INNGIKK FORLIK: Høyre og KrF inngikk forlik i regjeringen som skulle sikre at barn og familier fra Moria-leiren i Hellas skulle få komme til Norge. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix
INNGIKK FORLIK: Høyre og KrF inngikk forlik i regjeringen som skulle sikre at barn og familier fra Moria-leiren i Hellas skulle få komme til Norge. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Scanpix Vis mer

Refses for Moria-jubel

I mai jublet KrF over at Norge skulle ta imot flyktningbarn fra Hellas. To måneder seinere har ingenting skjedd. SV mener de feiret for tidlig.

Publisert

Enigheten mellom regjeringspartiene ble feiret med brask og bram i mai.«KrF-gjennomslag! Norge skal hente barn fra Hellas», het det fra KrF i sosiale medier.

Forutsetningen var at 8-10 andre land skulle gjøre det samme før oss.

Til Dagbladet sa KrFs parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan at arbeidet med å hente barna fra flyktningeleiren i Moria likevel skulle komme raskt i gang - kanskje alt i juni.

- Jeg håper det. I alle fall så fort som mulig. Dette skal være både realistisk og gjennomførbart i nær framtid, sa han 26. mai.

Nå, to måneder seInere, er prosessen med å hente barn til Norge fortsatt ikke i gang.

- KrF burde ikke feiret før barna var kommet hjem. Månedene går, timene går, og for barna er det traumatisk. Det blir mindre og mindre å feire for hver dag som går, sier nestleder i SV, Torgeir Knag Fylkesnes.

Fem land har hentet barn

Av totalt elleve EU-land som har forpliktet seg til å hente barn, har bare fem så langt fått barna på plass, noe Norge har satt som forutsetning for å delta. Sist ut var Finland og Portugal.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sa i sommer til Klassekampen at regjeringens krav gjør at ingen barn vil komme til Norge før tidligst neste år.

- Om Norge fastholder sitt krav om at de andre landene skal hente alle flyktningene de har forpliktet seg til før Norge starter sin egen prosess, vil ikke Norge hente sine første flyktninger før tidligst neste år, sier Phillipe Leclerc, som er Hellas-representant for UNHCR, til avisa.

- Ingen andre land har stilt liknende premisser, og vi ber derfor Norge om å frafalle disse kravene, sier han.

Fylkesnes mener det nå er helt uklart hva som skjer videre.

- Det er dypt tragisk at man ikke har klart å gjøre det man sa man skulle gjøre. De burde vært hentet for lengst. For barna er dette ekstremt dyrebar tid. Norge kan jo starte arbeidet på eget initiativ, en trenger ikke å vente på de andre landene, hvor det tydeligvis drøyer, sier han.

- Haster

KAOS: Arbeiderpartiets Masud Gharahkhani mener det har vært kaos rundt Moria-saken. Reporter: Mats Rønning. Video: Lars Eivind Bones / Dagbadet Vis mer

Dagbladet har spurt Hans Fredrik Grøvan i KrF om de jublet for tidlig, og om han er skuffet over oppfølgingen fra regjeringen, men Grøvan har ikke svart.

Via kommunikasjonsavdelingen i KrF får Dagbladet en skriftlig kommentar fra Torhild Bransdal, som sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen for partiet.

- KrF er glad for at regjeringen har tatt en beslutning om å hente mindreårige og utsatte familier fra leirene i Hellas til Norge. KrF vil påvirke regjeringen for at det kan skje så raskt som mulig. Det er grunn til å frykte alvorlige covid 19-utbrudd i de trangbodde leirene. Dette tilsier at det haster med relokalisering, skriver hun og fortsetter:

SVARER IKKE: Hans Fredrik Grøvan (KrF) Foto: Hans A. Vedlog
SVARER IKKE: Hans Fredrik Grøvan (KrF) Foto: Hans A. Vedlog Vis mer

- Vi ser at stadig flere land nå har relokalisert flyktninger. Det er et veldig positivt tegn. Samtidig er vi glad for at Norge har bidratt til viktig hjelp i flyktningleirene gjennom å blant annet finansiere 1000 mottaksplasser for enslige mindreårige og sårbare migranter i Hellas.

- Høyres ansvar

Ifølge Redd Barnas generalsekretær Birgitte Lange er det Høyre som må ta ansvaret for at det ikke skjer noe.

- Vi vil berømme KrFs forsøk. Det er Høyre som sitter med bremsene og må stilles til ansvar for Norges handlingslammelse. Det er skammelig at Norge er det eneste landet som krever at andre land skal handle først når så mange barn lider i stor skala, sier Lange.

- Kan skje i høst

Statssekretær i Justisdepartementet Lars Jacob Hiim (H) sier regjeringen deler bekymringen for menneskene som sitter i migrantleirene i Hellas.

- Men aller viktigst er vårt arbeid for varige og ansvarlige løsninger. Norge gir derfor betydelig støtte til Hellas for å bedre situasjonen, sier han.

Him framholder behovet for en bred europeisk løsning.

- Forutsatt at minst 8-10 andre land i Europa realiserer sine uttak, så vil regjeringen bidra og hente sårbare barn og familier med stor sannsynlighet for opphold fra leirene i Hellas. Per nå har 11 land gitt tilsagn om relokalisering, men langt fra alle har gjennomført relokalisering. Når 8-10 land kan sies å ha gjort det, gjenstår å se. Det kan skje tidlig på høsten, mener han.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer