To år siden raset i Gjerdrum:

Refser Norge: - Skandale

Tidligere redningsleder Pål Kolbenstvedt slår alarm om Norges beredskap. - Det er veldig alvorlig.

SLÅR ALARM: Pål Kolbenstvedt mener Norges beredskap er for dårlig. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
SLÅR ALARM: Pål Kolbenstvedt mener Norges beredskap er for dårlig. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

GJERDRUM / RØA (Dagbladet): To år har gått siden den lille romerikskommunen ble rammet av en enorm katastrofe.

Natt til 30. desember 2020 ble over 30 leiligheter på Ask i Gjerdrum slukt av leirmassene, i et kvikkleireskred som førte til at ti personer og et ufødt barn mistet livet.

Forholdene var svært krevende for redningsmannskapene, og det tok 83 dager før alle de savnede ble funnet.

I ettertid kom redningsleder i Oslo OBRE (Oslo brann- og redningsetat), Pål Kolbenstvedt, med en nådeløs dom: Norge må «bli bedre på nesten alt» innenfor redningsarbeid på kvikkleire og i sammenraste bygninger.

Nå - to år seinere - er fremdeles nær ingenting gjort for å styrke det norske redningsarbeidet. Det reagerer han sterkt på.

- Det er veldig, veldig alvorlig. Det er rett og slett en skandale, sier han til Dagbladet.

Bekymret over kunnskapsnivået

Kolbenstvedt har vært brannmann siden han var 22 år gammel, og er regnet som en av de mest erfarne USAR-instruktørene (Urban Search and Rescue, journ.anm.) i Norge.

For 12 år siden ble han ved en tilfeldighet klar over at en god del av Norges befolkning bor i hus bygget på kvikkleire. Det gjorde han svært nysgjerrig, og som brannmann følte han at han måtte lære seg mer om kvikkleire.

TO ÅR: 30. desember er det to år siden kvikkleireskredet i Gjerdrum, hvor ti personer og et ufødt barn omkom. Video: NTB / Dagbladet TV Vis mer

Men det finnes nesten ingen kunnskap om operativt arbeid i kvikkleire, og det finnes svært lite kunnskap om kvikkleire blant brannmenn, ifølge Kolbenstvedt. Og nettopp det var en av de største utfordringene på Gjerdrum, mener han.

- Mange av redningsmannskapene i Gjerdrum hadde ikke noe særlig erfaring med kvikkleire fra før. Utrolig nok var både jeg og en liten gruppe brannmenn, som har tilegnet oss mye kunnskap om kvikkleire på egen hånd, på vakt denne natta. Hvis ikke noen av oss hadde vært interessert i kvikkleire, tør jeg ikke tenke på hvordan redningsaksjonen og søket etter de savnede på Ask kunne gått, sier Kolbenstvedt til Dagbladet.

Kolbenstvedt understreker at brann- og redningsmannskapene som deltok i redningsaksjonen på Gjerdrum gjorde en enestående jobb, og påpeker at det ikke er dem han retter kritikk mot.

Dagbladet har vært i kontakt med flere brann- og redningsledere som var til stede under redningsaksjonen på Gjerdrum. De ønsker ikke å kommentere påstandene.

ENORMT SKRED: Gjerdrum ble for to år siden rammet av et enormt kvikkleireskred. Flere bolighus ble tatt av raset, og ti personer og et ufødt barn mistet livet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
ENORMT SKRED: Gjerdrum ble for to år siden rammet av et enormt kvikkleireskred. Flere bolighus ble tatt av raset, og ti personer og et ufødt barn mistet livet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer

Møter stengte dører

I ettertid har Kolbenstvedt brukt mye tid på å styrke kunnskapen om kvikkleire og redningsarbeid i sammenraste bygninger blant norske brann- og redningsmannskaper.

- Det er nesten umulig å drive redningsarbeid på en trygg og effektiv måte når du ikke vet hva du står overfor. Derfor er det utrolig viktig at norske redningsarbeidere har kunnskap om kvikkleire og redningsarbeid i sammenraste bygninger. Mer kunnskap på dette feltet vil redde mange liv.

Men selv om Kolbenstvedt har trykket på alle alarmknappene, blir ingenting vesentlig gjort, hevder han.

- Det er ingen i direktoratet eller på brannskolen som har gjort noe med kunnskapsnivået. Det er veldig kritikkverdig. Norge trenger å få USAR inn i et nasjonalt system så vi kan få en USAR-styrke på beina igjen. Vi trenger kunnskap om arbeid i kvikkleire og sammenraste bygninger på pensum i brannutdanningen. Vi trenger at brann- og redningsmannskaper får den kunnskapen og det utstyret som trengs for å kunne gjøre jobben sin når en slik katastrofe inntreffer.

Han fortsetter:

- Det er bare et spørsmål om tid før Norge rammes av en ny katastrofe. På mange måter er det nå det starter. Det er mer ekstremvær enn noen gang før, noe som øker faren for skred. I tillegg er det krig i Europa. Vi vil oppleve eksplosjoner, sammenraste bygninger og utglidning av jord- og leirmasser. Vi kan ikke la oss lure av en falsk trygghet fordi vi håndterte ulykken på Ask relativt bra - vi er nødt til å ha en beredskap for at Norge skal holdes trygt. Det er for seint å sette sammen et redningsteam når det smeller.

SLÅR ALARM: Tidligere redningsleder Pål Kolbenstvedt mener Norge ikke er godt nok rustet for kommende katastrofer. Foto: Fredrik Hagen / NTB
SLÅR ALARM: Tidligere redningsleder Pål Kolbenstvedt mener Norge ikke er godt nok rustet for kommende katastrofer. Foto: Fredrik Hagen / NTB Vis mer

- Ikke godt rustet

I mange år hadde Norge USAR-teamet NORSAR (Norwegian Search and Rescue), som besto av ekvipasjer og stab fra Norske Redningshunder, redningsmannskaper fra Oslo Brann- og redningsetat, samt medisinsk personell.

Det norske teamet deltok i flere internasjonale redningsaksjoner, blant annet da et enormt jordskjelv rammet Nepal i 2015. I likhet med alle søk- og redningsteam som bistår i internasjonale oppdrag, var NORSAR FN-sertifisert. Men da sertifiseringen gikk ut i 2013, ble den - på grunn av manglende finansiering - aldri fornyet.

Siden har ikke Norge hatt noen form for organisert redningsgruppe. Brannvesenet har i stedet samarbeidet med øvrige nødetater og politiets hundepatrulje i situasjoner der det kreves. Og selv om dette samarbeidet er godt, mener Kolbenstvedt likevel det er viktig å satse på en nasjonal redningsgruppe - både for Norges beredskap og for å kunne bidra internasjonalt ved katastrofer.

- Vi trenger å øve på store hendelser og skaffe internasjonal erfaring. En USAR-gruppe må bygges opp for å sikre at vi har en god beredskap i Norge. Vi blir ikke godt rustet før vi er godt organisert, sier han.

JEVNET UT: Rasgropa i Gjerdrum er jevnet ut. Slik ser det ut i dag. Nystulia, boligfeltet som ble tatt av skredet, er til venstre i bildet. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
JEVNET UT: Rasgropa i Gjerdrum er jevnet ut. Slik ser det ut i dag. Nystulia, boligfeltet som ble tatt av skredet, er til venstre i bildet. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

DSB enige

Norges redningsarbeid innebærer i stor grad at aktører med ulik kompetanse jobber sammen, blant annet for å legge til rette for at redningsmannskapene har de beste forutsetningene for å gjennomføre en så trygg og sikker innsats som mulig, forklarer direktør i avdelingen for forebygging og sikkerhet i DSB, Johan Marius Ly.

- I mange situasjoner må denne kompetansen hentes fra enkeltpersoner og tilføres innsatsmannskapene på stedet, sier han til Dagbladet og legger til:

- DSB er enige i behovet for å styrke den grunnleggende kunnskapen om arbeid i sammenraste bygninger. Derfor er dette inkludert i studieplanen for den nye toårige utdanningen for brannmannskaper ved Brann- og redningsskolen. I tillegg bygges det øvingsobjekter for trening på innsats i sammenraste bygninger.

Det er først i 2024 at den nye fagskoleutdanning i brann, redning og samfunssikkerhet vil være klar. Det betyr at det første kullet, som blant annet vil få grunnleggende kunnskap om arbeid i sammenraste bygninger, vil uteksamineres i 2026.

SLÅR ALARM: Tidligere redningsleder Pål Kolbenstvedt mener Norge ikke er godt nok rustet for kommende katastrofer. Foto: Heiko Junge / NTB
SLÅR ALARM: Tidligere redningsleder Pål Kolbenstvedt mener Norge ikke er godt nok rustet for kommende katastrofer. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

Ly viser videre til at Justis- og beredskapsdepartementet i november nedsatte en gruppe for å gjennomgå brann- og redningsområdet, blant annet med et mål om å kartlegge hvordan bransjen bør innrettes for å møte framtidas utfordringer og samfunnets behov.

- Kommunene har også en sentral rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet på lokalt nivå, og har et grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Alle kommuner skal utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og på bakgrunn av denne utarbeide en beredskapsplan, avslutter han.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer