Foreslår kriselov:

Regjeringen kan få lov til å bryte loven

Listhaug-utvalget er klar med anbefaling: De foreslår en kriselov.

REGJERINGEN: Statsminister Erna Solberg presenterte sin utvidede regjering i januar i år. Her kan man blant annet se landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad, finansminister Siv Jensen, kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande og samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring Gjedde i bakgrunn. Foto: Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
REGJERINGEN: Statsminister Erna Solberg presenterte sin utvidede regjering i januar i år. Her kan man blant annet se landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad, finansminister Siv Jensen, kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande og samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring Gjedde i bakgrunn. Foto: Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

I februar i fjor satte daværende justisminister Sylvi Listhaug ned et utvalg som skulle vurdere om dagens beredskapslovgivning gir tilstrekkelig fleksibilitet i krisesituasjoner.

Dagens beredskapslov åpner for at regjeringen ved krig, krigsfare eller når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan gi bestemmelser av lovgivningsmessig karakter. Det var spesielt den høye tilstrømmingen av asylsøkere høsten 2015 som viste at det også i fredstid kan oppstå ekstraordinære situasjoner.

I dag kommer utvalget med sin rapport og anbefaling. Her foreslås det en sektorovergripende fullmakts- og suspensjonshjemmel i en egen krisefullmaktslov.

Altså en ny kriselov.

- Veldig fornøyd

- Hensikten er å tydeliggjøre når og på hvilke vilkår regjeringen kan fravike lovgivningen i ekstraordinære krisesituasjoner, og forslaget innebærer dermed en konkretisering av den ulovfestede nødrett, heter det i en pressemelding.

Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP) forteller at hun ser fram til å sette seg inn i utvalgets vurderinger og forslag.

MINISTER: Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) er samfunnsberedsskapsminister. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
MINISTER: Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) er samfunnsberedsskapsminister. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

- Som samfunnssikkerhetsminister er jeg veldig fornøyd med at vi nå har fått en grundig faglig utredning av spørsmålet om det er behov for lovendringer for å sikre at vi kan reagere tilstrekkelig raskt i en ekstraordinær krisesituasjon.

Utvalget har altså konkludert med å foreslå en ny lov - krisefullmaktsloven.

- De har også foreslått vilkår og begrensninger, både materielle og prosessuelle, for å sikre at en slik hjemmel ikke misbrukes og at terskelen for å anvende krisetiltak er høy, sier ministeren.

Ekstraordinære krisesituasjoner

Utvalgsleder Benedikte Høgberg, professor ved UiOs juridiske fakultet, forteller at loven vil gjelde for situasjoner hvor kritiske samfunnsfunksjoner eller tungtveiende samfunnsinteresser er truet.

- I utgangspunktet skal det aldri ha noen betydning for folk flest. Det skal veldig mye til før man kan bruke dette forslaget, men det innebærer at regjeringen vil kunne gi en kriseforskrift i ekstraordinære situasjoner. Der og da må det vurderes hvilke behov man har for å iverksette tiltak, sier Høgberg til Dagbladet.

Kan man forutsi situasjonen, kan man gi lovhjemler på forhånd. Dette er for situasjoner man ikke kan forutse.

I mandatet lå det også en henvisning til flyktningsituasjonen i 2015. Utvalget har vurdert saken nærmere og konkludert med at den ikke var en slik ekstraordinær krisesituasjon.

Høgberg forteller at et eksempel på en krisesituasjon kan være en atomulykke på Kolahalvøya.

- Det ville betydd masseinnvandring av russere til Finnmark, radioaktivitet i området, egen befolkning som må evakueres sørover. Det må tas hensyn til mat, vann, sanitære forhold, og store mengder mennesker i forflytning. Områder kan komme ut av myndighetskontroll. Det er ikke sikkert per i dag at myndighetene har alle hjemlene til å iverksette tiltak ved en slik hendelse, sier hun.

Maktfordeling

- Det som er kontroversielt er at man med den type lovgivning setter til side den vanlige maktfordelingen, som vi i utgangspunktet bare har lovhjemmel for å gjøre i krig og krigsliknende situasjoner, sier advokat Jon Wessel-Aas til Dagbladet.

Videre sier Wessel-Aas at det han og andre har vært skeptiske til, er om man nærmest skulle få en generell fullmakt på tvers av sektorer, der definisjonen av «krise» ble overlatt til regjeringen.

- Nå ser jeg at utvalget foreslår en sektorovergripende fullmaktshjemmel, fordi de ser at det ikke er mulig å forutse alle eventualiteter. En krisesituasjon kan oppstå, og da frykter de enten at man får en periode hvor regjeringen kan føle seg handlingslammet eller tyr til prinsipper om nødrett som ikke er så veldig klare i konturene, fortsetter han.

Wessel-Aas forteller at det er viktig at denne typen fullmakter blir så begrensede som mulig og inneholder så mange demokratiske kontrollpunkter som mulig.

- Jeg ser ut fra pressemeldingen at det er lagt inn mange begrensninger, i tillegg til en selvfølgelig forutsetning om at fullmakten ikke kan brukes til å treffe vedtak som setter til side individers rettigheter etter Grunnloven og menneskerettighetene.

- Litt bakvendtland

Ut fra pressemeldingen synes ikke Wessel-Aas at forslaget ser så kontroversielt ut.

- Det blir interessant å lese rapporten og se nærmere på hvordan de har innrettet og ikke minst begrenset fullmakten, sier han.

- En slik hjemmel betyr at regjeringen får mer makt i det som kan betegnes som en krisesituasjon?

- Ja. Det dreier seg om at i et demokrati skal man i utgangspunktet ikke overlate til den utøvende makt å lage lover om sin egen myndighet, det skal Stortinget gjøre - noe utvalget også sier, sier Wessel-Aas.

- Med denne typen fullmakter gir man i prinsippet den utøvende myndighet adgang til å lovregulere hva den kan gjøre - og det er litt bakvendtland i et demokrati, legger han til.

Begrensninger

Som Wessel-Aas sier, har utvalget lagt inn en del begrensninger. Utvalgets forslag innebærer at fullmakten bare kan anvendes av Kongen i statsråd i ekstraordinære krisesituasjoner, og det settes en høy terskel for hva som er å anse som en ekstraordinær krise.

Videre skal loven bare kunne benyttes dersom annen lov ikke strekker til og dersom det foreligger fare ved opphold.

- Loven kan ikke benyttes til å fravike Grunnloven eller internasjonale menneskerettigheter gjort til norsk lov, og tiltakene kan ikke strekke seg lenger enn det som er nødvendig i lys av situasjonen, heter det i pressemeldingen.

Hjemmelen har også en utløpsdato. Stortinget må konsulteres seinest innen 10 dager, og en eventuell krisefullmakt kan til enhver tid oppheves av Stortinget dersom et mindretall på minst en tredjedel krever det.