LEX BREIVIK: Venstres Trine Skei Grande er skeptisk til regjeringens bråhast med innføre ny Breivik-lov. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
LEX BREIVIK: Venstres Trine Skei Grande er skeptisk til regjeringens bråhast med innføre ny Breivik-lov. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

- Regjeringen endrer spillereglene underveis

Trine Skei Grande (V) skeptisk til «Lex Breivik»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) la fredag fram forslag om endringer i psykisk helsevernloven for å øke sikkerheten.

De tre viktigste endringene i Strøm-Erichsens lovforslag er:

• Å heve sikkerhetsnivået i regionale sikkerhetsavdelinger

• Åpne en enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Denne kan bli kan «lokalisert bak fengselsmurer».   

• Få bedre oversikt over dømte til tvunget psykisk helsevern med en nasjonal koordineringsenhet

På blokka lenge 
Lovforslaget har blitt omtalt som «Lex Breivik». Målet har vært å få loven vedtatt før dommen mot terrortiltalte Anders Behring Breivik faller.

Støm-Erichsen var fredag helt klar på at lovforslaget ble aktualisert av 22. juli , men mente at det «hadde ligget på blokka lenge».

- Dersom jeg skulle tatt selvkritikk på noe i denne sammenhengen, er det at vi ikke har gjort dette før, sa hun.   

Skeptisk
Venstres Trine Skei Grande mener regjeringens bråhast er lite kledelig. 

- Jeg er grunnleggende skeptisk til det å endre spillereglene underveis. Vi må ha tillit til domstolen vår, både i gode og i dårlige dager, sier hun til Dagbladet.

- Dersom man reiser rundt i verden, så er det nær sagt ikke ett land som ikke er flau over de lovene de innførte like etter et terrorangrep. Både USA og Storbritannia har siden snudd og rullet tilbake lover de innførte i bråhast etter terrorangrep, sier Venstre-lederen, som nå har sluppet inn i Armenia.

Skei Grande understreker at hun uttaler seg basert på forslaget slik det var utformet i høringsrunden.       

- For mye legemakt
Helse- og omsorgsdepartementet har imidlertid kun gjort små endringer i lovforslaget siden det ble sendt ut på høring. Strøm-Erichsen viser til at flertallet av høringsinstansene er positive til forslaget.

Venstre-lederens viktige ankepunkt er fremdeles med:       

- De som sperres inne i Norge, skal sperres inne av domstolen. Det er et viktig prinsipp. I lovforslaget går mann inn for at én lege skal kunne ta en slik avgjørelse. Det blir helt feil. Vi må ha tillit til norske dommere og norsk domstol, sier Skei Grande.

Helseministeren mener denne kritikken beror på en misforståelse. Under fredagens pressekonferanse gjentok hun flere ganger at ingenting i forslaget endrer lovverket hva angår om eller hvor lenge en domfelt skal være på dom til tvunget psykisk helsevern.

Men dersom man først er dømt til tvungen psykisk helsevern av en domstol, vil det være en lege som avgjør om man skal ilegges særskilte sikkerhetskrav, som opphold i enheten med særskilt høyt sikkerhetsnivå.

Det er ikke bestemt hvor denne enheten skal ligge, men Strøm-Erichsen åpner for at den nye enheten kan bli «lokalisert bak fengselsmurer».    
 
- Snur opp ned på grunnleggende prinsipp En av grunnene til at helseministeren går inn for den nye enheten, er at man ønsker et vern også mot «angrep som kan ramme utenfra».

Skei Grande er skeptisk: 

- Her snur regjeringen opp ned på et grunnleggende prinsipp innen tvungen omsorg. Fram til nå har det vært slik at tvungen psykisk helsevern handler om å beskytte samfunnet mot enkeltindivider. I det nye forslaget legger regjeringen opp til at man også skal kunne sperre folk inne basert på det å beskytte enkeltindivider mot samfunnet - også dette basert på en legevurdering, sier Skei Grande til Dagbladet.

Strøm-Erichsen medgir at dette er en ny tankegang.      

- De siste 10-12 årene har det skjedd mye som har gjort det nødvendig å tenke nytt på innen sikkerhet, sier hun til Dagbladet.    
  
Motbør 
Forslaget om å endre lov om psykisk helsevern i kjølvannet av 22. juli-terroren har møtt kraftig motbør også utenfor Stortinget. Både Advokatforeningen og Psykologforeningen er skeptiske til å endre loven slik Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått.

Advokatforeningen mener lovforslaget «framstår som lite gjennomarbeidet».

- Jeg mener det er populistisk å lage en generell lov ut ifra en bestemt sak og gjør det som et hasteverkarbeid for at man skal vise offentligheten at her er man handlekraftig. Sånn bør ikke våre lovgivningsprosesser være. Vårt rettssystem kommer uansett til å behandle Breivik på en måte som er trygt nok for samfunnet, sa Berit Reis-Andersen, leder for Advokatforeningen til Adressa onsdag.