BLIR DEL AV POLITIET: Norsk offeromsorg endres radikalt, over statsbudsjettet, uten at det har fått noe særlig oppmerksomhet. Nå blir de gamle rådgivningskontorene for kriminalitetsofre en del av politiet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
BLIR DEL AV POLITIET: Norsk offeromsorg endres radikalt, over statsbudsjettet, uten at det har fått noe særlig oppmerksomhet. Nå blir de gamle rådgivningskontorene for kriminalitetsofre en del av politiet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

Regjeringen endrer norsk offeromsorg med et pennestrøk:  
- Viser manglende respekt for Stortinget

Ap reagerer på at manglende prosess på forhånd.  Frps Ulf Leirstein mener de bare er snurte fordi ingen har pratet med dem. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Etter mye om og men klarte regjeringen å få vedta et statsbudsjett for inneværende år.

Det inneholder en omfattende endring for dagens rådgivningskontorer for kriminalitetsofre (RKK , hvor 14 kontorer på landsbasis «legges ned» og flyttes inn under politiet, som skal stå for et nytt og styrket offeromsorgstilbud med 12 kontorer.

Det første nye offeromsorgskontoret skal etter det Dagbladet forstår være i drift allerede fra 1.september i år, og målet er at alle politidistrikt skal ha et eget offeromsorgskontor innen 1.januar 2018.

Kritisk

Ap mener også at offeromsorgen skal styrkes, men er kritisk til måten det er gjort på fordi de mener Stortinget er for dårlig informert.

- Det er foreslått å bruke 28 mill på noe ingen har bedt om, uten å involvere noen parter, uten noen formening om hvordan tjenestene vil bli i den andre enden, raser Kari Henriksen (Ap) i Stortingets justiskomite.

Hun slakter prosessen, som ble banket igjennom av flertallet i Stortinget, uten at det ifølge Ap var ordentlig utredet.

Hun reagerer også på at en så stor omorganisering bare kommer som et punkt i statsbudsjettet og ikke er sendt på høring som en egen sak.

I statsbudsjettet for inneværende år viser regjeringen kun til en studie fra Nasjonalt Kompetansesenter for Vold og Traumatisk Stress (NKTVS).

Den kom i 2014 og nevner nyorganiseringen som nå er innført som en av flere mulige måter å løse en norsk offeromsorg på.

«Vi tar, som vi tidligere har vært inne på, ikke på oss å si noe endelig om hvordan organiseringen av hjelp til mennesker som utsettes for vold bør være. Derimot tror vi at dette bør utredes på en grundig måte før man eventuelt tar en beslutning. I dette arbeidet er det viktig at alle aktører som er berørt blir lyttet til, for å sørge for at resultatet faktisk blir godt for dem det gjelder, og ikke bare ren symbolpolitikk.», konkluderer studien.

Bekymret for høyere terskel

Sist gang Stortinget tok stilling til spørsmålet var i 2011-2012, da en enstemmig justiskomite bestemte at man skulle beholde dagens system fordi det fungerte bra.

Siden da har de borgerlige partiene altså snudd, uten forvarsel.

Fra og med 2018 blir de ansatte ved landets rådgivningskontor for kriminlitetsofre ansatt i politiet, og noen av dem risikerer å måtte flytte arbeidssted.

Henriksen i Ap stiller spørsmålstegn ved om endringene er så store at partene i arbeidslivet ikke burde være informert.

Partiet er bekymret for at endringen skal gjøre at terskelen for å søke hjelp blir høyere, samtidig som de er kritisk til at de ansatte i voldsofferkontorene som eksisterer i dag ikke er tatt med på råd om saken.

Partiet mener man i stedet bør burde tatt utgangspunkt i dagens organisering.

- Det er ganske oppsiktsvekkende at et departement og politisk ledelse foreslår for Stortinget en så stor endring uten at de redegjør for det, og uten noen form for høring. Dette håndverket viser at de har liten respekt for Stortinget, sier Henriksen, som kritiserer prosessen for å være uryddig.

Norsk Tjenestemannslag (NTL) utviste også skepsis da de i høringen i Stortinget bemerket at «forslaget om å overføre rådgivningskontorene fra kontoret for voldsoffererstatning til Politiet kom overraskende på de ansatte», og at de vil «påpeke at de ansatte har betydelig kunnskap om hvor skoen trykker, men at de i dette tilfellet ikke er hørt.»

Og da Dagbladet ringte Politiets Fellesforbund og fortalte at politiet skal få ansvaret for offeromsorgskontorer i løpet av året, hadde ikke leder Sigve Bolstad en gang hørt om saken.

- Uverdig av Ap

Justispolitisk talsmann Ulf Leirstein i Frp fnyser av kritikken fra Ap.

- Jeg synes det er uverdig av dem å komme med dette bare fordi de er snurte for at ingen har prata med dem, sier Leirstein, og påpeker at Ap ikke var særlig flinke til å ta med Frp på råd om saker da de hadde stortingsflertallet.

Han påpeker at pengepotten til offeromsorg økes som følge av regjeringens nye politikk, og synes det er rart at Ap nå kritiserer prosessen.

- Jeg synes det er synd at vi skal begynne å krangle om dette her nå i ettertid, når det er så mye bedre og viktigere ting å krangle om, sier han.

- APs innvending er vel at dette ikke er skikkelig utredet?

- Jeg vet ikke i detalj hva som er gjort fra departementet, men på politihuset i Trondheim har man hatt et sånt kontor i mange år, med svært gode resultater. Den ordningen gjør vi nå nasjonal, og noen bedre utredning enn det kan vi vel egentlig ikke få, parerer han.

Utredet internt i departementet

Statssekretær Toril Charlotte Ulleberg Reynolds (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet sier det er utredet - internt i departementet.

- Berørte departementer har vært konsultert i en innledende fase. Det er også innhentet innspill fra øvrige sentrale aktører, blant annet representanter for Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) og Kontoret for voldsoffererstatning (KFV). Deres synspunkter er tatt med i det videre arbeidet, hevder hun i en epost til Dagbladet.

Hun sier bakgrunnen for styrkingen av offeromsorgen er at dagens tilbud til voldsofre er for fragmentert, slik det også påpekes i rapporten fra Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) fra 2014.

- Tilbudet ved dagens Rådgivningskontor for kriminalitetsofre (RKK) er for lite kjent og er begrenset med hensyn til åpningstider og tallet på ansatte, og tilbudet er dermed sårbart. RKKene har i liten grad mulighet for å drive oppsøkende og utadrettet arbeid. Dagens kontorer når bare en mindre andel av potensielle brukere, forklarer statssekretæren.

Det er ikke meningen at noen skal miste jobbene sine på grunn av omorganiseringen, forklarer hun.

- Ansatte i RKKene vil flytte over til det nye tilbudet slik at deres erfaring og kompetanse ikke går tapt. Økt bemanning og organisatoriske tilknytning til politiet vil bidra til at det nås ut til langt flere brukere enn i dag, opplyser hun.

Kontorene som nå blir en del av politiet, er underlagt Kontoret for Voldsoffererstatning i Vardø.

Direktør Marit Zahl Jonassen i Kontoret for Voldsoffererstatning sier de forholder seg til oppdraget de har fått, og vil ikke mene noe om diskusjonen politikerne mellom.

- Vi har hele tiden sagt, fram til beslutningen ble tatt, at man må huske å sikre at det blir et lavterskeltilbud og at det kan vanskeligere hvis det legges innunder politiet, men er mest glad for at det lages et styrket tilbud og at man vil gjøre noe for å gi en bedre offeromsorg i Norge, sier hun til Dagbladet.