Refser Høyres forslag: - Oppsiktsvekkende

Tirsdag la Høyre fram sin egen ungdomsskolereform. Men kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) mener forslagene er lite annet enn gammelt oppgulp fra partiet som satt med makten i åtte år.

KRITISKE: Statsrådene Tonje Brenna og Marte Mjøs Persen serverer kraftsalver fra Ap-kontoret på Youngstorget. Til venstre er forbundsleder Mette Walker. Foto: Magnus Kallelid / Dagbladet
KRITISKE: Statsrådene Tonje Brenna og Marte Mjøs Persen serverer kraftsalver fra Ap-kontoret på Youngstorget. Til venstre er forbundsleder Mette Walker. Foto: Magnus Kallelid / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Det er oppsiktsvekkende at Høyre foreslår mer av det samme de har gjort i mange år. Dette har ikke virket før, og det kommer ikke til å virke nå heller, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) bestemt til Dagbladet.

Tirsdag la Høyre fram sin egen ungdomsskolereform. Her foreslår de blant annet at kommuner bør kunne teste ut å flytte ett år fra barneskolen til ungdomsskolen, slik at det blir seks barneskoleår og fire på ungdomsskolen.

Høyre mener fire år på ungdomsskolen er et grep som kan gi mer tid til å venne seg til krav og fagoppdeling.

Men verken kunnskapsminister Brenna, arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) eller forbundsleder i Skolenes landsforbund, Mette Walker, lar seg imponere over forslagene fra partiet som satt ved makten i åtte år.

- Dette er «gamle sanger om igjen», sier de tre.

- Mye skjer som ungdom

- Det å starte litt tidligere på ungdomsskolen gjør at man venner seg til forventningene, sier Høyre-leder Erna Solberg til NRK.

- Det er veldig viktig å huske på at ved siden av å begynne på ungdomsskolen og få karakterer for første gang, er det veldig mye annet som skjer når du er ungdom, fortsetter hun.

Yrkesfag som obligatorisk valgfag og bedre rådgivning er også blant forslagene partiet mener kan sikre at flere ungdommer velger rett linje på videregående og at færre faller fra.

- Lite kreativt

Brenna er helt enig i at man har utfordringer med skolen i siste del av barneskolen og første del av ungdomsskolen. Mobbingen øker, motivasjonen synker og skolen klarer ikke å svare på de utfordringene barna står i i denne fasen.

Men løsningene som skal ligge til grunn for endringene, må være basert på forskning på problemene, sier Brenna. Da kan man ikke «snikinnføre karakterer tidligere og late som det er noe annet enn det», sier hun om forslaget fra Høyre.

- Med disse utfordringene er det lite kreativt å svare med å utvide med en time med naturfag. Det er også et realt bomskudd å skulle løse dette med flere nasjonale prøver, som om det i seg selv bidrar til mer læring. Flere må lese, skrive og regne bedre når de går ut av ungdomsskolen, men da må vi altså klare å finne på noe nytt, sier Brenna til Dagbladet.

- Avskilting

Heller ikke forbundsleder i Skolenes landsforbund, Mette Walker, mener Høyre svarer på skolens utfordringer.

Hun mener det er et stort behov for å få inn yrkesgrupper med sosialfaglig kompetanse for å få til en bedre skolehverdag for alle elevene. Det vil frigi tid for læreren til å få planlagt en mer praktisk skole.

- Da vil man treffe mange av elevene man ikke treffer i dag. Men da trenger vi andre yrkesgrupper med sosialfaglig bakgrunn inn i skolen, og de kommer ikke nødvendigvis fra lærerskolen. Man trenger også mer metodefrihet for lærerne. Høyres forslag løser ikke det, snarere tvert imot. De vil ha mer norsk, engelsk og matte og avskilting av svært mange av dagens lærere.

Skrikende behov

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) påpeker at Høyres forslag heller ikke løser utfordringene med framtidas behov for arbeidskraft.

- Høyre har styrt dette landet i åtte år. I disse åra har de pøst på med flere timer og tatt fra lærerne metodefrihet, uten at det har løst noe problem. Altfor mange elever faller fortsatt utenfor og ender opp uten utdanning, og da kan ikke løsningen nå være mer av det samme, sier Mjøs Persen til Dagbladet.

Hun påpeker at Norge har et skrikende behov for at flere skal velge praktiske yrker framover.

- Når vi trenger at enda flere ungdommer tar en fagutdanning, så må vi også forberede dem på det. Da kan vi ikke forberede enda flere på en akademisk karriere. Det er ikke her behovet vårt ligger, avslutter Mjøs Persen.

- Helt feil

Margret Hagerup, Stortingsrepresentant og medlem av Høyres utdanningsfraksjon på Stortinget, svarer med å si at hun håper Brenna vil bruke mer tid til å vurdere forslagene, heller enn å skyte de ned på autopilot.

- Resultatet etter åtte år med Høyre i regjering er at elevene lærer mer, er mer tilstede, rekordmange fullfører videregående og elevene med det svakeste utgangspunktet har hatt den største fremgangen. Å si at politikken vår ikke fungerer er helt feil.

Hun sier videre at et samlet Storting sluttet seg til Høyres forslag om en ungdomsskolereform og de utfordringene de pekte på da.

- Vi er enige om at vi må skape endringer som bidrar til å øke elevenes motivasjon, læring og trivsel og styrke den praktiske læringen. Nå har Høyre lagt frem 80 tiltak som skal bidra til nettopp dette, som et oppspill til en viktig debatt om hvordan vi skal skape en ungdomsskole for mestring og læringsglede. Der håper jeg statsråden inviterer til debatt, og ikke skyter det ned på autopilot, avslutter Hagerup.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer