UTSATT: Hablitet har preget nyhetsbildet i 2012. Her er daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og tidligere statssekretær Elisabeth Walaas under Tschudi-høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Habilitetsekspert Øyvind Kvalnes mener folk med Støres status, er særlig utsatt for habilitetstrøbbel. Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
UTSATT: Hablitet har preget nyhetsbildet i 2012. Her er daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og tidligere statssekretær Elisabeth Walaas under Tschudi-høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Habilitetsekspert Øyvind Kvalnes mener folk med Støres status, er særlig utsatt for habilitetstrøbbel. Foto: Torbjørn Grønning / DagbladetVis mer

- Regjeringen frykter ny habilitetslov

Norges fremste habilitetsekspert mener rødgrønn frykt står i veien for en overmoden gjennomgang av habilitetslovverket.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I kjølvannet av Støre- og Lysbakken-sakene tok jusprofessor Jan Fritdhjof Bernt ved Universitetet i Bergen til orde for en fullstendig gjennomgang av forvaltningsloven.

- Loven fra 1967 er overmoden for omskriving, og habilitetsreglene er for liberale og upresise, sa han til Dagbladet kort tid etter at daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) ble grillet i Stortinget om milliontilskuddet til en stiftelse initiert og styrt av omgangsvennen Felix Tschudi.

- Regjeringen er redd Siden da har det rødgrønne habilitetstrøbbelet bare fortsatt, helt fram til Stortingets siste dag før juleferien. Da måtte næringsminister Trond Giske (Ap) stille til kontrollhøring etter anklager om at han skal ha plassert folk som står ham nær i viktige posisjoner i selskaper helt eller delvis eid av staten.

Bernt har likevel liten tro på at Justisdepartementet starter arbeidet med å lage en ny forvaltningslov med det første.

- Jeg har inntrykk av at det er lite politisk vilje i den sittende regjeringen til å oppdatere forvaltningsloven, sier Bernt til Dagbladet.

Han mener den manglende viljen står i kontrast til regjeringens uttalte syn på habilitetsproblematikken, der man stadig understreker at dette er et problem man tar svært alvorlig.

- Jeg ser en ganske betenkelig mangel på forståelse av hvor viktig det er at vi har klare regler som kan bidra til å opprettholde tilliten til forvaltningen og politisk ledelse. Det kan se ut som om regjeringen er redd for en ny forvaltningslov, at man blant annet er redd for at mer presise habilitetsbestemmelser vil innskrenke handlingsfriheten i forvaltningen, og kanskje særlig for å la disse gjelde også for offentlig eide selskaper, sier Bernt, og fortsetter:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er et legitimt synspunkt, men da må man våge å si det og ta en prinsipiell diskusjon om hvilke krav vi vil stille til åpenhet og saksbehandling i organer og institusjoner som skal ivareta våre fellesinteresser. Dette er noe som krever en bred, uhildet faglig gjennomgang av disse reglene.

- Smutthullsetikk Filosof og forsker ved Handelshøyskolen BI, Øyvind Kvalnes, ga nylig ut boka «Habilitet». Han er mer opptatt av etikk og omdømme enn forvaltningsloven.

- Det er mye som er lovlig, men uetisk eller uklokt å gjøre. Dersom man hele tiden søker å redusere sunn fornuft til retningslinjer, får man gjerne en smutthullsetikk, der alt som ikke er formelle regelbrudd er greit, sier Kvalnes.

Det er Bernt enig i:

- Det er viktig å understreke: Vi kan aldri lage en lov som tar høyde for alle typer situasjoner som vi kan og bør være kritiske til. Det må være rom for forvaltningsmessig og politisk kritikk også utover det rent juridiske, sier han.

Det kan for eksempel gjerne oppstå nettverkskulturer i kommuner og departementer som «er lite sunne, selv om det som skjer ikke
er ulovlig», ifølge jusprofessoren.

- Men det er veldig viktig å ha ha en mest mulig presis og treffsikker lov, som forebygger mistro og usikkerhet til forvaltningen. Et godt rettslig rammeverk og en god kontroll med at regler og allemenne forvaltningsmessige prinsipper overholdes, er nødvendig for å sikre legitimitet og tillit til det demokratiske systemet vårt.

Habilitetsblinde Kvalnes beste tips til topp-politikere som vil unngå habilitetstrøbbel, er å skaffe seg medarbeidere med sine meningers mot - og å kultivere et miljø der det er greit å opponere. For travle politikere glir nemlig spørsmål om habilitet fort inn i en blindsone, mener han.

- Topp-politikere er i en sårbar posisjon, fordi de har høy status og blir sett på som flinke og erfarne. Folk kvier seg for å korrigere folk som Støre. Den som ser at Støre gjør noe uklokt, vil kunne kommer til å tvile på sin egen dømmekraft, eller tenke: «Hvem er lille jeg til å opponere mot deg?» Det er en farlig situasjon å havne i.

Som Dagbladet har omtalt tidligere, ble Støres medarbeidere i UD allerede i 2010 varslet om at stiftelsen Senter for nordområdelogistikk ble oppfattet som «nært opptil Felix Tschudi og hans enorme samfunnsengasjement».

Avbrutt av 22. juli - Justisdepartementet jobbet med en gjennomgang av loven, men ble avbrutt av 22. juli, svarer statssekretær Pål Lønseth.

- Det er politisk vilje til å gjennomgå forvaltningsloven, men den politiske viljen er større til å ta tak i andre politiske oppgaver. Det er ikke aktuelt å sette i gang med dette igjen akkurat nå. Når vi har fullført andre oppgaver kan det hende vi ser på det igjen, sier han.

Lønseth vil ikke kommentere hvilke endringen i habilitetsregelverket som sto på blokken før arbeidet ble avbrutt, fordi gjennomgangen var ufullstendig.

 

 

      

    

   

REFSER: Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener tiden er overmoden for en ny habilitetslov, men at rødgrønn frykt står i veien. Foto: Universitetet i Bergen
REFSER: Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener tiden er overmoden for en ny habilitetslov, men at rødgrønn frykt står i veien. Foto: Universitetet i Bergen Vis mer