- Regjeringa somler med å få på plass dyrepoliti

Det er på høy tid å få en dyrekrimenhet i hovedstaden, mener MDG-topper. Fire år etter at ambisjonen om en nasjonal satsing ble lansert, er det fortsatt ikke satt en tidsfrist.

STOR PÅGANG: Hos Foreningen for omplassering av dyr er pågangen av katter stor nå, og det er mange grunner til at folk plutselig må kvitte seg med dyrene sine. Reporter og video: Madeleine Liereng / Dagbladet Vis mer

- I sommer har vi hørt hvordan hunder forlates i veikanten eller dumpes med kjetting rundt halsen i vannet. Rekordmange dyr lider og blir forlatt, og problemet fortsetter å øke. Det opprører meg at regjeringa har gjort så lite på dette området, sier nasjonal talsperson i MDG, Une Bastholm, til Dagbladet.

KREVER DYREPOLITI I HOVEDSTADEN: Une Bastholm i MDG. Foto: Miriam Butt / NTB Scanpix
KREVER DYREPOLITI I HOVEDSTADEN: Une Bastholm i MDG. Foto: Miriam Butt / NTB Scanpix Vis mer

Før sommeren ventet Dyrebeskyttelsen Norge nye rekordtall av forlatte dyr. I fjor måtte de ta seg av 8048 kjæledyr. Etter høysesongen for dumping av kjæledyr ser anslaget på ingen måte ut til å være en overdrivelse, ifølge daglig leder Åshild Roaldset.

Annonsene under «gis bort»-seksjonen på Finn.no vært mange, og Dagbladet har blant annet omtalt historien om en hund som var festet på havbunnen ved den gamle ferjekaia på Garnes i Bergen. Seinest for halvannen uke siden fant politiet en død katt i en container på Kråkerøy i Østfold, «tilsynelatende druknet og hengt».

Vil ha dyrepoliti i hovedstaden

I 2015 opprettet regjeringa Norges første dyrekrimgruppe. Ambisjonen var å innføre ordningen i hele landet. Bastholm og partikollega Lan Marie Nguyen Berg mener det er på høy tid at hovedstaden står for tur.

Tittel: Miljøbyråd i Oslo Lan Marie Nguyen Berg. Foto: Christian Roth Christensen
Tittel: Miljøbyråd i Oslo Lan Marie Nguyen Berg. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

- Vold mot dyr er en alvorlig forbrytelse. Loven er tydelig, men etterforskningen har vært nedprioritert altfor lenge, sier Berg.

- MDG ønsker at Oslo skal være en foregangskommune for dyrevelferd, derfor trenger vi en egen dyrekrimenhet. Jeg har sendt spørsmål til justisministeren om dette, men ikke fått noe svar. Det er trist at regjeringa somler sånn med å få på plass dyrepoliti, sier Berg.

Hun får støtte fra Dyrebeskyttelsen Norge, som påpekte det samme i et åpent brev til justisministeren i desember.

- Når vi ser at vold mot dyr i ung alder ofte utvikler seg til vold mot mennesker seinere, burde det være opplagt at politiet trenger ressurser for å forebygge framtidige voldshandlinger overfor både mennesker og dyr, skrev kommunikasjonsrådgiver Annette Bjørndalen Søreide, som mener dette bør være en viktig sak for justisministeren.

- Politiet er ikke interessert

De ambisiøse planene om landsomspennende dyrekrimgrupper har foreløpig ikke fått en tidsfrist. Per i dag er det fem politidistrikter som har en operativ enhet. Fire av dem er foreløpig i prosjektfase.

I politiets egen evaluering av pilotprosjektet i Trøndelag vises det til positive resultater. Ifølge Dyrebeskyttelsen Norge sliter imidlertid også de prioriterte distriktene med å få etterforsket de innmeldte sakene. Vold mot dyr er nærmest å regne som lovlig, ifølge Roaldset.

- Det viser seg gjentatte ganger at politiet verken etterforsker eller dokumenterer mistenkelige dødsfall og skader på dyr. Vi opplever stadig at det er vanskelig å få dem til å ta vold mot dyr på alvor, og erfarer at de ikke innhenter kompetanse fra sine egne dyrekrimgrupper, Mattilsynet eller Veterinærinstituttet, der dette hadde vært ytterst relevant for saken, sier hun, og legger til:

- Det er dessverre slik at Dyrebeskyttelsen Norge må ringe rundt og fikse alt det praktiske for å sørge for at dyr blir obdusert, mens politiet prøver å rydde saken av banen og forspiller bevis. Vi har respekt for at politiet har begrensede ressurser, men vold kan aldri nedprioriteres.

VOLD MOT DYR TAS IKKE PÅ ALVOR: Det mener daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldset. Foto: Dyrebeskyttelsen
VOLD MOT DYR TAS IKKE PÅ ALVOR: Det mener daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldset. Foto: Dyrebeskyttelsen Vis mer

Å etterforske sakene skikkelig er viktig både for å påvise og avvise mistanker om vold, mener Roaldset. Dersom førstnevnte er tilfelle har man bedre forutsetninger for å finne ut om andre individer, dyr eller mennesker, lever i en voldskonstellasjon.

- Vold er vold, og det rammer ofte dem som er i nærheten av voldsutøver. Det må tas på alvor, uansett hvem som rammes.

Kjenner seg ikke igjen

Siw Eriksen, avsnittsleder for øko- og miljøavsnittet i Øst politidistrikt, kjenner seg ikke igjen i Roaldsets beskrivelse.

- Kritikken kan være rettmessig for hvordan det var før, da ble dyrevelferd ganske stemoderlig behandlet. Men jeg opplever samarbeidet og dialogen vi har fått med Mattilsynet nå som svært god, sier Eriksen.

Hun understreker at de med to dedikerte etterforskere er nødt til å prioritere de mest alvorlige sakene, og at enheten har tatt på seg flere saker enn det de normalt skal behandle for å få økt fokus på dyrevelferd.

- Utfordringa er at vi sjelden har nok ressurser til å ta unna alt på etterforskningssida. Vi må prioritere hardt, og da når ikke de mindre alvorlige sakene alltid opp.

Grethe Møkkelgård Fossum leder samme avsnitt i Trøndelag politidistrikt, som har landets første permanente dyrekrimenhet. Heller ikke hun kjenner seg igjen i Roaldsets beskrivelse.

- Jeg vet ikke hvor de tar det fra. Vi har en god dialog med Mattilsynet, der vi møtes, rådfører oss og utveksler masse kunnskap, sier hun.

Det spesielle med dyrevelferdssaker er at dyra ikke har en stemme, påpeker Fossum. I mange saker finnes det heller ikke videobevis. Da er man ofte avhengig av helt andre typer bevis, og derfor kommer man ikke alltid til bunns i alle saker. Men det handler ikke om ressurser, mener hun.

- Kommer det en kjempestor sak er vi veldig sårbare, men da har vi mulighet til å bruke andre etterforskere på avsnittet. Det er en stor fordel at vi nå har folk som er øremerket å jobbe med dyrevelferd, og at vi har opparbeidet oss kompetanse og rutiner som gjør at andre lett kan hoppe inn.

Kan ikke svare MDG

På spørsmål til Justisdepartementet om hvorvidt Oslo og andre distrikter kan vente seg dyrepoliti i nærmeste framtid, svarer statssekretær Kristoffer Syvertsen at en eventuell innføring «må vurderes i samråd med politiet».

Hvorvidt det ligger til vurdering vil han ikke utdype. Syvertsen påpeker at departementet har spilt inn midler på eget budsjett til én ny enhet i 2020, men det er foreløpig ikke tatt stilling til forslaget, opplyser departementet.

- Vi kan foreløpig ikke opplyse noe nærmere om når eller hvor det vil bli opprettet en ny enhet. Dette avhenger av budsjettprosesser som ikke er avklart. Plassering av ny enhet avgjøres i samarbeid med Politidirektoratet.

Avsnittsleder Fossum i Trøndelag politidistrikt mener det er avgjørende med øremerkede ressurser til å etterforske dyrevelferdssaker. Med en felles pott til alt, blir man ofte nødt til å prioritere andre typer saker.

- Bør regjeringen sette en tidsfrist for når vi skal få på plass dyrekrimenheter i samtlige distrikter?

- Ja, det bør de nok kanskje.

DYREMISHANDLING: Skjulte opptak gjort av dyreaktivister viser en brutal og hjerteløs behandling av en gruppe med kalver. Video: L214. Vis mer

ID-merking betyr rettsvern for dyra

I dag er det altså Mattilsynet, i samarbeid med politiet, som har ansvar for at dyrevelferdsloven overholdes. Dersom dyreeier forlater dyret sitt i en hjelpeløs tilstand kan det medføre et overtredelsesgebyr på inntil 17 200 kroner. De groveste overtredelsene meldes videre til politiet.

Dyr som ikke ID-merkes har i praksis null rettsvern, mener Dyrebeskyttelsen Norge, som har jobbet i over 40 år med å gjøre dette obligatorisk.

Da Bastholm tok til orde for dette i juli, var regjeringa i tvil. Statssekretær Widar Skogan (KrF) i Landbruks- og matdepartementet var enig i at det er helt uakseptabelt at dyr blir dumpet og forlatt hjelpeløse, men at det vil være altfor krevende å følge opp.

- Det er grunn til å tro at et slikt krav vil bli fulgt minst opp i de tilfellene der behovet for ID-merking er størst. Det vil være svært ressurskrevende å følge opp et slikt krav, om det i det hele tatt er mulig, sa han til NTB.

- Når man hevder at vi ikke ha statlige midler til å følge opp lovverket, forstår man ikke hvordan loven fungerer, og mangler fokus på de overordnede linjene. Vi er nødt til å drifte landet vårt på at gjeldende lovverk skal fungere, sier Roaldset.

MDGs forslag om obligatorisk ID-merking blir behandlet av Stortinget i løpet av høsten.