Registrert som sinnssyk etter voldtekt

Etter at hun som liten ble voldtatt på et barnehjem, ble hun innlagt på sykehus med diagnosen depressiv nevrose. Nå kjemper bergenskvinnen for å bli slettet fra psykoseregisteret, der hun står oppført som «sinnssyk».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I perioden 1958-64 bodde kvinnen på barnehjemmet «Morgensol» på Laksevåg i Bergen. Da hun var elleve år, ble hun seksuelt misbrukt på det groveste av noen av de eldre guttene på hjemmet. Etter overgrepet ble hun innlagt på Nevengården sykehus, nå Sandviken sykehus, med diagnosen depressiv nevrose.

Arkivert

I dag lider kvinnen av en posttraumatiske stresslidelse etter opplevelsene på barnehjemmet, men er verken psykotisk eller sinnssyk. Til tross for dette er hun registrert i Riksarkivet i «sentralkartoteket for alvorlig sinnslidende», det såkalte psykoseregisteret. Kvinnen fikk sin diagnose på en tid da begreper som «sinnslidende» og «åndssvak» ble tolket svært vidt. De sensitive og taushetsbelagte opplysningene om henne ble sendt fra sykehuset og over i psykoseregisteret, som nå befinner seg i Riksarkivet.

- Det føles som en videreføring av det som skjedde på barnehjemmet, sier «Trude» til Bergens Tidende. Nå forsøker hun via advokat å få navnet sitt strøket fra registeret.

Det er imidlertid ikke lett. Bare én gang tidligere er det slettet opplysninger fra psykoseregisteret.

- Stigmatiserende

Psykoseregisteret ble opprettet allerede i 1935. Registreringen holdt på helt fram til 1989. Allerede i samme år krevde Datatilsynet at registeret skulle makuleres.

- Behovet for dette registeret er ikke tilstede. Dessuten er det stigmatiserende å stå der og en belastning for de det gjelder, sier informasjonssjef Hege Njaa Rig i Datatilsynet til Dagbladet.no.

- Psykosregisteret er laget på en tid da man lurte på «hva slags mennesker er det vi har å gjøre med her». Veldig mye har forandret seg siden da. Slik tenker vi ikke lenger, sier Njaa Rig.

Forskning

Justisdepartementet satte imidlertid foten ned for makuleringskravet. Grunnen var at man mente at registeret hadde stor historisk og forskningsmessig verdi.

Kampen om psykoseregisteret har klare paralleller til den langvarige tautrekkingen om det såkalte Åndssvakeregisteret. Dette registeret inneholder også sensitive opplysninger om mennesker som har vært i kontakt med psykiatrien, men er samlet inn fra andre kilder enn psykoseregisteret. Datatilsynet ville også slette dette, men i fjor besluttet Justisdepartementet at det skulle overleveres Riksarkivet.

- Få henvendelser

De som står i psykoseregisteret og åndssvakeregisteret har innsynsrett til egne mapper. Ut over det er tilgangen svært begrenset. I tillegg til et fåtall sikkerhetspersonell utpekt av Riksarkivaren, er det det forskere som får slippe til.

- Vi har ikke mange henvendelse om retting eller sletting av opplysninger. Det har heller ikke vært særlig stor pågang fra forskere som vil ha innsyn. Vi mener likevel at registeret har forskningsmessig verdi, sier underdirektør ved Riksarkivet, Tor Breivik, til Bergens Tidende.