MISNØYE: Flyktninger demonstrerer over dårlige forhold i flyktningleiren Moria i den greske byen Mytilene. De kan verken jobbe eller gå på skole mens de venter - og håper - på å starte en ny framtid et sted i Europa. Foto:  Claire Thomas / Anadolu Agency / Scanpix
MISNØYE: Flyktninger demonstrerer over dårlige forhold i flyktningleiren Moria i den greske byen Mytilene. De kan verken jobbe eller gå på skole mens de venter - og håper - på å starte en ny framtid et sted i Europa. Foto:  Claire Thomas / Anadolu Agency / ScanpixVis mer

FLYKTNING-KRISA:

- Regjeringen sier vi må «hjelpe folk der de er»: Men titusener er her, og må få hjelp nå

De greske øyene er fremdeles fulle av flyktninger. Leveforholdene er elendige, og flere hundre flyktninger ankommer Hellas med båt, hver uke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I fjor høst ble EU og Tyrkia enige om en flyktningavtale. Her påtok EU-land relokalisere 160 000 flyktninger fra Hellas og Italia. Dette for å avlaste de to landene, som får inn langt flere flyktninger og migranter enn lenger nord i Europa, på grunn av sin beliggenhet ved Middelhavet får flest flyktninger. Men arbeidet med å fordele flyktningene tar tid.

Av de lovede 160 000 menneskene, har europeiske land hittil tatt imot 8796 flyktninger, ifølge International Organization for Migration (IOM). Dette tilsvarer bare fem prosent av hva Europa har lovet å bidra med.

- Ikke ønsket effekt

Hittil i år har 178 802 personer ankommet Italia og 175 909 mennesker nådd Hellas, ifølge IOM. Langt færre enn toppåret 2015, men likevel langt over hva Norge og andre EU-land opplever.

- På europeisk nivå har ikke ordningen fått den effekten man ønsket, og vi vil følge med på utviklingen i dette arbeidet, og se hen til hva andre land bidrar med når vi utarbeider våre planer fremover, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen til Dagbladet.

ELENDIGE FORHOLD: Leger uten grensers feltarbeider Jack Herheim har akkurat vært på den greske øya Lesvos. - Forholdene er elendige og folk frustrerte, forteller han. Foto: Leger uten grenser
ELENDIGE FORHOLD: Leger uten grensers feltarbeider Jack Herheim har akkurat vært på den greske øya Lesvos. - Forholdene er elendige og folk frustrerte, forteller han. Foto: Leger uten grenser Vis mer

For Norges del har det «tatt noe tid å komme i gang med selve relokaliseringen».

- Dette skyldes at vi måtte bli enige om de nødvendige bilaterale ordningene med Hellas og Italia, og finne gode og pålitelige rutiner for å håndtere sakene, herunder de sikkerhetsmessige aspektene. Dette er nå på plass, og vi er i god gang med å relokalisere personer til Norge, sier Brein-Karlsen.

160 flere til Norge i år

Norge har hittil i år hentet 100 personer til Norge, og skal totalt relokalisere 1500.

- Det er ventet en charter med 160 personer fra Italia før jul. Vi kan altså vente at om lag 260 søkere blir overført til Norge i år. De resterende plassene som gjøres tilgjengelig for relokalisering i 2016 vil mest sannsynlig fylles i begynnelsen av 2017, i tillegg til de 750 plassene som etter planen skal meldes til neste år, ifølge statssekretæren i Justisdepartementet.

Stemning på kokepunktet

KUMMERLIGE KÅR: En flyktning står i det som er restene av utbrente telt etter at et gassapparat eksploderte i november. En bestemor og barnebarnet døde, mens flere ble skadd. - Forholdene i leiren er elendige, sier Leger uten grensers mann, Jack Herheim. Foto: Petros Tsamkakis/Intimenews / Reuters / Scanpix 
KUMMERLIGE KÅR: En flyktning står i det som er restene av utbrente telt etter at et gassapparat eksploderte i november. En bestemor og barnebarnet døde, mens flere ble skadd. - Forholdene i leiren er elendige, sier Leger uten grensers mann, Jack Herheim. Foto: Petros Tsamkakis/Intimenews / Reuters / Scanpix  Vis mer

På de greske øyene kommer det ifølge IOM 350 til 400 flyktninger og migranter hver måned.

- Det er fremdeles mange, men likevel langt færre enn fjoråret, da det kom 200 000 mennesker per måned. Så situasjonen er bedre enn i fjor. Samtidig er trykket på Hellas og Italia fremdeles stort, sier Christine Nikolaidou, IOMs kvinne i Hellas.

Leger uten grensers Jack Herheim har nylig vært på Lesvos, og karakteriserer stemningen blant de rundt 6000 flyktningene på øya som «på kokepunktet».

- Jeg har jobbet på Lesvos i lang tid. Forholdene er under enhver kritikk, og blir verre og verre. Flyktningene er fanget i overfylte leire, og frustrasjonen er stor, forteller Jack Herheim, feltarbeider.

Venter og fryser

Mye av grunnen til at folk er så frustrerte, er at de føler at ikke noe skjer. Mange har vært månedsvis på de greske øyene, hvor de verken får jobbe eller gå på skole.

- Familier bor tett i tett i bittesmå og telt, direkte på bakken. Her er smittsomme sykdommer og folk har ikke tilgang til helsetjenester og barn får ikke gå på skole. Forholdene er uholdbare og under enhver kritikk, sier Herheim og fortsetter:

- Listhaug sier at vi må hjelpe flyktningene «der de er», men titusener er i Europa nå, og de mangler det meste sier han.

LEIR I BRANN: Flere personer døde da en brann brøt ut i Moria-leiren på Lesvos da et kokeapparat eksploderte i forrige måned. Foto: Epa / Scanpix 
LEIR I BRANN: Flere personer døde da en brann brøt ut i Moria-leiren på Lesvos da et kokeapparat eksploderte i forrige måned. Foto: Epa / Scanpix  Vis mer

Bestemor og barnebarn drept

Moria-leiren på Lesvos er laget for å kunne huse 2000 personer, men i dag bor 5000 mennesker her, ifølge Herheim.

- Jeg er opptatt av at folk skal få vite at forholdene på de greske øyene er elendige, og at folk lider, sier han.

I slutten av november døde en eldre kurdisk dame og barnebarnet hennes, da et kokegass-apparat eksploderte i flyktningleiren Moria på Lesvos. Som igjen førte til at de rundt 6000 flyktningene og migrantene er enda mer frustrert.