Refs av norske overgrep

Norge bryter grunnleggende menneskerettigheter i fengsels- og asylpolitikken: - Norge bør ha som offisielt mål at brudd på menneskerettighetene ikke skal forekomme, sier Petter Eide i Amnesty.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går fylte Amnesty 40 år. Generalsekretær Petter Eide ønsker å gjøre Norge til et foregangsland når det gjelder menneskerettigheter.

I går la Amnesty International fram sin 40. årsrapport, og selv om Norge ikke er nevnt i den, betyr det ikke at Amnesty International er fornøyd.

- Vi overvåker situasjonen i alle verdens land. Norge er ikke blant dem som omtales i rapporten, men det foregår overgrep i dette landet også. Dette er pinlig for et land der demokratiet er rotfestet og som nå er et av verdens rikeste land, sier Eide. Han mener Norge bør ha som mål at det overhodet ikke skal forekomme brudd på menneskerettighetene.

- Vi har mulighet til å bli et foregangsland internasjonalt, sier Eide.

Den norske praksisen med varetektsfengsling i lange perioder er ett av punktene Amnesty tar opp.

Isolasjon i varetekt

- Varetektsfengsling med total isolasjon er et alvorlig overgrep mot personer. Vi er bekymret for at norske domstoler for lett innvilger politiets krav om varetektsfengsling med brev- og besøksforbud. Dette skal etter vårt syn bare brukes i unntakstilfeller, sier Eide.

Isolasjon i lange perioder er en form for tortur, mener Amnesty International.

- Vi frykter at isolasjon brukes som en metode for å «mørne» mistenkte, sier Eide.

Petter Eide mener Amnestys press mot norske myndigheter har bidratt til endring.

- Tidligere kunne arrestanter holdes isolert på glattcelle i inntil fem døgn. I dag er grensen ett døgn. Det er også en bred bevissthet omkring problemene med varetekt, og det er positivt, sier Eide.

Trenger behandling

Men Amnesty ser ingen lyspunkter i situasjonen for sinnslidende i fengslene. Tall organisasjonen har innhentet fra flere kilder, tyder på at en av fem fanger i norske fengsler har sinnslidelser og trenger behandling.

- Det er klart i strid med menneskerettighetene å ikke gi sinnslidende fanger et tilbud om behandling. Vi etterlyser en omsorgstenkning der de som har behov for det, får nødvendig behandling, sier Eide.

Petter Eide uttrykker stor bekymring over norsk asylpolitikk. I 1999 ble bare tre prosent av søknadene om politisk asyl innvilget.

- Det er grunn til å spørre om asylretten i Norge er reell, siden flyktningene må klare å komme seg til Norge for å få søkt om asyl, sier Petter Eide. De fleste flyktningene som fikk bli, ble innvilget opphold på humanitært grunnlag.

- Strengheten i norsk asylpolitikk er alvorlig fordi den også kommuniserer fremmedfiendtlighet. Strengheten står i kontrast til målet om et antirasistisk og flerkulturelt samfunn, sier Eide.