Regjeringen tar ansvar, Stoltenberg

Jens Stoltenberg legger i sitt innlegg i Dagbladet 9. juli ansvaret for den økte renten på Regjeringen. Han virker svært misfornøyd med at Regjeringen har kuttet skattene for personer og bedrifter med over 13 mrd. kroner, og har i andre sammenhenger hevdet at Arbeiderpartiets alternative forslag til revidert budsjett ville ha redusert sannsynligheten for en renteøkning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ifølge Stoltenberg løper Regjeringen fra ansvaret for utviklingen i norsk økonomi. Dette er ikke riktig. Men i likhet med Norges Bank har jeg pekt på lønnsoppgjøret som hovedårsak til renteøkningen i juli.

Etter at Samarbeidsregjeringens budsjett ble vedtatt i fjor høst, ble renten redusert med 0,5 prosentpoeng. Etter vårens ekspansive lønnsoppgjør har Norges Bank nå valgt å reversere denne rentereduksjonen. Regjeringen har, sammen med Stortinget, ansvaret for budsjettpolitikken, mens det er partene i arbeidslivet som har ansvaret for lønnsoppgjørene. Stoltenberg peker selv på at lønnsoppgjøret ble dyrere enn forventet.

Utidig

Stoltenberg hevder at Regjeringen med sitt forslag til revidert budsjett legger opp til å bruke utidig mye oljepenger og antyder at han helst vil heve skattene slik at skattenivået i Norge igjen havner i verdenstoppen. Han hevder at Arbeiderpartiets forslag til revidert budsjett ville ha redusert sannsynligheten for en økt rente. Jeg er ikke enig i noen av delene. Regjeringen la fram et forslag til revidert budsjett som var i tråd med retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien. Disse retningslinjene er det bred enighet om i Stortinget. Samtidig har vi rettet bruken av oljeinntektene inn mot å redusere skatter og avgifter slik at vekstevnen i økonomien styrkes og folk i større grad selv kan disponere sine inntekter. I år reduseres skatter og avgifter med over 13 mrd. kroner. Ap's reviderte budsjett var i hovedsak basert på å utsette nødvendige investeringer i Forsvaret fra i år til neste år. Regninger forsvinner som kjent ikke bare fordi man legger dem i en skuff. Det er vanskelig å se at forslaget til omprioriteringer fra Arbeiderpartiet samlet sett skilte seg vesentlig fra Regjeringens når det gjelder impulsen på den samlende økonomiske aktiviteten.

Ansvarlig

I tillegg vedtok Arbeiderpartiet, sammen med andre opposisjonspartier på Stortinget, å øke offentlig utgifter med fire- fem mrd. kroner utenom ordinær budsjettbehandling og uten å bry seg med en nærmere utredning. Regjeringen ønsker også å satse på barnehagene, men måtte avfinne seg med at stortingsflertallet ikke hadde tid til å komme fram til et ansvarlig og gjennomtenkt opplegg for denne satsingen.

Vi vil i framtiden ha færre industriarbeidsplasser enn i dag. Dette er en utvikling som har pågått i flere tiår i de fleste industrialiserte land. Det skyldes at vi, etter hvert som vi har blitt rikere, har etterspurt flere tjenester. Arbeidskraft har således blitt overført fra industriproduksjon til tjenesteproduksjon. Samtidig har industrien blitt stadig mer produktiv. Uansett utvikling i oljeinntekter vil imidlertid vår framtidige velferd fortsatt avhenge av at vi har et konkurransedyktig næringsliv. Vi må derfor legge til rette for at konkurranseutsatte bedrifter har gode levekår. Viktige bidrag vil være å redusere skattene, slik Regjeringen nå gjør med over 30 mrd. kroner i denne stortingsperioden, og sikre en gradvis og forutsigbar innfasing av oljeinntektene, i tråd med den vedtatte handlingsregelen for bruk av oljeinntekter.

Forrykke

Dessverre, som Stoltenberg selv peker på, forrykket lønnsoppgjørene noe av balansen i økonomien. Derfor betaler vi nå med økt rente. Som finansminister vil jeg bidra med mitt - det vil si stramme budsjetter, skattereduksjoner og reformer som øker tilgangen på arbeidskraft. Budsjettet for 2003, som legges fram i oktober, vil være stramt og godt tilpasset den økonomiske situasjonen. Lavere skatter og avgifter gir dessuten økt kjøpekraft og bør således legge til rette for mer moderate lønnsoppgjør framover. Hvis andre parter, både på Stortinget og i arbeidslivet, også tar sitt ansvar, kan presset mot renten dempes.