HEROINBEHANDLING:  På studietur i Sveits i mars, fikk helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fordype seg i erfaringer som er gjort med heroinassistert behandling. Det fikk ministeren til å åpne for at det samme kunne prøves ut i Norge. Foto: Jacques Hvistendahl
HEROINBEHANDLING: På studietur i Sveits i mars, fikk helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fordype seg i erfaringer som er gjort med heroinassistert behandling. Det fikk ministeren til å åpne for at det samme kunne prøves ut i Norge. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Regjeringen sier nei til heroin i behandling

Dette framgår av en stortingsmelding om ruspolitikk som ble lagt fram fredag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Kunnskapsgrunnlaget er for svakt, og vi vil derfor ikke innføre en slik prøveordning nå. Men vi følger utviklingen internasjonalt nøye, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).

Fem av ni medlemmer i Stoltenberg-utvalget foreslo en tidsbegrenset forsøksprosjekt med blant annet bruk av heroin i såkalt legemiddelassistert behandling.

Men dette vakte til dels sterkt reaksjoner under høringsrunden, og flertallet av høringsinstansene gikk imot. Regjeringen retter seg etter det signalet.

Selv har helseministeren langt på vei snudd i spørsmålet. På samme måte som tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen ble positiv til herionassistert behandling etter en studietur til Sveits, åpnet Strøm-Erichsen for det samme etter et besøk i Zürich i mars i år.

Strøm-Erichsen sier ellers det er første gang det legges fram en helhetlig stortingsmelding som omfatter alkohol, narkotika og doping.

Regjeringen har identifisert fem satsingsområder: Forebygging, innsats mot passiv drikking, hjelp til tungt avhengige for å få ned overdosedødsfall, samhandling mellom ulike tjenester og økt kompetanse.

- Norsk rusmiddelpolitikk virker. Forbruket av alkohol og narkotika er lavt sammenlignet ned andre land. Samtidig ser vi med uro på at forbruket av alkohol øker og at overdosedødsfallene er for mange. Rusmidler er ikke bare skadelige for brukeren selv, men går i stor grad ut over andre, første og fremst ektefelle og barn. Der er dette vi kaller passiv drikking, sier helseministeren.

(NTB/Dagbladet)