LAV ARBEIDSDELTAKELSE BLANT INNVANDRERKVINNER: Barnetilleggene for uføre gjør at det er ulønnsomt for mange å jobbe. Men ifølge Dagbladets kilder vil regjeringen likevel ikke kutte i tilleggene, slik de fikk råd om fra Brochmannutvalget for to uker siden. 
Foto: NINA HANSEN/Dagbladet
LAV ARBEIDSDELTAKELSE BLANT INNVANDRERKVINNER: Barnetilleggene for uføre gjør at det er ulønnsomt for mange å jobbe. Men ifølge Dagbladets kilder vil regjeringen likevel ikke kutte i tilleggene, slik de fikk råd om fra Brochmannutvalget for to uker siden. Foto: NINA HANSEN/DagbladetVis mer

Regjeringen ignorerer innvandringsalarmen

Brochmann-utvalget foreslo innstramminger i uføretrygda slik at det skal lønne seg å jobbe. Regjeringen nekter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For to uker siden la professor Grete Brochmann fram den store velferds- og migrasjonsmeldingen for regjeringen. Der fastslo hun sammen med utvalget som Audun Lysbakken hadde satt ned, at den nåværende innvandringen til Norge ikke er lønnsom.

Alt for mange innvandrere, særlig med bakgrunn fra den tredje verden og med store barneflokker, blir for tidlig uføretrygdet. I gjennomsnitt er over 50 prosent av innvandrerne fra en del land, som Pakistan og Tyrkia, uføretrygdet ti - til femten år etter ankomst til Norge.

Etter 25 år i Norge er bare 25 prosent av innvandrerkvinnene i arbeid. Tilsvarene tall for norske kvinner uten utdanning i tilsvarende aldersgruppe er over 80 prosent.

For å få opp den lave yrkesdeltagelsen blant innvandrerne, foreslo utvalget at ingen barneforeldre skulle kunne få høyere uføretrygd enn de hadde i inntekt.

SV fikk gjennomslag
Men alt nå er det klart at regjeringen nekter å lytte til rådene frå Brochmann.

På fredag blir den såkalte Uføremeldingen lagt frem for kongen i statsråd. Den tar utgangspunkt i en rapport fra det såkalte Uførepensjonsutvalget.

Arbeiderpartiet ønsket å gjøre som Brochmann kom med forslag om, men etter det Dagbladet kjenner til, har SV, med støtte fra Krf i ryggen, fått gjennomslag for at barneforeldre som går av med uføretrygd, fortsatt skal kunne få en høyere uføretrygd enn inntekt.

Det er barnetillegget som går til de som har barn under 18 år og som utbetales som en del av uføretrygda som fører til at støttenivået blir så høyt. I dag er støtten på 30.250 kroner i året, en familie med fire barn får altså mer enn 120 000 kroner i tillegg i trygda årlig.

Tillegget går kun til trygdede og fører til at mange som har mer enn to barn må tjene over medianinntekten for at det skal lønne seg å fortsette i arbeid. Uføre har i tillegg lavere skatt og andre støtteordninger, som bostøtte og kontantstøtte om de har småbarn.

Tall fra Finansdepartementet viser at en del uføre må skaffe seg jobb med over 390 000 kroner i årslønn dersom de ikke skal tape på å jobbe.

Utvalget foreslo derfor å kutte i barnetilleggene til uføre og sosialklienter.

- Vi er enige med Brochmannutvalget at det er et problem at man kan få mer utbetalt enn når man jobber, det gjelder både uførepensjon og sosialhjelp at det ikke er en øvre grense. Her kan man komme opp i veldig store beløp. Særlig for barnerike familier er det en ordning som gjør at det ikke lønner seg å gå ut i jobb og bidrar til å holde folk hjemme, sier Høyres Torbjørn Røe Isaksen, medlem av Stortingets arbeids- og sosialkomite.

- Det er godt dette kommer til overflaten nå, dette gjelder ikke bare uføre, men også folk på sosialytelser. Det er typisk at noen slår alle innspill til døde med en gang. Og særlig SV og Krf, som har satt oss i denne situasjonen. De har vært ansvarlig for å ta imot så mange innvandrere og flyktninger som vi har i dag. Nå ser vi resultatet av innvandrings- og integreringspolitikken, den setter velferdssystemet under sterkt press. Nå er det to valg: Å kutte velferdsordningene eller gjøre som Frp har sagt de siste 15 årene, sier Per Sandberg i Frp.

- Det finnes eksempler på enslige mødre med fire barn som har utbetalt netto 27 000 - 28 000 i måneden. Det er en bruttolønn på mellom 600 000 - 500 000 i året, sier Sandberg.

Barne, likestilling -og inkluderingsminister Audun Lysbakken vil ikke kommentere saken siden Uføremeldinga ikke er offentliggjort. Det vil heller ikke Grete Brochmann.

Harde forhandlinger
Uføreordningen skulle etter planen endres i 2007, da rapporten til Uførepensjonsutvalget ble lagt fram. Den inneholdt en rekke omstridte forslag som har vært gjenstand for harde forhandlinger, blant annet har det vært sterk motstand i fagbevegelsen mot kutt i ordningene for de uføre.

Det er bakgrunnen for at det har tatt tre år før vi nå endelig får se regjeringens forslag til ny uføretrygd.

Fra før er det kjent
at regjeringen vil kutte i fribeløpet til uføre, slik at de nå ikke kan tjene mer enn 30 000 i året før trygda blir avkortet. Før var grensa 75 000.

KOM MED FORSLAG TIL INNSTRAMMINGER: Grete Brochmann har ledet velferds- og migrasjonsutvalget som i begynnelsen av mai blant annet kom med flere forslag for å få innvandrere i Norge til å stå i arbeid lenger. Foto: LILLEGÅRD/HENNING Vis mer