Thorbjørn Jagland:

Refses: - Ufattelig naivt

Thorbjørn Jagland har en krystallklar beskjed til Jonas Gahr Støre og den nye regjeringen: Hent IS-kvinnene og deres barn hjem nå.

FRED OG UFRED. I del to av sine memoarer skriver Thorbjørn Jagland om årene etter at han gikk av som Ap-leder. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet
FRED OG UFRED. I del to av sine memoarer skriver Thorbjørn Jagland om årene etter at han gikk av som Ap-leder. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Ubeskrivelig naivt av Jagland i møte med ondskapen, sier Frp-topp Erlend Wiborg om Jaglands utspill.

Må ta ansvar

Jagland er ikke fornøyd med svaret statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Anniken Huitfeldt så langt har gitt om de norske IS-kvinnene som befinner seg i flyktningleirer i Syria med sine barn.

Jagland mener regjeringen må sørge for at kvinnene og barna blir hentet hjem nå.

- Ja, ingen tvil om. For det første: Vi kan ikke overlate norske borgere til et krigsherjet land. Det er tradisjon for at de som har vært parter i en krig, tar følgene av krigen. Vi var også involvert i borgerkrigen i Syria. Det andre er at den europeiske menneskerettskonvensjon slår fast at borgerne i landene som har sluttet seg til konvensjonen, ikke kan tillate umenneskelig behandling. Og umenneskelig behandling er det i leirene for barna. Det er barna jeg tenker på.

HENT KVINNER OG BARN: Norge må hente IS-kvinnene og barna hjem nå, mener Thorbjørn Jagland. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet
HENT KVINNER OG BARN: Norge må hente IS-kvinnene og barna hjem nå, mener Thorbjørn Jagland. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet Vis mer

Det tredje er at det at før eller seinere blir en løsning på krisa i Syria, og hvor skal kvinnene reise da? De kommer til å banke på vår dør. Det står i grunnloven at norske statsborgere har adgang til riket. Så før eller siden kommer de. Vi må bare prøve å unngå enda mer tragedie, spesielt for disse barna, sier Jagland.

Må få sin straff

Han mener man også må tenke over virkningene av å ikke stille norske borgere til ansvar.

- De blir på en måte straffefrie for norsk rettsvesen ved å være der De får en straff ved å være der selvfølgelig, men ikke av norsk rettsvesen. Alle ting taler for at kvinnene og barna bør tas hjem nå. Jeg er ikke noen tilhenger av disse kvinnene, men de må få sin straff, sier Jagland.

- Så hvorfor sier regjeringen nei til det, tror du?

- Det er vel blitt et politisk spørsmål. Men jeg minnes at da jeg overtok som statsminister i 1996, ga vi kollektivt opphold til 13 000 bosniere. Det hadde vært en voldsom strid i lang tid, men da vi hadde gjort det, ble det ikke noe mer diskusjon, sier Jagland.

Han mener uansett at den europeiske menneskerettskonvensjon slår fast at landene har ansvar for sine borgere og for å hindre at de utsettes for umenneskelig behandling.

- Da har man ikke noe valg. Det er bedre å anvende Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen selv enn å få pålegg fra domstolen i Strasbourg, konkluderer Jagland.

ADVARER: - Den siste regjeringen bør lytte til i denne saken, er Thorbjørn Jagland, sier Frp-representant Erlend Wiborg. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
ADVARER: - Den siste regjeringen bør lytte til i denne saken, er Thorbjørn Jagland, sier Frp-representant Erlend Wiborg. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

Frp raser

Utspillet får Frps innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg til å rase:

- Jagland er ubeskrivelig naiv i møte med ondskapen begått i navnet til islamsk stat. Nylig ble en IS-kvinne dømt i Tyskland for å ha tørstet i hjel en 5-år gammel jente vedkommende hadde tatt som slave. Det er ikke uskyldige kvinner i nød Jagland nå vil hente til Norge, sier Wiborg.

- Politiet har nylig etterlyst to tidligere IS-terrorister for drapet på Mortensrud. Dette bør som et minimum sette et definitivt punktum for all debatt om å hente IS-terrorister til Norge, uavhengig av kjønn.

-Jagland bør gå i seg selv. Han bør slutte å sette vanlige folks sikkerhet på spill for å skåre billige poenger som gir ham sosial status i middagsselskaper med sine internasjonale diplomatvenner, sier Wiborg.

Han mener det å hente hjem terrorister på skattebetalernes regning og dømme dem til tre års fengsel, ikke står i forhold til forbrytelsene IS har begått.

- Den siste regjeringen bør lytte til i denne saken, er Thorbjørn Jagland, Sier Wiborg.

Han mener IS-terrorister som så langt er dømt i Norge, har fått «latterlig lave straffer».

- Den forrige terror-kvinnen Norge hentet fikk en straff på om lag tre år. Det er en grunn til at Frp har vært en pådriver for en internasjonal straffedomstol for Syria-konflikten. Vi har sett at norske domstoler rett og slett har problemer med å håndtere denne typen ufattelig og umenneskelig kriminalitet, sier Wiborg.

Han sier regjeringen kan søke støtte fra Frp i Stortinget for innstramminger og straffeskjerpelser.

Forbud mot kjernevåpen

Tidligere statsminister, Ap-veteran og bokaktuelle Thorbjørn Jagland er fornøyd med flere ting i Hurdalsplattformen til den Støre-ledede regjeringen. Han er glad for signalene om bedre kontakt med nabolandet Russland, og han roser beslutningen om at Norge deltar som observatør på statspartsmøtene til traktaten om forbud mot kjernevåpen.

- Den tegner godt. Det er riktig at man tar skrittet og deltar som observatør på partsmøtene om forbud mot kjernevåpen, og ikke lar seg skremme av de tradisjonelle stemmene om at dette undergraver NATOs avskrekking. Det er noe nytt at NATOs avskrekking avhenger av kjernefysiske våpen.

Mange har påpekt at kjernefysiske våpen er ubrukelige. Så blir et ubrukelig våpen hele avskrekkingen! Det forundrer meg også at man kan stå for et sånt syn når man vet at landene har forpliktet seg til det motsatte, i ikkespredningsavtalen. Der står det svart på hvitt at de landene som ikke har atomvåpen, forplikter seg til å ikke skaffe seg slike, mot at atommaktene avskaffer sine, påpeker Jagland.

Stemte SV i protest

I går kom del to av hans memoarer, «År i fred og ufred», ut. En av nyhetene er at Jagland ved valget i 2013 stemte SV! Grunnen var den rødgrønne regjeringens beslutning om å delta i aksjonen mot Libya, ved bombing. Han sier han var rystet over beslutningsprosessen.

- For meg var det veldig dramatisk. Jeg hadde sittet som leder av utenrikskomiteen og hadde vært stortingspresident, så jeg visste godt hva som står i grunnloven og i Stortingets forretningsorden om hvordan utenrikspolitikken skal utøves, og hva slags konsultasjoner man må ha, i alle fall hvis man skal gå til krig. Det var opprivende å bivåne hvordan dette skjedde.

Det andre var jo at vi hadde 10 år bak oss med krig i Afghanistan, og det var jo ganske klart på det tidspunktet at det ikke bare er å skyve et regime til side. Vi hadde også tragedien i Irak bak oss. Man skjøv regimet til side uten plan for hva som skulle skje etterpå. Så gikk man inn i Libya-aksjonen med åpne øyne. Det var ganske tidlig klart at det var regimeendring man var ute etter, og sånn ble det jo etter hvert.

For meg var det så dramatisk at jeg måtte følge min samvittighet. Jeg kunne ikke gi min stemme til dette, sier Jagland.

Han understreker at det var regjeringen ledet av Jens Stoltenberg han proteststemte mot, ikke partiet.

- Hadde det blitt en åpen diskusjon i partiet, hadde det ikke blitt støtte til å gå inn i enda en krig, mener Jagland.

Ingenting lært

- I boka trekker du en linje fra George W. Bush og Tony Blairs tredje vei til Stoltenbergs beslutning om bombing i Libya? Hva består den linjen i?

- Fra slutten av nittitallet og etter terroren i New York utviklet det seg en tanke om at Vesten bare kunne gå inn og feie autoritære regimer til side og bygge opp demokratiske regimer. Det ble en slags politisk linje som man utøvde i praksis, men som viste seg å feile. Irak var jo den store tragedien. Den linjen ble videreført med bombingen av Libya. Man hadde ingenting lært.

Alt dette skjedde i en epoke der amerikanerne trodde at de kunne foreta seg hva som helst, til og med å bygge opp demokrati i et land uten demokratiske røtter og feie vekk det gamle ved hjelp av våpen. Det var jo en fullstendig misforståelse, sier Jagland.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer