BISTAND:  Regjeringen er vilige til å ofre bistandsprosjekter. Det er elendibistandspolitikk, mener SVs Heikki Holmås. Bilde er fra flyktningleiren Czaipi i Nord-Uganda i 2014. Foto: Jakob Dall/NTB Scanpix
BISTAND: Regjeringen er vilige til å ofre bistandsprosjekter. Det er elendibistandspolitikk, mener SVs Heikki Holmås. Bilde er fra flyktningleiren Czaipi i Nord-Uganda i 2014. Foto: Jakob Dall/NTB ScanpixVis mer

Regjeringen er villige til å ofre bistandsprosjekter i Tanzania, Liberia, Uganda, Etiopia og Nepal

En rekke klimatiltak står i fare.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Regjeringen varsler nedskalering og brudd på inngåtte avtaler. Noen av budsjettkuttene er så store at arbeid som allerede er påbegynt, vil være forgjeves. Det er elendig bistandspolitikk, sier SVs Heikki Holmås til Dagbladet.

I regjeringens forslag til tilleggsproposisjon til statsbudsjettet, har de foreslått å kutte 4,2 milliarder kroner fra neste års bistandsbudsjett.

Kutter støtte til fornybar energi Støtten til fornybar energi i fattige land er eksempelvis foreslått kuttet med 820 millioner kroner av regjeringen, og vil da være redusert med 80 prosent på to år.

De 4,2 milliardene skal omdisponeres for å finansiere ekstrakostnaden på 9,5 milliarder kroner knyttet til økningen av flyktninger og asylsøkere i 2016.

I tilleggsproposjonen benyttes formuleringen «tiltak vil måtte avsluttes» en rekke ganger, uten at regjeringen så langt har kunnet svaret på akkurat hva dette innebærer.

Klimabistand Men nå har SV fått svar fra Utenriksdepartementet på hva noen av de konkrete konsekvensene kan være for norsk klimabistand. De fire avtalene om finansiering av utbyggingsprosjekter som vil kunne bli berørt er:

• Gjenoppbyggingen av Mt. Coffee i Liberia
Mt. Coffee er et elvekraftverk som ble ødelagt under borgerkrigen.

• Landsbyelektrifisering i Tanzania
«Norge har en avtale om å bidra med 700 mill. kroner til Tanzania fram til 2018 for å elektrifisere landsbygda. Det har tatt tid å legge grunnlaget for en god gjennomføring. Det har derfor vært lave utbetalinger til nå. Reduksjonsforslaget gjør at man må foreta utbetalinger over flere år enn planlagt og også vurdere et lavere nivå», opplyser UD.

Artikkelen fortsetter under annonsen

• Transmisjonslinjen Nkenda Hoima i Uganda
Ifølge SV var Norges støtte trolig avgjørende for investeringsbeslutningen for dette prosjektet.

• Ny transmisjonslinje i Nepal
«Nepal vil fremdeles være et prioritert samarbeidsland for Norge innen fornybar energi. Reduserte rammer innenfor fornybar energi vil bety at noen satsinger må skyves ut i tid», opplyser UD.

- Ikke snakk om å kutte Generelt om disse fire prosjektene, svarer UD at de vil gå gjennom mulighetene for å skyve finansieringen av disse prosjektene over flere år. Dette skal kombineres med «justeringer av avtaler og det å trekke inn ytterligere partnere».

I tillegg er det flere andre prosjekter som også kan bli kuttet:

• Energisamarbeid med Etiopia
«Som en følge av forslagene til omdisponeringer i budsjettet vil vi konsentrere energibistanden om færre land og det er sannsynlig at samarbeidet med Etiopia vil bli redusert», opplyser UD.

• Støtte til lavtliggende øystater som rammes hardest av klimaendringene
«Det vil vurderes å videreføre energi- og klimabistand til lavtliggende øystater, gjennom samarbeid med blant annet IRENA og Clinton Climate Initiative. Fortsatt støtte, og nivået på denne, vil måtte vurderes i lys av det endelig vedtatte budsjettet», opplyser UD.

I Stortingets spørretime i går, spurte Heikki Holmås utenriksminister Børge Brende om prosjektene i Nepal eller Tanzania ville bli avsluttet, uten å få et konkret svar.

- Det er ikke snakk om å kutte, men å omdisponere. Å framstille dette som at Norge ikke tar ansvar, når vi er ledende i verden på klimafinansiering, er godt gjort. Men vi har måttet gjøre omprioriteringer når vi nå står overfor en ekstraordinær situasjon.

Holmås er ikke fornøyd med svaret.

Mer enn én krise - Regjeringen har begrunnet det kraftige bistandskuttet med flyktningkrisen. Men alvorlig talt, verden må klare å håndtere mer enn én krise. For klimaets skyld må vi i rike land håpe at fattige lands energirevolusjon er mer basert på fornybare energikilder enn det vår egen har vært.

Han mener også at Norge får et forklaringsproblem på klimatoppmøtet i Paris i slutten av november. Holmås viser til at rike land lovet på klimatoppmøtet i København i 2009 å bevilge 100 milliarder dollar årlig i klimafinansiering til fattige land innen 2020.

- Når rike land har lovet å øke klimastøtten til fornybar energi og tilpasning til klimaendringene så holder det ikke å reise til det avgjørende klimatoppmøtet i Paris med 1,5 milliarder i kutt i forhandlingskofferten. Det er utrolig provoserende at Høyres løfter om skattelette til sine rike sponsorer er viktigere for dem å holde enn løfter gitt til verdens fattigste land.

- Høres hult ut I tillegg til klimabistand er det ventet at en rekke bistandsavtaler må avsluttes i både Latin-Amerika og Asia, uten at det foreløpig er helt klart hvilke prosjekter det vil ramme.

Venstreleder Trine Skei Grande var ikke nådig i sin dom over regjeringens bistandskutt da hun skulle presentere Venstres alternative statsbudsjett.

- Begrepet «hjelpe dem der de er» høres hult ut med regjeringens forslag, sa Trine Skei Grande til Dagbladet da.

I regjeringens tilleggsnummer til statsbudsjettet ble det foreslått å redusere bevilgningen til bistand i Afrika med 127,3 millioner kroner.

- Det foreslås at det i 2016 settes av 27 millioner kroner til EUs Trust Fund for Sahel, Afrikas Horn og Nord-Afrika. Fondet skal finansiere utviklingstiltak for å motvirke ulovlig migrasjon og bidra til langsiktig samarbeid mellom afrikanske og europeiske land om utfordringene med ulovlig migrasjon, heter det i tilleggsnummeret.

 HARDT UT:  Heikki Holmås (SV) går hardt ut mot regjeringa. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
HARDT UT: Heikki Holmås (SV) går hardt ut mot regjeringa. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer