Refser og råder

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Kjell Storvik avslutter sitt virke som sentralbanksjef med et spark til våre politikere. I et intervju med Aftenposten sier han at politikerne er for redde for å ta upopulære beslutninger, og er for opptatt av fordelingspolitikk. I stedet ønsker Storvik et fastere grep på konjunkturstyringen. Dessuten mener han at dagens høye rentenivå har en rekke positive effekter. Husholdningene tåler denne renten i ganske lang tid. Da er det verre med bedriftene.
  • Mange vil bli provosert av slike uttalelser. Men det er sentralbankens plikt både å refse og råde våre politiske myndigheter, slik Storvik har gjort de tre årene han har styrt Norges Bank. Han har blant annet hevdet at statsbudsjettene både for i fjor og i år ikke var stramme nok, og har fått rett i de konsekvensene det medførte. For kommende år mener han det er brakt balanse i opplegget. Da er det lønnsoppgjøret og oljeprisen som avgjør den videre kurs.
  • Storvik avviser at det er noen uenighet mellom ham og Finansdepartementet om valutapolitikken, slik det er blitt framstilt den siste tida. Dette er en grei oppklaring, som kan berolige markedet. Men sentralbanken er undergitt klare retningslinjer fastsatt av våre politiske myndigheter. Og politikernes kortsiktige disposisjoner vil ofte stå i veien for en strengt faglig styring av økonomien, slik Norges Bank ønsker. Det så vi ikke minst for to år siden, da renten ble satt ned midt i en høykonjunktur. Det motsatte burde ha skjedd.
  • Til tross for at Storvik bare har sittet tre år i sin stilling, og at tilfeldighetene brakte ham til topps, har han visst å markere Norges Bank som den sentrale aktøren den skal være i vårt finansmiljø. Han har også vist at høyt støynivå ikke er nødvendig for å bli hørt. Og så får han trøste seg med at han ikke er den første sentralbanksjefen som ikke får det avgjørende ordet når politikerne og organisasjonene tar sine beslutninger. Men slik skal det nå heller ikke være.