Klimaforhandlingene i jordbruket står i stampe

- Regjeringen har gått i vranglås

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes har forhandlet med regjeringen i nærmere ett år om en klimaavtale for jordbruket. Nå er han frustrert.

I VRANGLÅS: Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag mener landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) og regjeringen er gått i vranglås. Her hilser de to på hverande under jordbruksforhandlingene tidligere i år.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
I VRANGLÅS: Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag mener landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) og regjeringen er gått i vranglås. Her hilser de to på hverande under jordbruksforhandlingene tidligere i år. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

- Arbeidet står i realiteten på stedet hvil. Regjeringen har gått i vranglås, sier Bartnes til Dagbladet.

Motparten ved Landbruksdepartementet og Klimadepartementet har gjentatte ganger bedt bondeorganisasjonene om å tallfeste et mål for utslippsreduksjoner – men dette er det ikke mulig å gi nå, ifølge Bartnes.

- Vi må avklare grunnlaget for et slikt måltall først. Det må på plass før vi kan svare.

Pågått i ett år

Forhandlingene om en frivillig klimaavtale for jordbruket ble innledet i juni i fjor. Regjeringen ønsker en utslippsforpliktelse på 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter fra 2021 til 2030, når skogbruk holdes utenfor.

Bondeorganisasjonene har i utgangspunktet ment at dette tallet er for høyt, og uansett for dårlig begrunnet.

- Vi har ikke avvist dette, men ønsker som sagt å avklare rammene for en slik avtale, sier Bartnes.

Nå er tålmodigheten hans i ferd med å løpe ut. Dråpen som fikk begeret til å renne over var et brev fra landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) 22. mai.

- I brevet gjentar regjeringen bare sin utgangsposisjon og gir oss ei uke på å legge fram et klimamål for jordbruket. Bondelaget og Småbrukarlaget svarte med å gjenta våre spørsmål og krav til rammeverket for en slik avtale, sier Bartnes.

Fra landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) er svaret av den knappe sorten:

- Dette er en viktig sak for regjeringen. Vi tar med oss tilsvaret fra jordbruket inn i videre prosess og i forhandlinger, sier hun til Dagbladet.

Krever svar

Bartnes sier det bare er aktuelt å forplikte bondeorganisasjonene til en avtale om utslippsreduksjoner som bygger på det han kaller «faglighet». Han stiller som krav at bonden selv kan rå over tiltakene som foreskrives.

- For eksempel vil regjeringen ha inn tiltak mot matsvinn og matkasting. Men dette er jo ikke noe bonden kan påvirke. I tillegg vil regjeringen ha ned forbruket av kjøtt. Men bonden produserer jo bare det forbrukerne ønsker å spise, sier Bartnes.

- Men det har jo vært overproduksjon av kjøtt i flere år?

- Ja, og det skal vi håndtere. Vi ønsker ikke å produsere mer enn det forbrukerne vil ha, men vi må ha med oss at det er gode klimaargumenter for å produsere kjøtt hjemme i Norge, nær forbrukeren og med de strenge rammebetingelser som norsk kjøttproduksjon setter, sier han.

Uenighet

Når jordbrukets frivillige klimaavtale nå står i fare for å havarere, skyldes dette ifølge Bondelaget at regjeringen ikke har lagt fram noen dokumentasjon på hvordan utslippene skal kunne kuttes med 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

- Vi kan ikke signere en klimaavtale som gjør at vi risikerer å måtte kutte ut norsk matproduksjon til fordel for importert mat, bare for å kutte norske klimagassutslipp. Vi må vite hva vi eventuelt skriver under på, sier Bartnes.

Han krever at utslippsregnskapet for jordbruket må forbedres samt at langt flere klimatiltak får telle med.

- Eksempler på dette er tilsetningsstoffer i dyrefôr, som kan kutte kraftig i kuenes utslipp av metangass samt produksjon av biogass fra husdyrgjødsel og biokull, sier Bartnes.

30 tiltak

I februar listet jordbruket opp mer enn 30 tiltak som ble bedt om å vurderes i klimaregnskapet, som økt gresskvalitet, effekter av avlsarbeid og grep for bedre avlinger som mer kløver i eng, kalking og redusert jordpakking.

Han forventer at saken blir diskutert når representantskapet i Bondelaget møtes tirsdag.

I brevet til departementet viser bondelagslederen dessuten til det han kaller «ny kunnskap» om metanutslipp fra jordbruket. Ifølge Bartnes har disse utslippene en annen påvirkning på global oppvarming enn metan fra fossile kilder og andre klimagasser som karbondioksid.