Regjeringen senker el-avgiften

Sarpsborg: Regjeringen setter ned el-avgiften med 1 øre per kilowattime med virkning fra 1. juli. Dette utgjør en reduksjon på nesten 9 prosent.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Samtidig varsler statsminister Jens Stoltenberg ytterligere reduksjoner på neste års statsbudsjett. Han ville torsdag ikke konkretisere disse reduksjonene, men sa at de ville bli på minst 1 øre per kilowattime.

Med reduksjonen fra 1. juli kommer avgiften ned på samme nivå som regjeringen foreslå i sitt opprinnelige budsjettforslag for i år. Budsjettforliket med sentrumspartiene førte imidlertid til at avgiftene ble økt.

En reduksjon på 1 prosent gir staten 130 millioner kroner i reduserte inntekter i år.

Nei til gradering

Stoltenberg sa at regjeringen nøye hadde vurdert en ordning med graderte avgifter der folk betaler etter hvor mye strøm de bruker. Høyt forbruk vil etter en slik ordning føre til høyere avgifter.

- Vi kom til at en slik ordning vil slå svært urettferdig ut. Blant annet vil folk med hyttepalasser slippe avgift selv om de bruker mye strøm noen dager i året. Barnefamilier som derimot er avhengig av strøm til oppvarming, vil måtte betale høye avgifter. - Derfor er en slik ordning uaktuell. I tillegg vil gradert avgift føre til store kontrollproblemer og stort byråkrati, fastslo Stoltenberg.

Ikke bare avgiftene


Statsministeren sa på en pressekonferanse i Sarpsborg at de høye strømprisene ikke skyldes avgiftene alene.

- Forutsetningene er vesentlig endret siden el-avgiften ble vedtatt i fjor. Da hadde vi historisk lave kraftpriser. I løpet av et år er prisene nesten fordoblet.

- Dette skyldes ikke avgiftene, men kraftunderskudd og høy pris på importert kraft. Vi bruker mer kraft enn vi produserer. Derfor må vi finne andre måter å skaffe til veie kraft på, sa Stoltenberg.

Kraften vil regjeringen skaffe til veie ved å bygge ut miljøvennlig norsk energiforsyning. Dette skal skje ved at det åpnes for å bruke gass til kraftproduksjon. Produksjonen skal ifølge Stoltenberg skje med den best mulig tilgjengelige teknologi slik at gassproduksjonen blir forurensningsfri.

Et annet virkemiddel er energiøkonomisering. Fra 1. januar 2002 blir det opprettet et nytt selskap for energiøkonomisering med base i Trondheim.

Selskapet skal blant annet fordele mer enn 500 millioner kroner årlig i støtte til enøk-tiltak.

I tillegg vil det bli fastsatt forskrifter med sikte på å redusere overføringskostnadene fra neste år, noe som kan bidra til lavere forbrukspriser.

Vil rydde opp


Den siste tiden har det kommet forslag om nedsettelse av avgifter og om en opprydning i avgiftsjungelen fra sentrale politikere fra statsministerens eget parti. Torsdag lovet han at partiet vil rydde opp i og forenkle avgiftssystemet.

- Men dette må gjøres innenfor forsvarlige økonomiske rammer. Vi må sikre at vi har penger i kassa, sa han.

Statsministeren avviste at Ap er et avgiftsparti, og benyttet anledningen til å minne om hva Høyre gjorde sist partiet satt i regjering.

- Sist Høyre hadde regjeringsmakt økte både boligskatten og bensinavgiften. Nå er bensinavgiften redusert. Det samme er dieselavgiften og matmomsen er halvert. Ap foreslo også å redusere alkoholavgiften med 17 prosent i sitt budsjettforslag, men ble nedstemt i Stortinget. I tillegg har vi avskaffet en rekke såkalte «tulleavgifter» som avgift på marsipanlokk og småpakker, sa statsministeren.

(NYB-Svein Kristoffersen)