Regionene som forsvant

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen har bestemt seg for å skrinlegge planene om å endre fylkesgrensene og dele Norge inn i regioner. Det skjer etter at regjeringen først varslet en ny forvaltningsreform i Soria Moria-erklæringen, og deretter fremmet en stortingsmelding der Stortinget i all hovedsak ga sin tilslutning til regjeringens forslag om oppgaver til nye regioner. Planen var å beholde tre direkte folkevalgte forvaltningsnivåer i Norge, styrke og fornye det regionale nivået og redusere dagens 19 fylker med fra seks-sju til åtte-ni store regioner. Reformen skulle iverksettes seinest 1. januar 2010.

Sp-statsrådene som har hatt ansvar for å gjennomføre reformen, har ønsket at opprettelsen av større regioner skulle skje frivillig. Men motstanden og uenigheten mellom fylkene har vært stor. 11 fylkeskommuner svarte at de ønsket større regioner, mens nabofylkene ønsket status quo. Hordaland ønsket et stor vestlandsregion, men det var verken Sogn og Fjordane eller Møre og Romsdal interessert i. Akershus ønsket en stor region mens Oslo sa nei. I Nord-Norge ønsket Troms en ny og større region mens Nordland og Finnmark ville ha deler av Troms overført til seg. Frivillige sammenslåinger viste seg raskt å være umulig.

Det er en kjent sak at det er delte meninger innad i regjeringspartiene om nye regioner, og med Sp i førersetet i Kommunal- og regionaldepartementet har vi vært vitne til en temmelig halvhjertet ledelse av prosessen, uten særlig vilje til å fylle reformen med nytt innhold. Hele reformarbeidet fisler nå ut i et forslag om å overføre noen nye oppgaver innen samferdsel, utdanning, forskning og næringsutvikling til fylkeskommunene. Dermed halter den utskjelte fylkeskommunen videre innenfor et fylkesmønster som for lengst har overlevd seg selv. Og den rødgrønne flertallsregjeringen har skuslet bort en stor mulighet til å skape moderniserte, robuste regioner til beste for innbyggerne og samfunnet som helhet.