(Dagbladet): Forsvarsdepartementet ber Forsvaret kansellere forberedelsene av en planlagt ingeniørenhet til FN-misjonen MINUSMA i Mali og personell til EUs militærmisjon EUTM, som driver opplæring og mentorering av sikkerhetsstyrkene i Mali.

Dermed avslutter Norge hele sitt styrkebidrag til FN i Mali når den norske transportflyavdelingen trekkes hjem i slutten av november. Bidraget til MINUSMA er det eneste operative styrkebidraget Norge har igjen i FN. Utenom dette, finnes bare en håndfull norske observatører og stabsoffiserer i tjeneste for FN.

Leier ut leir

Norge har siden januar hatt et transportfly av typen C-130J Super Hercules og omlag 70 soldater i den norsk-bygde leiren «Camp Bifrost» i hovedstaden Bamako i Mali. Dette omfatter flybesetning, teknikere, vaktstyrker, logistikkpersonell, tolker og administrasjon.

I løpet av de siste ti månedene har styrken fraktet alt fra personell, vann, mat og medisiner til syke og sårede, herunder 12.000 passasjerer og 400 tonn last.

Norge vil nå leie ut selve leiren til Portugal, som overtar transportoppdraget. I den forbindelsen vil omlag 10 nordmenn bli igjen for å drifte leiren som del av leieavtalen.

Avlyser ingeniør-bidrag

I september i fjor varslet regjeringen at de også vurderte å sende en militær ingeniørenhet til landet for å håndtere improviserte bomber etter at transportflyoppdraget var over. Det er dette oppdraget regjeringen nå kansellerer.

Det samme gjelder et planlagt bidrag til EUs militærmisjon EUTM, som består av omlag 500 soldater og offiserer fra 22 EU-land - hovedsaklig fra Frankrike, Spania og Tyskland.

I en instruks til forsvarsledelsen gjør Forsvarsdepartementet det klart at Norge ikke vil tilby noen ingeniørenhet til MINUSMA likevel, og at det trolig ikke blir aktuelt å tilby styrker til EITM «innenfor en rimelig planleggingshorisont.»

Exit FN

MINUSMA er dermed den andre store FN-engasjementet Norge avvikler i år. I juli avsluttet Norge sitt bidrag til UNFICYP på Kypros, der generalmajor Kristin Lund var den første kvinnelige sjef for en fredsbevarende FN-styrke.

Når bidraget til MINUSMA avsluttes i november, vil Norge stå igjen med bare en håndfull offiserer i FN-tjeneste. Det vil si et titalls observatører i observatørstyrken UNTSO i Midtøsten, og like mange stabsoffiserer i UNMISS i Sør-Sudan.

Det er det laveste nivået på norsk FN-deltagelse på over ti år. Inkluderer man innsatsen i andre operasjoner for NATO og EU, har den samlede norske militære innsatsen i utlandet aldri vært så lav som den er nå, med rundt 200 etter at MINUSMA-styrken har reist hjem.

- Betydelig samtidig belastning

Forsvarsdepartementet understreker overfor Dagbladet at transportflybidraget til Mali allerede var forlenget fra seks til ti måneder etter forespørsel fra FN.

- I tillegg signaliserte Norge at vi ville vurdere å tilby FN et ingeniørbidrag i 2017. I denne sammenheng ble det understreket at et slikt bidrag måtte vurderes i lys av tilgjengelighet, nasjonal beredskap og økonomi.

- Forsvarsdepartementet har vurdert dette bidraget og sett det i sammenheng med Forsvarets samlede nasjonale og internasjonale forpliktelser i 2017. Summen av internasjonal innsats medfører en betydelig samtidig belastning på Forsvarets struktur og ressurser, skriver informasjonsrådgiver Marita Hundershagen i Forsvarsdepartementet i en mail til Dagbladet i kveld.

Hun sier Regjeringen ser på det norske deltagelsen i kampen mot ISIL og spesialstyrkenes mentorering i Afghanistan som en støtte til FN, selv om disse misjonene ikke tilhører FN.

- Samtidighetsutfordringene og ressurssituasjonen i Forsvaret tilsier at Norge ikke vil kunne tilby FN en ingeniørenhet i 2017, skriver Hundershagen.