BEKREFTER: Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide. Foto: Håkon Eikesdal
BEKREFTER: Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide. Foto: Håkon EikesdalVis mer

Regjeringen bekrefter at Norge skal delta i ny stor Nato-styrke

Over 10 000 soldater fra sju land danner «lyn-styrke» som svar til Putin.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Norge vil delta med styrker i en ny Nato-styrke på over 10 000 soldater.

Det bekrefter statssekretær i Forsvarsdepartementet, Øystein Bø, overfor Dagbladet.

- NATO har i flere år forberedt seg på tiltak for å ta vare på evnen til operativt samvirke, og sikre samholdet og lojaliteten i Alliansen i tiden fremover, sier han.

Den nye styrken får navnet «Joint Expeditionary Force» (JEF) og skal være raskere og bedre tilpasset hurtig innsats i kamp- og konfliktområder enn dagens Nato Response Force.

Etter det Dagbladet forstår, vil den nye reaksjonsstyrken bestå av over 10 000 soldater, og inkluderer både luft-, sjø- og landstyrker. Den skal være under britisk kommando, og utenom Norge skal også Danmark, Latvia, Estland, Litauen og Nederland delta. Canada skal også ha gitt uttrykk for at de ønsker å bidra.

Var hemmelig Hva Norge skal bidra med av styrker er foreløpig ikke avgjort. Dette skal diskuteres i tiden fremover, blant annet under Nato-toppmøtet i Wales kommende uke. Det var også her statsminister Erna Solberg planla å offentliggjøre norske deltagelse i styrken.

Men så slapp Financial Times nyheten om lyn-styrken som nå planlegges, og om Norges deltagelse i denne. Derfor går Forsvarsdepartementet nå ut og bekrefter Norges deltagelse.

- Under toppmøtet vil NATO vedta det såkalte konseptet for rammenasjoner som sikter på mer effektiv og helhetlig utvikling i NATO, ved at grupper av land samarbeider tettere innen bestemte områder. «Joint Expeditionaty Force» er et tiltak for å gjøre NATO mer relevant og bedre tilpasset en ny sikkerhetspolitisk situasjon etter at ISAF-operasjonen i Afghanistan opphører, sier statssekretæren.

Neppe tilfeldig tidspunkt - Etableringen av «Joint Expeditionaty Force» har vært diskutert lenge, og er verken et resultat av situasjonen i Ukraina eller Russlands folkerettsstridige okkupasjon av Krim halvøya, sier Bø.

Regjeringen avviser således at den nye styrken har noe med Russland og situasjonen i Ukraina å gjøre.

Samtidig er det ingen tvil om at tidspunktet for kunngjøringen av denne styrken neppe kunne hatt større relevans. Ifølge Financial Times har planen vært at den britiske statsministeren David Cameron skulle offentliggjøre opprettelsen av den nye reaksjonsstyrken torsdag eller fredag, under Nato-toppmøtet i Wales. Dagbladet erfarer at blant andre Erna Solberg og øvrige statsledere fra de sju deltagerlandene skulle vise samhold og styrke ved å kunngjøre sin deltagelse i samme anledning.

Det var også her norske myndigheter planla å slippe nyheten om at Norge sender et mekanisert infanterikompani fra Telemark Bataljon til Latvia, trolig allerede i slutten av september.

Men denne nyheten sprakk allerede i går, der forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide måtte bekrefte overfor Dagbladet at styrken på omlag 200 mann og stormpanservogner vil drive øving i Latvia fram til desember.

- Spørsmålet om «Joint Expeditionaty Force» har også en tid vært til vurdering i Forsvarsdepartementet. Regjeringen besluttet denne retningen i vår og konsulterte Stortinget forut for ministermøtet i juni, sier Bø.

Flere styrkealternativ Telemark bataljon skal etter planen inngå i den allerede eksisterende Nato Response Force fra neste år. Men det kan fort endre seg ved opprettelsen av den nye styrken.

Selv om bidraget til den nye JEF-styrken ikke er bestemt, er Telemark bataljon den avdelingen i Norge som er best tilpasset, og har lengst erfaring, med denne type oppdrag. Norske spesialstyrker er også svært ettertraktet i Nato på grunn av det nordiske treningsgrunnlaget og mange års operativ innsats i Afghanistan. Norske F16-fly har også unik og betydningsfull erfaring fra oppdrag i nordområdene.

Norge deltar allerede med et marinefartøy i Natos minerydderstyrke i Østersjøen, og har tidligere bidratt med fregatter både til EUs operasjon Atalanta utenfor Somalia og til å eskortere kjemiske våpen ut av Syria i vinter. Å holde minst en fregatt i operativ Nato-tjeneste vil sikre en kontinuitet med hensyn til internasjonal trening og erfaring.
 
- Alt for treig Selv om tidspunktet for kunngjøringen og opprettelsen av den nye styrken ses på som en konsekvens av den russiske annekteringen av Krim og situasjonen i Øst-Ukraina, har restrukturering av Natos reaksjonsevne vært et planlagt tema på det kommende toppmøtet.

Dagbladet er kjent med at ledende aktører i Nato, med USA i spissen, lenge har vært misfornøyd med den lange reaksjonstiden dagens reaksjonsstyrke, Nato Response Force, har.

Sentrale kilder i Nato bekrefter overfor Dagbladet at fornying av denne styrken, og en kraftig forbedring av reaksjonstiden, vil være et viktig tema på Nato-toppmøtet i Wales den kommende uka. At det nå dannes en helt ny reaksjonsstyrke, kan være en konsekvens av den pågående diskusjonen før toppmøtet.

- Arbeidet med omfanget og hvilken reaksjonstid denne NATO-styrken skal ha er ikke klarlagt. Norge er meget tilfreds med at allierte stormakter står frem og tar ansvar for å utvikle alliansen for fremtiden, sier statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet.