VIL STANSE OFFENTLIG STØTTE: Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken synes det er mange gode grunner til å stanse offentlig støtte til de som bortfører norske barn til utlandet. Foto: Hans Arne Vedlog/ Dagbladet
VIL STANSE OFFENTLIG STØTTE: Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken synes det er mange gode grunner til å stanse offentlig støtte til de som bortfører norske barn til utlandet. Foto: Hans Arne Vedlog/ DagbladetVis mer

- Regjeringen tar på seg æren for Frp-forslag om bortføring

To ganger har regjeringen stemt ned forslag om å kutte pengestøtten til bortførere. Nå vil de fremme lovforslag om det samme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Stortingsrepresentant og medlem av Justiskomiteen, Hans Frode Asmyhr (Frp), er ikke imponert over regjeringens innsats for bortførte barn. Når han ser Dagbladets artikkel hvor barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) utgreier om regjeringens lovforslag om å stanse offentlig pengestøtte til bortførere, blir han i harnisk.

- Dette lovforslaget har Frp framstilt for Stortinget to ganger tidligere. Begge gangene stemte regjeringen ned forslagene, sier Asmyhr.

Dagbladet får se dokumentene som viser at forslagene ble nedstemt.

- Har de ombestemt seg? - Ble forslagene nedstemt fordi Frp fremmet dem, eller har regjeringen ombestemt seg på dette området? Det kan virke som at regjeringen vil ta på seg æren for Frps forslag, sier Asmyhr.

11. februar 2009 fremmet Fremskrittspartiet forslag om å stanse offentlige ytelser til bortførere. Forslaget ble nedstem. 3.mars 2010 fremmet Frp dette forslaget på nytt, men ble nedstemt nok en gang. 

- Dersom barne- og likestillingsdepartementet velger å fremme dette forslaget, vil vi stemme for, sier Asmyhr.

KRITISERER: Stortingsrepresentant og medlem av Justiskomiteen, Hans Frode Asmyhr (Frp), er ikke imponert over regjeringens innsats for bortførte barn. Foto: Fremskrittspartiet
KRITISERER: Stortingsrepresentant og medlem av Justiskomiteen, Hans Frode Asmyhr (Frp), er ikke imponert over regjeringens innsats for bortførte barn. Foto: Fremskrittspartiet Vis mer

Barne- og likestillingsdepartementet hadde ikke anledning til å svare på denne kritikken i dag.

Tror på raskere tilbakeføring Statssekretær i Justisdepartementet, Astri Aas-Hansen (Ap), mener stans i offentlige midler til bortførere vil kunne framskynde en tilbakeføring av ulovlig bortførte barn. Hun mener også dette vil ha en forebyggende effekt, på lik linje med lovforslaget om strengere straffer til bortførere, som Dagbladet skrev om i går.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når to foreldre har lik omsorg for barnet og den ene av dem stikker av til utlandet, blir den andre krevd for barnebidrag.

- Selv om den forelderen som sitter igjen ønsker å være sammen med barna, får han ikke se dem og blir samtidig sittende igjen med regningen ettersom han ikke har kontakt med sine barn. Dette synes vi er helt urimelig, sier Kjell Schevig, leder for Bortført.no, foreningen for foreldre med bortførte barn.

Han peker også på at kvinner som bortfører barn kan få oppjustert bidragene sine i utlandet, slik at de får høyere bidrag enn det mødre i Norge har krav på.

- Dette har jeg personlig opplevd da min datter ble bortført. Tysk rett har bestemt at jeg må betale over det dobbelte i bidrag i forhold til det jeg skulle betalt i barnebidrag i Norge, forteller han.

Lovforslag på høring Lysbakken vil også ha en slutt på at bortførere får barnebidrag fra forelderen som blir igjen.

STØTTER LOVFORSLAGET: Statssekretør Astri Aas-Hansen (Ap) tror bortførte barn kan komme raskere tilbake til Norge dersom foreldrene som borfører dem ikke får offentlige støtte mens barnet er i utlandet. Foto: Justisdepartementet
STØTTER LOVFORSLAGET: Statssekretør Astri Aas-Hansen (Ap) tror bortførte barn kan komme raskere tilbake til Norge dersom foreldrene som borfører dem ikke får offentlige støtte mens barnet er i utlandet. Foto: Justisdepartementet Vis mer

- Vi tror det vil bli færre bortføringer dersom vi stanser offentlige støtte og barnebidrag til dem som bortfører norske barn til utlandet, sier Lysbakken.

I samarbeid med arbeidsdepartementet sendte barne- og likestillingsdepartementet i fjor sommer dette lovforslaget på høring.

- Vi har fått bred støtte fra ulike høringsinstanser, men vi har også fått noen innvendinger fra Senter for menneskerettigheter, sier Lysbakken.

- Kan stride mot FN-konvensjonen Elin Saga Kjørholt, leder av Nasjonal institusjon for menneskrettigheter (som er en del av Senter for menneskerettigheter), mener stans i offentlig støtte kan føre til at enkelte av de bortførte barna får en forverret situasjon.

- Vi mener lovforslaget kan bryte flere av Norges internasjonale menneskerettighets-forpliktelser, deriblant FN-konvensjonen om sosiale og økonomiske rettigheter, sier Saga Kjørholt.

Senter for menneskerettigheter mener lovforslaget er fundamentert i en slett faglig utredning, særlig når det gjelder hensynet til menneskerettighetene. Saga Kjørholt peker blant annet på at lovforslaget kun er tenkt å gjelde foreldre som bortfører barn til utlandet.

- Bortføringer innenfor landets grenser er like alvorlig. Dersom tilbaketrekking av trygdeytelser bare skal skje for visse grupper, kan det oppfattes som vilkårlig behandling hvilket er i strid med menneskerettsprinsippene, sier Saga Kjørholt.