Regjeringen må reagere

Denne sommeren har vi fått en interessant og nødvendig debatt, bl.a. i Dagbladet, om den såkalte bokbransjeavtalen, eller bransjeavtalen for bokomsetning. Det er på høy tid at en offentlig debatt om denne avtalens eksistensberettigelse kommer i gang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men det er synd at den ikke kom i gang før et av de mest ventelige utslag av en slik avtale kom. For da forleggerne Aschehoug og Gyldendal kjøpte seg inn i bokhandlerkjeden Libris, sprakk den interne idyllen mellom forleggerne, og først på dette stadiet kom motargumentene mot avtalen frem, bl.a. fra Cappelens direktør Sindre Guldvog. Siden har også arbeids- og administrasjonsminister Laila Dåvøy uttalt at det nå er grunn til å se nærmere på hele avtalens eksistensberettigelse.

Dette er positivt. Fremskrittspartiets stortingsgruppe vil ønske alle sammen velkommen etter. Vi så allerede den gang da avtalen ble inngått at dette ville bære galt av sted. Derfor satte vi stor pris på at Konkurransetilsynet i sitt vedtak, V98-103, krevde at deler av avtalen måtte oppheves. Like stor var skuffelsen da Arbeids- og administrasjonsdepartementet, som klageinstans, opphevet Konkurransetilsynets vedtak, slik at avtalen kunne gjennomføres i den form som den var avtalt.

En fortsettelse av avtalen ville hindre en fri konkurranse på bl.a. skole-, fag- og lærebøker. Derfor fremmet Fremskrittspartiet et såkalt dokument 8-forslag i Stortinget i vårsesjonen hvor vi foreslår at Stortinget skal be Regjeringen om å endre sitt vedtak, slik at Konkurransetilsynets vedtak blir opprettholdt.

Ingen av de ovennevnte personene uttalte seg da positivt om dette forslaget. Vi ser derfor frem med spenning til Stortingets behandling av dette forslaget til høsten.



Inngrep


Bokbransjeavtalen er et inngrep i den frie konkurransen. Når utgivere og selgere av bøker går sammen om å kontrollere markedet, så gjøres dette ikke fordi man ønsker å ivareta kundenes beste. Avtaler av denne art blir inngått fordi man ønsker å kontrollere markedet og sikre seg selv en størst mulig andel av de inntekter som bokmarkedet kan gi. Konkurransehemmende avtaler går alltid ut over den svakeste parten i markedet, nemlig kunden. I skolebokmarkedet er det elevene, deres foreldre og kommunene som er kundene. En konkurransebegrensende avtale på dette markedet vil føre til at mange familier og kommuner vil bli ilagt vesentlig høyere utgifter ved innkjøp av skolebøker enn det de ville ha blitt dersom markedet var fritt. De fleste av landets familier og kommuner har utfordringer nok ellers av økonomisk art, derfor bør de bli spart for alle unødvendige ekstraregninger om mulig.
En fortsatt bransjeavtale vil innebære at disse blir pålagt en urimelig høy ekstrakostnad {ndash} i et skoleverk som er forutsatt å være gratis. Dette kan ikke være i samfunnets interesse. Mange familier og kommuner sliter tungt med store utgifter til skolebøker. For å få denne kostnaden ned må man se på flere tiltak. Opphevelse av bokbransjeavtalen vil være et av de viktigste tiltakene. For Fremskrittspartiet er det fullstendig uakseptabelt at landets familier og kommuner er med på å holde liv i en bransje som kan synes å være overetablert.



Uheldig


Det er derfor min påstand at en fortsettelse av bokbransjeavtalen er særdeles uheldig sett både i utdanningspolitisk, familiepolitisk og kommunalpolitisk perspektiv. Det er uforståelig at Regjeringen kan forsvare en slik politikk.
Det er meget beklagelig at Regjeringen griper inn mot Konkurransetilsynets vedtak. Ved å gjøre det svekker den Konkurransetilsynets stilling i samfunnet som et uavhengig organ som skal sikre at alle spilleregler i markedet blir fulgt, til det beste for kundene i bokmarkedet. Her skuffet Regjeringen. Men nå kan det altså synes som om bransjeavtalen allerede har blitt overmoden i sommervarmen og at uhumskhetene i den har begynt å komme ut. Men nøkkelen til et friere bokmarked hvor det er kundene som bestemmer, den sitter arbeids- og administrasjonsminister Laila Dåvøy med. Spørsmålet blir om hun ønsker å gjøre noe med det?