FORNØYD: Barneombud Anne LIndboe er stort sett fornøyd med regjeringens endringer i opplæringsloven.  Foto: Berit Roald / NTB scanpix
FORNØYD: Barneombud Anne LIndboe er stort sett fornøyd med regjeringens endringer i opplæringsloven.  Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Presenterte lovforslag

Regjeringen mobbelov får skryt: - Det virker som om bagatelliseringens tid er forbi

Regjeringen lovfester nulltoleranse for mobbing. 

(Dagbladet): I høringsrunden ble kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sine forslag til endringer i opplæringsloven slaktet av flere viktige aktører, deriblant Barneombudet.

Når han og statsminister Erna Solberg (H) i dag la fram den nye mobbeloven, er store deler av kritikken tatt til følge.

- I dag foreslår vi et lovverk som skal sikre at rettighetene til de som mobbes styrkes. Regelverket skal bli et mer effektivt virkemiddel mot mobbing og et dårlig skolemiljø, sa statsministeren da de nye reglene ble presentert.

Oslo 20140805. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen besøkte Sommerskolen i Oslo på Tøyen tirsdag. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

Lovforslaget som ble presentert i dag lener seg på anbefalingene fra det såkalte Djupedalutvalget som ble nedsatt av de rødgrønne.

I de nye reglene tar regjeringen blant annet til orde for at skoler som ikke hjelper barn som mobbes, skal kunne ilegges dagbøter fra Fylkesmannen.

Mobbesaken

Samtidig inneholder de nye reglene en forsterket aktivitetsplikt for skolene - hvor alle som arbeider på skolen forpliktes til å følge med, varsle, og gripe inn overfor mobbing og krenkelser.

De nye reglene krever også at en skole som setter inn tiltak for å forhindre mobbing, også skal lage en plan over hvordan tiltakene skal gjennomføres.

Hovedinnvendringen mot forslaget som ble sendt på høring i fjor høst, var at de foreslåtte endringene ikke tok barn på alvor.

Barneombudet reagerte blant annet på at regjeringen la opp til at barnets subjektive opplevelser av mobbing ble mindre verdt, til fordel for lærernes oppfatning av saken.

Nå er de uheldige formuleringene Barneombudet reagerte på luket ut.

- Vi har gjort dels betydelige endringer i det vi la fram for å oppklare uklarheter og sikre at det er et regelverk som er klart og tydelig nok, og som tar utgangspunkt i at barna som mobbes og foreldrene dere skal beskyttes, sier Røe Isaksen.

- Hva skjedde med det dere la ut på høring?

- Det var mye bra som ble lagt ut på høring, men poenget med å gjøre det, var å få noen til å se det utenfra. Jeg har aldri ment at det ikke var barnas subjektive opplevelse som skulle legges til grunn, men poenget til Barneombudet er at det kunne forstås på den måten. Da måtte vi rette opp i det, for det er ikke noen tvil om at det er elevens subjektive oppfattelse som skal ligge til grunn, sier kunnskapsministeren til Dagbladet.

Tretrinnsrakett

Han var samtidig tydelig på at man ikke kan vedta seg bort fra mobbing - og at reglene bare var en av tre deler i regjeringens antimobbearbeid.

I tillegg kommer en satsing på kompetanseheving i skolen og bedre støtte og veiledning til foreldre og barn som mobbes.

- Man har tidligere jobbet veldig stykkvis og delt. Det har vært et tiltak her, og en kampanje der. Det nye vi gjør nå, er at vi jobber på alle fronter, med både kunnskap på skolen, oppfølging av elever og foreldre, samtidig, sier Røe Isaksen.

- Du er blitt kritisert for å være treig med å få mobbetiltakene ut i livet?

- Vi kunne gjort dette mye tidligere, hvis det ikke hadde vært et Djupedal-utvalg, men da hadde litt av poenget vært borte. Så var det også meningen at vi skulle komme en måned tidligere med dette, og grunnen til at det først kommer nå, er at jeg så at det her er så mange gode, vektige innspill i høringsrunden. Vi kunne ikke leve med usikkerhet på dette området. Da var det viktigere at regelverket ble godt enn at det kom raskt.

Fornøyd

Barneombud Anne Lindboe glad for endringene som nå er foreslått.

Reglene skal behandles i Stortinget, og - når det ventelig går gjennom - innføres i norske skoler allerede til høsten.

- Jeg vil si at dette er et godt lovforslag og at det virker som om at bagatelliseringens tid nå er slutt. Det er ting i dette lovforslaget som vi har jobbet lenge for, og som nå er tatt inn i lovverket. Nå håper jeg elevene og foreldre som nå har gått i årevis og følt at de ikke får hjelp, får det, sier hun.

- Hva er det viktigste i lovforslaget?

- Det ene er en helt tydelig nulltoleranse mot mobbing, og at dette nå er lagt inn i lovverket. Så er jeg også veldig glad for at det er barnets subjektive oppfatning som nå legges til grunn, sier hun.

Samtidig er hun fortsatt kritisk til at Fylkesmannen fortsatt skal være klageinstans, og at det ikke opprettes en nasjonal klagemyndighet slik det er i Sverige.

- Vi mener det er store svakheter i klagesystemet slik det er i dag, og er skeptiske til om Fylkesmannen klarer å ivareta rollen som en barnevennlig og god klageinstans, så vi kommer til å følge med med argusøyne, sier hun.

– Lovforslaget burde også gitt rom for å pålegge kommuner å gi elever den støtten og hjelpen som er nødvendig for å ta igjen tapt undervisning. Hadde vi fått inn disse to punktene også, hadde vi jublet.