-reformen, men har ledet arbeidet med å omkalfatre et jusstudium som var i ferd med å gå i oppløsning. Begge håper at det skal bli mer effektivt, men også styrke fagets vitenskapelighet. Med nær kontakt mellom veileder og student, mer skriftlighet og krav til deltakelse og med et våkent øye til internasjonalt samarbeid har man allerede redusert strykprosenten fra 26 til 8 under forsøkene. Det samme kan for øvrig professor Torodd Strand, som leder studiet i organisasjonsvitenskap, berette om. Nyordningen makter å trekke med marginale studenter. Det ligger nye pedagogiske ideer bak reformene. Men de nye rammene opphever også muligheten til å gjennomføre studiet etter eget hode. Den humboldtske frihet forsvinner. Dagens studenter liker nok å shoppe rundt for å finne ut om noe passer. Men deres krav er tvetydige: De vil også ha en varm hånd å holde i. Og dommen over det de får, kan være nådeløs: «Kjedelig kurs og dårlig pensum,» lød det fra en statsvitenskapsstudent. Men da kan nok heller ikke «kvalitetsreformen», med eller uten anførselstegn, hjelpe.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media