SÅRBAR NATUR: Revene er tusenvis av år gamle, vokser med noen få millimeter i året og er skjøre som porselen. Foto: Havforskningsinstituttet.
SÅRBAR NATUR: Revene er tusenvis av år gamle, vokser med noen få millimeter i året og er skjøre som porselen. Foto: Havforskningsinstituttet.Vis mer

Regjeringen tillater oljeleting ved fredet korallrev

Flere tusen år gamle og skjøre som porselen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Olje- og energidirektoratet har tildelt lisens for leteboring til Aker Exploration - midt i et verneområdet for det fredede korallrevet Sularevet, utenfor kysten av Trøndelag.

- Vi la ved en tilfeldighet et kart over oljeblokkene over kartet over korallrev og så sammenfallet. Saken har ikke vært oppe til offentlig debatt og vi er sjokkerte, sier Truls Gulowsen i Greenpeace til Dagbladet.no.

Heller ikke korallforsker Jan Helge Fosså ved Havforskningsinstituttet hadde hørt noe om tillatelsen før den ble gitt.

- Unikt i verden
- Dette revet har noen av de størst og flotteste dyphavskorallene som finnes i verden og har et stort biologisk mangfold. Norge har internasjonalt ansvar for dette revet, sier Fosså til Dagbladet.no.

Fosså har jobbet med korallrev i ti år.

- Er det ett eneste rev i verden som skulle vært totalfredet mot både både skadelig fiske og oljevirksomhet, så er det Sularevet. Det er unikt i verdenssammenheng, sier Fosså.

Allerede vernet
Koraller er svært sensitive og kan knuses som porselen dersom de utsettes for støt. Miljøgifter og annen forurensing kan påføre det rike livet rundt revet stor skade.

- Det skal bores noen hundre meter unna. Under vann er ikke det langt, partikler og gifter flyter lett i vannet, sier Fosså.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sularevet, som ligger på mellom 280 til 300 meter under havoverflaten, ble vernet for bunntråling i 1999 som Norges og verdens første fredede kaldtvannskorallrev. Norske myndigheter har nominert det som internasjonalt OSPAR-verneområde.

Forenklet ordning
Gulowsen er sterkt kritisk til at Olje- og energidepartementet har tildelt konsesjonen - uten å ta hensyn til Statens forurensingstilsyn, som fraråder leting etter olje i området.

Aker Exploration ble tildelt lisensen i februar i fjor gjennom såkalt TFO, en forenklet ordning som gjør det lettere å drive prøveboring innimellom eksisterende felt.

RIKT OG UNIKT: Et sjøtre og medusahode. Foto: Havforskningsinstituttet
RIKT OG UNIKT: Et sjøtre og medusahode. Foto: Havforskningsinstituttet Vis mer

Oljeletingen skal starte i løpet av dette året, men Greenpeace mener at statsminister Jens Stoltenberg og olje- og energiminister Terje Riis-Johansen må trekke lisensen tilbake.

- Uakseptabelt
- Dette er fullstendig uakseptabelt. Regjeringen må trekke tilbake lisensen, sier Truls Gulowsen, som mener det har skjedd en saksbehandlingsfeil.

Konsesjonen for den såkalte Møreblokken, der også Sularevet inngår, ble utlyst i 1991, før korallrevene ble oppdaget.

Prøveboringen ble gjennomført av Shell på vegne av Chevron, Statoil og Hydro, men konsesjonen ble lever tilbake igjen fordi de ikke fant olje.

Miljøet ikke vurdert
Til tross for korallfunnet og advarsel fra SFT om konsekvensene, ble feltet innlemmet i TFO-ordningen i 2003 - på bakgrunn av at det hadde vært utlyst tidligere.

Dette skjedde uten nye miljøfaglige vurderinger.

Fosså ved Havforskningsinstituttet savner en debatt om bruk av sårbare marine områder.

- Vi burde ta oss råd til å la noen områder være fri for menneskelige aktiviteter. Oljeindustrien slipper til mange andre steder der det finnes koraller. Jeg savner en diskusjon om dette, sier Fosså til Dagbladet.no.

Frykter havet får dårligere vern
I disse dager jobber regjeringen med den nye Naturmangfoldsloven. Blant de viktigste temaene er om marine miljøer og naturen vi ser rundt oss på land skal få samme beskyttelse.

- Denne saken illustrerer akkurat det vi er redde for, at havet blir et vernefritt område der noen sterke interesser får gjøre akkurat som de vil, sier Gulowsen.

En samlet miljøbevegelse og alle landets ungdomspartier aksjonerte foran slottsplassen i dag for at naturen i havet skal beskyttes på lik linje som naturen på land i den nye loven. Norske havområder utgjør 85 prosent av norsk natur og er hjem for en rekke fiskearter, svamper, koraller og sjøfugl.

- Det er utrolig viktig at vi ikke uthuler prinsippet om vern av sårbar natur. Det er en selvfølge at loven derfor må omfatte hele Norge, ikke bare fastlandet, sier Ove Vanebo, formann i Fremskrittspartiets Ungdom.

HER LIGGER KORALLENE: Sula korallvernområde (rød ramme) slik det er
nedfelt i Korallforskriften fra 1999. De grønne punktene er de hittil registrerte store
korallrevene. Det lilla området er foreslått for leteboring. KART: Havforskningsinstituttet
HER LIGGER KORALLENE: Sula korallvernområde (rød ramme) slik det er nedfelt i Korallforskriften fra 1999. De grønne punktene er de hittil registrerte store korallrevene. Det lilla området er foreslått for leteboring. KART: Havforskningsinstituttet Vis mer

Ikke kartlagt
Store områder er dårlig kartlagt og skader kan oppdages i framtiden - når det er for sent å gjøre noe, frykter kritikerne.

- Biomangfold til havs må få samme beskyttelse som mangfoldet på land. Hav er også natur. De store havområdene må selvsagt også omfattes av Naturmangfoldloven, understreker Christina Ramsøy, leder i Senterungdommen, i en felles pressemelding.

Naturmangfoldsloven må legges fram for Stortinget før påske dersom Stoltenberg II-regjeringen skal rekke å sluttføre arbeidet. Det var Stoltenberg I-regjeringen som nedsatte Biomangfoldlovutvalget.

 SÅRBAR NATUR: Ved koraller som dette, i området rundt Sularevett som er vernet, har Aker Exploration fått tillatelse til prøveboring. Foto: Havforskningsinstituttet.
SÅRBAR NATUR: Ved koraller som dette, i området rundt Sularevett som er vernet, har Aker Exploration fått tillatelse til prøveboring. Foto: Havforskningsinstituttet. Vis mer