Våpendonasjonene:

Refser Vesten: - Et dilemma

Ukraina sliter i Donbas, og sier det nå haster med vestlig våpenhjelp for å kunne holde russerne tilbake. Bare ti prosent av våpnene som er lovet, har kommet fram, sier viseforsvarsministeren.

HASTER: Ukraina sier det nå haster å få på plass mer vestlig våpenhjelp i Ukraina. Her fra Donetsk-regionen 9. juni.Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB
HASTER: Ukraina sier det nå haster å få på plass mer vestlig våpenhjelp i Ukraina. Her fra Donetsk-regionen 9. juni.Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB Vis mer
Publisert

- Hver eneste forsinkelse koster Ukraina dyrt og fører til at flere områder kan falle på russiske hender. Vi trenger klare tidsfrister, var den klare oppfordringen fra Ukrainas viseforsvarsminister Anna Maljar på ukrainsk TV tirsdag kveld.

- Uten hjelp fra våre vestlige partnere vil vi ikke være i stand til å vinne denne krigen.

Samme kveld gikk Natos generalsekretær Jens Stoltenberg ut og sa at vestlige land bør sende flere tyngre våpen til det krigsherjede landet.

Flere årsaker

At vestlige våpen er forsinket, kan det være flere årsaker til, sier pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug til Dagbladet.

- Det er også litt uklart nøyaktig hva de snakker om. Er det 10 prosent som har kommet fram til fronten, eller til Ukraina? Det vi vet er at mange av våpnene Ukraina har blitt lovet, befinner seg på Nato-territorium. Årsaken til det, er at ukrainske styrker trener med dem der, sier Dalhaug.

HARDE KAMPER: Bilvrak ligger langs veien ved frontlinjen ved Sievjerodonetsk i Luhansk-regionen onsdag 8. juni. De siste ukene har det pågått harde kamper i området. Foto: Oleksandr Ratushniak / Reuters / NTB
HARDE KAMPER: Bilvrak ligger langs veien ved frontlinjen ved Sievjerodonetsk i Luhansk-regionen onsdag 8. juni. De siste ukene har det pågått harde kamper i området. Foto: Oleksandr Ratushniak / Reuters / NTB Vis mer

Forsinkelsene kan også skyldes at leveransene må fraktes på jernbane eller i store vogntog, tror han. I tillegg peker han på at man må balansere frakt av ammunisjon til våpen som allerede er i Ukraina, og frakten av nye våpen.

- Det er en åpenbar logistisk flaskehals å frakte så mye fram, og det er igjen med på å forklare Ukrainas tilnærming til krigen: De driver med forsvarskrig med relativt få styrker i forhold til de russiske, mens de venter på å få inn flere og flere våpen.

Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved stabsskolen, mener imidlertid at mye av utfordringen også kan ligge hos enkelte av giverlandene, hvor våpendonasjonene stopper opp i byråkratiske prosesser.

Men, i likhet med Dalhaug, påpeker også han at det er viktig med forsvarlig opplæring i de vestlige våpensystemene, før de tas i bruk i Ukraina.

TOPPMØTE: Nato-sjef Jens Stoltenberg har varslet at Nato-landene trolig vil bli enig om en omfattende pakke til Ukraina på toppmøtet som avholdes i slutten av juni. Foto: Valeria Mongelli / AFP 7 NTB
TOPPMØTE: Nato-sjef Jens Stoltenberg har varslet at Nato-landene trolig vil bli enig om en omfattende pakke til Ukraina på toppmøtet som avholdes i slutten av juni. Foto: Valeria Mongelli / AFP 7 NTB Vis mer

Derfor sliter Ukraina

Røseth sier Ukraina nå står i en tøff situasjon, med fare for ytterligere russiske framskritt i Donbas.

- Hovedgrunnen er at Ukraina ikke har nok ammunisjon til egne Sovjet-produserte våpen og mangler tyngre våpensystemer til å holde russerne tilbake, sier han.

BLIR BESKUTT: Videoen skal vise fremmedlegionen i Ukraina i harde kamper i nærheten av byen Severodonetsk, øst i Ukraina. Video: Telegram, AP. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

- Hva er det Ukraina nå har mest behov for?

- Det er langtrekkende artilleri, eller rakettbatteri som er langtrekkende, og større luftforsvarssystemer for å beskytte storbyene, politisk ledelse, og viktige forsvarsfunksjoner, svarer Røseth.

For Norge kan vurderingen derfor bli å sende mer av artilleriet som allerede er sendt, mener han.

- Men det blir en militærfaglig vurdering om vi kan levere mer med tanke på egen forsvarsevne, og om de er brukbare. Dernest er det en politisk beslutning.

TRENGER MER: Ukrainske styrker avfyrer MLRS (Multiple Launch Rocket System) mot russiske posisjoner i Donbas-regionen 7. juni. Eksperter peker på at Ukraina har et stort behov for flere forsyninger av vestlige rakettsystemer. Foto: Aris Messinis / AFP / NTB
TRENGER MER: Ukrainske styrker avfyrer MLRS (Multiple Launch Rocket System) mot russiske posisjoner i Donbas-regionen 7. juni. Eksperter peker på at Ukraina har et stort behov for flere forsyninger av vestlige rakettsystemer. Foto: Aris Messinis / AFP / NTB Vis mer

- En formidabel kapasitet

Arne Bård Dalhaug peker på det samme behovet.

- Per nå virker det som om artilleri er like viktig, om ikke viktigere, enn for eksempel stridsvogner. Langtrekkende artilleri med tilstrekkelig ammunisjon er nok det bildet som best males når man snakker om tunge våpen, men man kan selvfølgelig legge til pansrede kjøretøy, missiler og så videre.

- Hva med norske våpen?

- Naval strike missile, som produseres av Kongsberg, ville ha vært en formidabel kapasitet for Ukraina, svarer Dalhaug.

OBSERVATØR I UKRAINA: Generalløytnant Arne Bård Dalhaug arbeidet som sivil observatør for OSSE i Ukraina i 2016-2018. Foto: Forsvaret.
OBSERVATØR I UKRAINA: Generalløytnant Arne Bård Dalhaug arbeidet som sivil observatør for OSSE i Ukraina i 2016-2018. Foto: Forsvaret. Vis mer

Han legger til at Norge ikke hadde måttet donere disse direkte, ettersom Polen allerede har slike missiler operativt på lastebiler.

- Man kunne ha tenkt seg at Polen kunne ha donert disse, og at Kongsberg så produserte nye til Polen, sier han.

Dalhaug mener også at Ukraina kunne dratt nytte av flere droner.

- Per nå har de fått Switchblade-droner, men hvis USA hadde vært villige til å sende dronen Gray Eagle som er utstyrt med Hellfire-missiler, ville Ukraina ha fått en helt annen rekkevidde og kapasitet. Det er blitt vurdert i USA, og Ukraina har også bedt om det, sier Dalhaug.

ANGRIPES: En ukrainsk soldat må krabbe for livet når han oppdages av en russisk drone i Mariupol. Video: @RVvoenkor / Telegram. Vis mer

Ubrukte våpen på lager

Norge har også rakettbatteri-systemet MLRS (Multiple Launch Rocket System) på lager, og som ikke er i bruk, sier Tom Røseth.

Problemet er at systemet er utstyrt med klaseammunisjon.

Klaseammunisjon slynger sprengladninger over et større område, og det er dermed større risiko for å ramme sivile. Mandag anklaget Amnesty Russland for å begå krigsforbrytelser i Ukraina ved bruk av liknende ammunisjon, og hevder hundrevis av sivile liv har gått tapt.

EKSPERT: Førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth. Foto: Forsvaret
EKSPERT: Førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth. Foto: Forsvaret Vis mer

- Om Norge kan gi våpensystemet, er et dilemma, og det er kanskje flere vestlige regjeringer som sliter med samme problemstillinger. En mulig løsning er å gi systemet, og ikke klaseammunisjonen, men da trenger systemet en modifisering som vil koste, påpeker Røseth.

De tyngste våpnene

Både USA og Storbritannia har allerede levert MLRS-systemer, med en annen konfigurasjon enn den Norge har, til Ukraina.

Ifølge Røseth, er det foreløpig USA som har donert de tyngste våpnene til Ukraina, med sine MLRS-rakettbatterier med en rekkevidde på rundt 80 kilometer.

Også ytterligere donasjoner av luftvernsystemer, som blant annet er kapable til å lettere skyte ned russiske missiler, er sårt tiltrengt i Ukraina, mener Røseth.

- Hvem sitter på sånt?

- Det gjør de fleste Nato-land, men det er få som har nok av det til å kunne avse det, og da blir det fort de store landene som USA og Storbritannia.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer