Refset avhørsmetode

HAUGESUND (Dagbladet): Forsvarer, advokat Arvid Sjødin har funnet ammunisjon som han mener skyter i filler tilståelsen i Birgitte-saken: - Tilståelsen kom etter at det var reist hypotetiske spørsmål om min klients bevegelser og handlinger drapsnatta. Slike avhørsmetoder har Riksadvokaten selv tatt kraftig avstand fra, sier Sjødin til Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var i en oppsummerende rapport etter Bjugn-saken høsten 1994, at daværende riksadvokat Georg Fr. Rieber-Mohn kritiserte avhørsmetodene som var benyttet. Politiets etterforskning av de utsagn barna ga i avhør, viste seg seinere ikke å stemme. Derfor rettet riksadvokaten en advarende pekefinger mot å stille ledende spørsmål i avhørssituasjoner.

Nå vil advokat Sjødin trekke den tidligere riksadvokatens vurderinger inn i den pågående Birgitte-saken.

Tvilsomt

- Med utgangspunkt i Rieber-Mohns vurderinger, er det åpenbart at man også kan reise tvil rundt avhørsmetodene i Birgitte-saken. Og det gjør ikke saken bedre at det først er fremmet et betydelig press, før man stilte ledende og hypotetiske spørsmål, sier Sjødin til Dagbladet.

Den drapstiltalte fetteren til Birgitte Tengs (17) sa til politiet at de hadde tatt feil mann. Men etter en tid i avhør ble han usikker på om han likevel kunne være skyldig. For at han skulle slippe å snakke om de antatte drapshandlingene, ble han sendt på cella for å lage filmmanus som skulle ta utgangspunkt i hva som kunne ha skjedd drapsnatta.

Da det riktige manuset var ferdig skrevet, ble det protokollert avhør. Tilståelsen var et faktum.

Rapporten

Etter kjennelsen i Bjugn-saken 31. januar 1994, skrev riksadvokat Rieber-Mohn en rapport hvor han blant annet kom inn på følgende:

«Det bør likevel reises spørsmål om det var riktig å tillate bruk av avhørsmetoder som så klart adskiller seg fra de avhørsmåter som ellers gjelder i straffesaker. En sikter da til «den hypotetiske spørsmålsstilling» eller den såkalte Furnissmetoden, som ble benyttet av de barnepsykologiske ekspertene fra Nic. Waals institutt. Metoden bygger på at barn som har vanskelig for å fortelle om seksuelle overgrep lettere vil kunne åpne seg ved at de gis nødvendig avstand til det de har opplevd. En metode er å bruke hypotetiske spørsmål som «hvis det var noen som...».Ifølge ekspertene kan svarene som blir gitt innenfor den hypotetiske intervjurammen vurderes som troverdige, selv om barnet fastholder at det som sies ikke har skjedd i virkeligheten.

Mangler kunnskap

I straffesakssammenheng er metoden ukjent. Man har heller ikke kunnskap om dens teoretiske grunnlag eller vitenskapelige holdbarhet. Følgelig har en heller ikke de nødvendige forutsetninger for å føre en aktiv kontroll med avhøret eller bedømme påliteligheten av de svar som blir gitt, slik at dette i for stor grad må overlates til sakkyndige.

For sin del finner riksadvokaten grunn til, inntil videre, å advare mot bruk av denne metoden i straffesakssammenheng.

Etter det Dagbladet forstår, vil advokat Arvid Sjødin nå forlange riksadvokatens rapport framlagt i Karmsund herredsrett. Om nødvendig kan tidligere riksadvokat Rieber Mohn bli stevnet som vitne.
Trondheims-advokaten Christian Wiig, som forsvarte en av de tiltalte i Bjugn-saken, er enig med advokat Sjødin.

- Det er betenkelig at man benytter slike metoder, noe som ble kritisert i Bjugn-saken. Slike avhørsmetoder kan knapt brukes på mennesker som er på frifot, ikke på personer som sitter i varetekt. Da risikerer man å få feilaktige svar, sier advokat Christian Wiig til Dagbladet.