Coronavaksinen:

Refser vaksinekritisk redaktør: - Total avsporing

Redaktør for det anerkjente medisinske tidsskriftet British Medical Journal etterlyste kritisk tenkning rundt vaksinespørsmål, men får motbør fra norsk ekspert.

IKKE IMPONERT: Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, er ikke imponert over innlegget til Peter Doshi. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
IKKE IMPONERT: Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, er ikke imponert over innlegget til Peter Doshi. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Jeg er lei meg for at vi som samfunn er overmettet nå, med en holdning om at «alle vet», som kommer i veien for intellektuell nysgjerrighet, og har ført til selvsensur.

Slik innleder en av redaktørene for det anerkjente britiske medisinske tidsskriftet British Medical Journal, Peter Doshi, i en debatt om utrulling av coronavaksiner.

Men innlegget, der Doshi mer enn antyder at coronavaksinen ikke virker så godt som man har gitt uttrykk for, får sterk motbør fra medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen. Mer om det siden.

«Alle vet»

For der mange trodde coronapandemien var en saga blott så fort mange nok hadde vaksinert seg, er trenden at en rekke land innfører til dels strenge restriksjoner igjen.

Det siste er en ny variant av coronaviruset, som gis skylden for en eksplosiv smitteoppblomstring i Sør-Afrika. Det har igjen ført til frykt for at verdens regjeringer skal innføre restriksjoner på det globale reiselivet.

I Europa har det vært verst i Østerrike. Der innførte regjeringen for et par uker siden nedstengning for uvaksinerte, og fra mandag var det full nasjonal nedstengning i ti dager for å bremse smitten. Også i Tyskland går det nå mot strengere tiltak, grunnet en omfattende fjerde smittebølge.

Da er vi tilbake til den intellektuelle nysgjerrigheten Peter Doshi, som også har et professorat ved University of Maryland School of Pharmacy hvor han forsker på legemiddelsikkerhet, etterlyser.

Han har ved flere anledninger uttalt seg kritisk til om vaksinene fungerer så godt som vitenskapsfolk vil ha det til. Denne gangen trekker han fram ting som «alle vet», og som han vil ha «kritisk tenkning» rundt.

Det første punktet er at «alle vet» at dette er en pandemi for uvaksinerte.

- Hvorfor er statistikken så annerledes i Storbritannia, der de fleste sykehusinnleggelser og dødsfall skjer blant de fullvaksinerte, spør han.

KRITISK: Peter Doshi er ikke sikker på at vaksinen fungerer så godt som vitenskapsfolk hevder, men får kritikk fra norsk ekspert. Foto: NML
KRITISK: Peter Doshi er ikke sikker på at vaksinen fungerer så godt som vitenskapsfolk hevder, men får kritikk fra norsk ekspert. Foto: NML Vis mer

Usikker på studier

«Alle vet» også at coronavaksinen redder liv, og at kliniske forsøk har vist at det er sant, sier Doshi, og trekker fram et sitat fra ledende amerikanske helseeksperter, med dr. Anthony Fauci i spissen, fra februar i år.

Doshi er ikke like sikker. Han viser til kunnskapen man satt med da uttalelsen ble gitt. Da viste tallene at det bare hadde vært ett dødsfall blant de 70 000 deltakerne i forsøkene til Pfizer og Moderna.

Siden den gang har man fått større kunnskapstilfang, og Doshi hevder blant annet at den gruppa som ble gitt placebovaksine oppnådde liknende tall som de som fikk vaksinen.

- Mitt poeng er ikke at jeg vet sannheten om hva vaksinen kan og ikke kan gjøre, mitt poeng er at de som hevdet at forsøkene viste at vaksinen var svært effektiv med tanke på å redde liv tok feil. Forsøkene viste ikke dette.

- Usikker på hva han vil

Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, kjenner godt til Doshi, og har sett flere foredrag med ham. Etter å ha sett det aktuelle innlegget er han litt usikker på hva redaktøren faktisk vil fram til.

- Hva han ville med dette innlegget, vet jeg ikke. Han påstår at vaksinene ikke har noen effekt. Det kan vi klart tilbakevise, sier Madsen.

- For vi kan fastslå at vaksinen har god effekt?

- Det tror jeg ikke det er noen seriøse vitenskapsfolk som tviler på.

Den medisinske fagdirektøren sier at det er vanskelig å si hvor Doshi henter tallene sine fra, for det oppgir han ikke, men påpeker samtidig at det er en stor misforståelse ute og går.

- Hvert år dør det 40 000 i Norge. Vaksinerer du alle i Norge så vil det være 40 000 som har fått vaksine som dør. Vi, og legemiddelmyndigheter i hele verden, jobber med om noe av dette kan tilskrives vaksinene, eller om det er tilfeldig sammenfall av tid. Og vi har funnet at nesten alle er tilfeldig sammenfall av tid, sier Madsen,

- Får du vaksine og er gammel og syk, og så dør du, så er ikke det overraskende. Mange tolker årsakssammenhengen som at da dør du på grunn av vaksinen, og klarer ikke skille disse to tingene.

- Vaksinen virker godt

Samtidig mener Madsen det er viktig å påpeke at man ikke får oversikt over den fulle virkningen av vaksiner og legemidler før de har vært i omfattende bruk ute i den virkelige verden, og at det er noe det nå gjøres masse studier på.

- Fra Israel har vi fått oppløftende tall. Vaksinasjonen viste seg å virke like bra i virkeligheten, 95 prosent, som i den kliniske studien. Så kom problemene du ikke har oversikt over. Hvor lenge varer virkningen? Det kan vi ikke vite helt sikkert, fordi vi ikke har lang nok observasjonstid, sier Madsen.

- Noe av den kunnskapen vi nå har fått er positiv, og noe er negativ.

Ifølge ham er det som er mest uheldig at mange land har en lav vaksinasjonsgrad, særlig fattige land.

- Vitenskapsfolk sa at fordi tilgangen er så ujevn, og vaksinasjonsgraden så ulik, så vil det være en pandemi som går i sirkel. Vaksinerer du deg ut av den i et land, så er det andre land som ikke har kommet så langt, og så kommer viruset tilbake, kanskje med nye mutasjoner. En av de viktige lærdommene til neste pandemi er å prøve å vaksinere størst mulig del av verden.

- Ikke en vaksine

Doshi stiller også spørsmål ved det at coronavaksinen i det hele tatt blir kalt en vaksine.

- Jeg er en av akademikerne som argumenterer for at disse mRNA-produktene, som alle kaller vaksiner, er kvalitativt annerledes enn standardvaksiner, sier Doshi.

Tidligere i år endret den store britiske ordboka Meriam Webster definisjonen av ordet vaksine, fra en definisjon som gjorde at mRNA-produktene ikke kunne kalles vaksiner, til en definisjon som gjorde at de falt innenfor definisjonen.

- Jeg understreker dette for å stille et spørsmål. Hvordan ville du følt om å påby vaksiner dersom vi ikke kalte dem vaksiner? Hva om disse injeksjonene ble kalt legemidler i stedet? spør Doshi.

Madsen lar seg ikke imponere av det resonnementet heller, og peker på at det er helt naturlig at man endrer definisjonen på ord når teknologien skrider framover.

- Det har vært en kolossal teknologiutvikling, og den siste utviklingen på dette området kan ha ført til at det blir nødvendig å endre definisjonen av hva en vaksine er. Dette er en total avsporing, fastslår han.

- Populist

Doshi argumenterer også ganske innbitt mot obligatorisk vaksinasjon. Flere land, deriblant nevnte Østerrike, har planer om å innføre såkalt vaksineplikt. For Østerrikes del planlegges det innført fra 1. februar.

Madsen mener enkelte land har seg selv å skylde for at folk ikke tar vaksinen.

- I mange land er det en dyp mistillit mellom myndigheter og befolkningen, og de har ikke klart å kommunisere hva som er hensikten og motivet bak vaksinasjonen, sier Madsen.

Han trekker fram fersk forskning som viser at land der mange stemmer på populistiske partier, både til høyre og til venstre, har en høyere vaksineskepsis enn land med lite populisme.

- Og jeg vil rose de norske politikerne. Det har nesten ikke vært noe populistisk syn på vaksiner, sier han, og feller følgende dom over Doshi:

- I ytterste konsekvens vil jeg si at han nesten opptrådte som en populist.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer