Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Regjeringen lanserer integreringskontrakt

Alle innvandrere vil framover bli møtt med tydelige krav og et individuelt løp inn i utdanning og arbeid når regjeringen legger fram den største integreringsreformen siden 2003.

ETTER ERNA: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) legger i dag fram den første store reformen av integreringsfeltet siden statsminister  Erna Solberg gjorde det i 2003 da hun var kommunalminister. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
ETTER ERNA: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) legger i dag fram den første store reformen av integreringsfeltet siden statsminister Erna Solberg gjorde det i 2003 da hun var kommunalminister. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

- Jeg er opptatt av at vi verken skal skjønnmale eller svartmale. Mye går i riktig retning - det gleder meg å se norskfødte med innvandrerbakgrunn som gjør en utdanningsreise og lykkes i arbeidslivet, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Det kommer imidlertid et men:

- Vi vet også at det er noen utfordringer. Primært knytter det seg til ungdom med kort botid i Norge, som sliter med å komme seg gjennom videregående opplæring. Og så har vi fortsatt for lav sysselsetting blant kvinner, fortsetter Sanner.

Siv: - Ikke bærekraftig

Høyre-toppen har jobbet i 18 måneder og reist land og strand rundt før han i dag lanserer regjeringens forslag til reform av loven som regulerer introduksjonsprogrammet.

Målet er at flere innvandrere til Norge skal forsørge seg selv, og bakteppet er alvorlig. 71 prosent av all sosialhjelp som ble utbetalt i Oslo i fjor gikk til en innvandrer, ifølge SSB. På landsbasis er tallet 56 prosent, men som SSB selv skriver er det bare en del av bildet:

«Innvandreres forbruk av sosialhjelp holdes nede av offentlige ytelser som avlaster sosialhjelpen. Dette gjelder især introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger, men også kvalifiseringsprogrammet, der 60 prosent av deltakerne er innvandrere.»

- Alle forstår at en slik utvikling verken er forsvarlig eller bærekraftig. Over tid blir belastningen på samfunnet for stor dersom innvandrerne faller fra og blir liggende i bunnen av inntektsstatistikken, sier finansminister og Frp-leder Siv Jensen.

- VISE DEM: Sylvi Listhaug tror ikke Frps retorikk er integreringshemmende. Tvert imot tror hun at det stimulerer til en skikkelig innsats. Video: Jørgen Gilbrant / Dagbladet Vis mer

Må lære norsk

Ifølge Sanner er dagens reform den største siden Erna Solberg var kommunalminister med ansvar for integrering i 2003. Sanner selv oppsummerer hovedpunktene:

  • Regjeringen skjerper forventningene til nyankomne som deltar i introduksjonsprogrammet, og til kommunene som tar imot dem.
  • Vi innfører en kontrakt som den enkelte deltaker må inngå med kommunen. Der skal det komme tydelig fram hvilke forpliktelser den enkelte har til det norske samfunnet, og hvilke forpliktelser kommunen har til å følge opp og hjelpe den enkelte til å nå målene sine.
  • En kontrakt skal bidra til at flere som kommer til Norge får utbytte av introduksjonsprogrammet, og kommer i jobb slik at de kan forsørge seg selv.
  • Før kontrakten inngås, skal kompetansen deres kartlegges, og de skal få karriereveiledning.
  • Hvis deltakere har for stort fravær i opplæringen, kan de bli trukket i stønad eller programmet kan stanses.

- Det vil bli en plikt til norskopplæring og en rett og plikt til kompetansekartlegging. Vi må vite hvilken kompetanse personen har med seg. Vi har også lagt om bosettingspolitikken og stiller mye tydeligere krav til kommunene, sier Sanner.

Tariq fra Syria

Sanners departement har laget en tenkt case på en innvandrer som kommer til Norge. De kaller ham Tariq, som er 27 år og kommer fra Syria.

Etter kompetansekartlegging kommer det fram at han har gjennomført ni års grunnopplæring i hjemlandet, han har noe arbeidserfaring fra et bilverksted og han har jobbet flere år på et gatekjøkken i Syria.

Tariq mottar karriereveiledning i kommunen og Tariq forteller at han ønsker å fortsette å jobbe med mat eller i restaurantbransjen. Konklusjonen blir at det er en fornuftig karrierevei for Tariq å ta fagbrev som kokk.

27-åringen fra Syria får så en individuell plan og en integreringskontrakt med både rettigheter og plikter som er realistisk å oppnå, for å utdanne seg til å bli kokk i Norge.

Et eksempel på en integreringskontrakt vil da være:

  • Langsiktig mål: jobbe med mat eller i restaurantbransjen.
  • Sluttmål i introduksjonsprogrammet: få fagbrev som kokk
  • Programmets varighet: Tariq skal gjennomføre dette i løpet av tre år, og har mulighet for ett års forlengelse
  • Språkmål: Oppnå norsknivå B1 både muntlig og skriftlig

- Det er så utrolig stor forskjell på hva de som kommer til Norge har med seg i bagasjen. For to dager siden hadde jeg gleden av å ønske en syrisk gutt velkommen til medisinstudiet i Oslo. Han hadde vært i Norge i fire år og er et fantastisk eksempel, sier Sanner.

- Så har du flyktninger som har mye vondt i bagasjen. Som har opplevd krig, reist fra det ene landet til det andre, bodd i flyktningleir og kanskje bare gått to eller tre år på skolen, sier Sanner videre, og mener nettopp de store individuelle forskjellene må få konsekvenser for opplegget flyktningene møter.

Sanksjoner

Hvis flyktningen eller innvandreren ikke følger opp integreringskontrakten kommer ikke staten med noen sanksjoner utover det Erna Solberg gikk ut med i VG rett etter sommeren.

Hvis flyktningen ikke får jobb på grunn av manglende norskkunnskaper, mister man rettigheten til sosialhjelp med mindre man setter seg på skolebenken.

Sanner trekker også fram at man får trekk i utbetalingen på 2G i året - om lag 200.000 kroner - hvis man ikke møter opp på introduksjonsprogrammet. Men det er ikke noe nytt.

- Kontrakten handler om at den enkelte flyktning får et eierskap og forpliktelser. Hvis du har fått et foreldreveilederkurs, blir det for eksempel tydeliggjort at i Norge stiller man på foreldremøter.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media